tag:blogger.com,1999:blog-66249821235105482582024-02-10T14:32:57.005+01:00Central Asia 2008Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.comBlogger27125tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-2608524383603301912009-06-08T20:43:00.027+02:002020-04-11T11:44:54.355+02:00Kirgisistan, Kasakhstan og London!<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4aExWtSza4dYeekaXXC4cfLhGgJvd9TlpzeuZCPmSN9DwwKzwLq_AEgueP5Q8IebD1h4S-JhK9q2xKM7E-U_vS455l0hNBuFt6KMsNEUB2Ho_oTuuKccloAsOhslL3fgiID7JiaHcDts/s1600-h/DSC_6529.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img alt="" border="0" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5345442314553755378" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4aExWtSza4dYeekaXXC4cfLhGgJvd9TlpzeuZCPmSN9DwwKzwLq_AEgueP5Q8IebD1h4S-JhK9q2xKM7E-U_vS455l0hNBuFt6KMsNEUB2Ho_oTuuKccloAsOhslL3fgiID7JiaHcDts/s320/DSC_6529.jpg" style="cursor: hand; cursor: pointer; float: right; height: 165px; margin: 0 0 10px 10px; width: 320px;" /></a><br />
Kirgisistan var et av de vakreste land på ruten vår. Som nevnt i forrige artikkel, var grensen vi nettopp hadde krysset praktisk talt stengt. Vi kjørte derfor gjennom områder som sjelden er besøkt av turister. Vi fikk se hvordan kirgisere faktisk lever, bor og jobber. Les den spennende avslutningen på turen her!<span class="fullpost"><br /><br /><object height="295" width="480"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/mKowcfFOElo&hl=en&fs=1&rel=0"></param>
<param name="allowFullScreen" value="true"></param>
<param name="allowscriptaccess" value="always"></param>
<embed src="http://www.youtube.com/v/mKowcfFOElo&hl=en&fs=1&rel=0" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="480" height="295"></embed></object><br /><i>NB! Klikk på YouTube-logoen for å se filmen i bedre kvalitet på YouTube.</i><br /><br />Det var nesten ingen biltrafikk, så veiene ble brukt som underlag for å tørke høy. Husene deres så ut som om de var bygget av jord. Det mest populære transportmiddelet så ut til å være esel og hest. Litt lengre opp i fjellet mange, bodde mange kirgisere i «Jurt» – et rundt telt bygget med trekonstruksjon og dekket med skinn. De lever ofte helt uten strøm, og henter vann fra nærmeste kilde. De beiter sauer og hester. Alt dette skapte en atmosfære som minnet oss om at vi befant oss på et veldig fjernt sted.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhd8l5bvboLdCFq1JRjBeEVsJpakBiGFZnVVv9GDVass2o3TgH9zqRHjpJTGlfSkU7wdcPPrQVJtt_Bpj8Xs4JfHbNB1yi4wJcslJKQk1v5_GcLMZ_s3CDtN4ak6KrSwxIQusBnnBs6QZQ/s1600-h/DSC_6206.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhd8l5bvboLdCFq1JRjBeEVsJpakBiGFZnVVv9GDVass2o3TgH9zqRHjpJTGlfSkU7wdcPPrQVJtt_Bpj8Xs4JfHbNB1yi4wJcslJKQk1v5_GcLMZ_s3CDtN4ak6KrSwxIQusBnnBs6QZQ/s400/DSC_6206.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi5PNnBqJf-ybHHeXAq18AsRUH8ICbrqo2KWk9FmxYzdfFfPCJxIO3kiSrNBbcgvYZp8p99vFew0OiR3XE76ZSOtjD66LlMncaPLi0Fwpr4Sfc7329e4gkno2ilCQlyd4MZUAbmQaebYMQ/s1600-h/DSC_6413.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi5PNnBqJf-ybHHeXAq18AsRUH8ICbrqo2KWk9FmxYzdfFfPCJxIO3kiSrNBbcgvYZp8p99vFew0OiR3XE76ZSOtjD66LlMncaPLi0Fwpr4Sfc7329e4gkno2ilCQlyd4MZUAbmQaebYMQ/s400/DSC_6413.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqYIw7RouOb3PVRDeF90p7V2cezVQt7CXAyzlisqXbquOFb7fppG5zNETTrmzqmWMSbuvJNGgBVYwcHoI_wRLvA_dzQf9pzDSZuuT4u-vSkM98mCab2mOFKLhNRrYRUeB7ibvxxiFm8UQ/s1600-h/DSC_6427.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqYIw7RouOb3PVRDeF90p7V2cezVQt7CXAyzlisqXbquOFb7fppG5zNETTrmzqmWMSbuvJNGgBVYwcHoI_wRLvA_dzQf9pzDSZuuT4u-vSkM98mCab2mOFKLhNRrYRUeB7ibvxxiFm8UQ/s400/DSC_6427.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiu_3lQQ0xPf4DKUHbe152RBI-1YgQ2Y8OCEFQW-63iDjGfifrMBdLX1FXSohtgPL5TiVIqbrZLvaM0toxnogs9BtZf6FQqTGWkKSjGPa9MT4ZZU3iwJihMAyfQobxUpMOZgkVRSa-eT5M/s1600-h/DSC_6518.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiu_3lQQ0xPf4DKUHbe152RBI-1YgQ2Y8OCEFQW-63iDjGfifrMBdLX1FXSohtgPL5TiVIqbrZLvaM0toxnogs9BtZf6FQqTGWkKSjGPa9MT4ZZU3iwJihMAyfQobxUpMOZgkVRSa-eT5M/s400/DSC_6518.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSMqjAE7WDp7j96AD0oKx2Ojhb4wCaGcJra3MLyqqhxT2kyy8QjiBGX5BEr3N1CDVinefnJZeUX83APwmhJRfuJdR4ktyfAfGrxWXALUql2V6O77RZ_EIPNDOjdveeyieR-9SSiQuP3Jo/s1600-h/DSC_6664.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSMqjAE7WDp7j96AD0oKx2Ojhb4wCaGcJra3MLyqqhxT2kyy8QjiBGX5BEr3N1CDVinefnJZeUX83APwmhJRfuJdR4ktyfAfGrxWXALUql2V6O77RZ_EIPNDOjdveeyieR-9SSiQuP3Jo/s400/DSC_6664.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEtnvaBcUDDx_-5zoyqcagd580FK-IQ4U5-9ie4QVQgRQol2MnG1vJ7oGhISqj4nGwWsHCkfzK569340yu9UPnKiYhyDe54vlOeKmB4Y7DZO_c40C6oII3p1lYHkHKEr0oXYoNOcoTcso/s1600-h/DSC_6746.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEtnvaBcUDDx_-5zoyqcagd580FK-IQ4U5-9ie4QVQgRQol2MnG1vJ7oGhISqj4nGwWsHCkfzK569340yu9UPnKiYhyDe54vlOeKmB4Y7DZO_c40C6oII3p1lYHkHKEr0oXYoNOcoTcso/s400/DSC_6746.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhE-ynDqUOOxK9LjLm4feITOupGPNA2SK_2_z-MLIjrJn_PsPdo4fY4hd7qUFqMjt9JuHYGdxWsRGv8ZfIurwp4DqZFsjwyV4oKfPg_y5A2DIqzqv59V92IJ6cu3nOA7Pp5OT2QHdbL804/s1600-h/DSC_6824.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhE-ynDqUOOxK9LjLm4feITOupGPNA2SK_2_z-MLIjrJn_PsPdo4fY4hd7qUFqMjt9JuHYGdxWsRGv8ZfIurwp4DqZFsjwyV4oKfPg_y5A2DIqzqv59V92IJ6cu3nOA7Pp5OT2QHdbL804/s400/DSC_6824.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZtvLUPGWZ2w2PVNqqC7J4vylojtfnyBAM7dd_V3xmxtAqRFEovC0S5UE0AghxeyFAc1VmsUf1MYw0gHNGhs3k9sq34ulKCL2RM_ZlejwYN0gYBV87h6g4NAZ68Hd027WVgHDaMTmPvxY/s1600-h/DSC_6852.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZtvLUPGWZ2w2PVNqqC7J4vylojtfnyBAM7dd_V3xmxtAqRFEovC0S5UE0AghxeyFAc1VmsUf1MYw0gHNGhs3k9sq34ulKCL2RM_ZlejwYN0gYBV87h6g4NAZ68Hd027WVgHDaMTmPvxY/s400/DSC_6852.jpg" /></a><br /><br />Da vi hadde kjørt noen kilometer, traff vi et ektepar fra Belgia som syklet i motgående retning. Vi utvekslet litt praktisk informasjon, og ønsket dem lykke til med å krysse den ukrysselige grensen inn til Tadsjikistan.<br /><br />Neste stopp var et liten tettsted med en enkel bensinstasjon. Noen flinke gutter fylte på diesel ved å bruke bøtter. Vi kjøpte også litt mat og suvenirer – kirgisisk vodka og kirgisiske nasjonalluer.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglhUiDfDKqW6cbrv8r3oWt8p9zi0Z_2o6qKBD3rOmIgZgGERArek-ECoMxHor1CUkpUfa72uLdvUVhkLxDhMq2yVnCkessFuOuJ9gRo-Q-Nv4QKgsmOsrscQPwUCkSUhkfB0jZah7YAu8/s1600-h/DSC_6270.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglhUiDfDKqW6cbrv8r3oWt8p9zi0Z_2o6qKBD3rOmIgZgGERArek-ECoMxHor1CUkpUfa72uLdvUVhkLxDhMq2yVnCkessFuOuJ9gRo-Q-Nv4QKgsmOsrscQPwUCkSUhkfB0jZah7YAu8/s400/DSC_6270.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjr1-EqbUceW2o7gQCMWeaIzBaGGP5UskOdoA1k0zEuToo5e5HF7V2_dYct7FQsEa2fHZXjsne_iXujleHZ1Flb0kJvGUtELKoeo5mvvqBnJWMvl-BZfYyW8jPsnRGGjEjrwk3F_2dZLMo/s1600-h/DSC_6334.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjr1-EqbUceW2o7gQCMWeaIzBaGGP5UskOdoA1k0zEuToo5e5HF7V2_dYct7FQsEa2fHZXjsne_iXujleHZ1Flb0kJvGUtELKoeo5mvvqBnJWMvl-BZfYyW8jPsnRGGjEjrwk3F_2dZLMo/s400/DSC_6334.jpg" /></a><br /><br />Noen kilometer senere ble vi stoppet ved en militærpost. Soldatene ville virke seriøse og viktige, men for oss virket de nysgjerrige og helt fortapte. De sa at vi måtte melde oss for registrering på en militærstasjon i Osh, ellers ville vi bli etterlyst. Etter hvert ble de mer interessert i mobiltelefonene og telefonnumrene våre. Se film her:<br /><br /><object height="344" width="425"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/EzmxuSX5Q2Q&hl=en&fs=1&rel=0"><param name="allowFullScreen" value="true"><param name="allowscriptaccess" value="always"><embed src="http://www.youtube.com/v/EzmxuSX5Q2Q&hl=en&fs=1&rel=0" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object><br /><br />På veien til Osh ble vi stoppet av politi. Vi hadde kjørt for fort. Da bestemte vi oss for en eksperimentere litt med «vi forstår ingenting». Vi skulle ikke skjønne et ord av russisken de snakket. Da gjorde konstabelen en enorm jobb for å vise oss hva som var problemet. Han pekte på fartsmåleren, viftet med hendene og vi måtte trekke godt i smilebåndet.<br />- «Du kjørte sånn: bzzzzzzzzz», sa han og beveget hånden raskt forbi sjåføren.<br />- «...og det er kun tillat å kjøre sånn: b z z z z z z», sa han og viste en langsom bevegelse med hånden.<br />Vi bare ristet på hodet og smilte. Konstabel hadde ingen andre valg enn å gjøre det samme.<br /><br />Da vi endelig kom til Osh, fant vi først «militærstasjonen» for å sjekke om det med registrering var seriøst. En ung vaktsoldat ringte til sjefen sin, og etter en stund snakket vi med en meget høflig og humoristisk offiser. Han så på passene våre, sa at alt var i orden, smilte, hilste på oss og ønsket lykke til videre.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLRE2H9h7E6Nby3XF9rFMrFkkimVFTthcNNnHYV9b7sB8ldC4fXYXM7GQ5CYVja2rsDZvM5mlN9EnPIFJg7mEpOxILXKXFpnXGswMqlsDJVhFjPGRb9JP_CCaCSMF2OXvf80ZYD99h1XQ/s1600-h/DSC_6936.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLRE2H9h7E6Nby3XF9rFMrFkkimVFTthcNNnHYV9b7sB8ldC4fXYXM7GQ5CYVja2rsDZvM5mlN9EnPIFJg7mEpOxILXKXFpnXGswMqlsDJVhFjPGRb9JP_CCaCSMF2OXvf80ZYD99h1XQ/s400/DSC_6936.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiEBE4ZIbLDEoFbd_T8UrK2QK7vRTaFx7AyXgHoo-urnkGOirmN-HUVFLLB52-n37gGcIkvpRhsUNXN_OdGtTxWLXjB7q1z0WlAs2zKi3dZAqPMIHqygn189_XOl_e_rRMlbcm2gGLsZAo/s1600-h/DSC_6952.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiEBE4ZIbLDEoFbd_T8UrK2QK7vRTaFx7AyXgHoo-urnkGOirmN-HUVFLLB52-n37gGcIkvpRhsUNXN_OdGtTxWLXjB7q1z0WlAs2zKi3dZAqPMIHqygn189_XOl_e_rRMlbcm2gGLsZAo/s400/DSC_6952.jpg" /></a><br /><br />Neste prosjekt i Osh var Leninstatuen og mat. En 6 meter høy onkel-Lenin var veldig lett å finne, i motsetning til mat. Vi fant en restaurant anbefalt av «Lonely Planet» men det viste seg å være en missforståelse. Restauranten var ekkel, og menyen absolutt ukjent selv for den ensomme servitøren. Vi kjørte frem og tilbake på de 3 hovedgatene byen bestod av for til slutt å ende opp med en grillrestaurant. Vi fikk pommes frites med okse- og sauekjøtt rett fra en stor grill som stod på gata like utenfor restauranten. For å sikre at maten trivdes i magen, tok vi en runde eller to med vodka.<br /><br />Foran restauranten sto det en Mitsubishi Pajero med rattet på høyre side – helt lik som bilen vår. Vi fant ut hvem som eide den, og fikk snakket litt om bilen, verdi og evtentuelle muligheter for å selge den i Bishkek. Samtalen var veldig trivelig og håpefull, for vi fikk høre at bilen var verdt 6-8 tusen dollar.<br /><br />Vi måtte atter en gang kjøre hele natten for å komme oss til Bishkek. Ca. Kl. 6 om morgenen nærmet vi oss byen og ble naturligvis stoppet av politi igjen. Det var brei og fin vei, men 40-sone, og vi kjørte ca. 90km/t. Konstabelen kom til oss og sa:<br />- «Har du sett 40-skiltet?»<br />- «Nei, det har jeg ikke sett, beklager.»<br />- «Hmm... Hjemme i land ditt, kjører dere så fort der også?»<br />- «Ja»<br />- «Ok.», svarte konstabelen, og lot oss kjøre videre.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-FrNI72tel8pYa3vzCP21cTDV6YCva4ncxCCvP5k2mQmB-5Ip-jqg1ZXsqJt0cb6regHEriMtso_OOiBtmNHz3LT1tPpTBT2cwl5hY_zac2IuoCITTcWY_EIM4hiM2O5I5WgfWh7Tgyw/s1600-h/DSC_6915.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-FrNI72tel8pYa3vzCP21cTDV6YCva4ncxCCvP5k2mQmB-5Ip-jqg1ZXsqJt0cb6regHEriMtso_OOiBtmNHz3LT1tPpTBT2cwl5hY_zac2IuoCITTcWY_EIM4hiM2O5I5WgfWh7Tgyw/s400/DSC_6915.jpg" /></a><br /><br />I Bishkek hadde vi et stort oppdrag: Å selge bilen. Vi fant et billig og råttent hotell. Etter å ha sjekket inn, begynte vi å rydde opp i bilen. Vi kastet masse ting og skrapet av alle klistermerkene. Vi fant en bilvask i nærheten hvor 3 flinke gutter vasket og polerte bilen vår.<br />Etterpå kjørte vi hele dagen rundt i byen for å finne en kjøper.<br /><br />Vi besøkte masse bilforhandlere og privatpersoner, men fikk bestandig det samme problemet: De var veldig interessert i bilen, men hadde ikke penger. Ingen hadde penger! Selv om det var en sjef for en stor bilforretning, og det sto masse fine biler på plassen, hadde han ikke mer enn 500 dollar. Over alt hørte vi «Jeg vil kjøpe den, men vent to, tre dager, jeg skal jeg klare å skaffe penger». Det var kun én dag igjen til flyet fra Kasakhstan til London gikk, så vi måtte bli kvitt med bilen i løpet av morgendagen, samt ordne alle tolldokumenter – vi kunne jo ikke risikiere å bli stoppet på grensa igjen. <a href="http://www.blogger.com/2008/09/dag-11-13-ferrytale-in-baku.html">Se artikkelen fra Aserbajdsjan for å lese hvordan det gikk da vi prøvde på det.</a> Situasjon hadde blitt svært alvorlig da kvelden kom, og bilforhandlerne begynte å stenge sine markedsplasser.<br /><br />Vi stoppet ved den store markedsplassen i Bishkek for å kjøpe litt mat, og tenke litt over situasjonen vår. Vi spurte hele tiden folk om de kjente noen som kanskje kunne være interessert i bilen vår. En mann sa at det var en bilforhandler fra India som hadde forretning i nærheten. Det hørtes litt rart ut, men nettopp derfor tok vi den siste sjansen – med stort håp.<br /><br />Vi kjørte bort dit og fikk snakke med ham. Indiagutten sa akkurat det samme – at han ikke hadde penger og at det egentlig ikke var aktuelt for ham. Men, vi så en liten gnist i øyene hans mens han så på bilen. Han likte den uten tvil, men det var dessverre sant: han hadde ikke penger.<br /><br />Vi visste at dette var vår siste sjanse. Vi måtte ordne alle dokumenter, og selge bilen, for så å kjøre 400 kilometer – uten bil. Ja, nettopp. Vi måtte også ordne transport til den siste delen av turen. Vi gikk bort til hinduen igjen, og sa at det var hans store sjanse. Vi måtte bli kvitt bilen, og han kunne benytte anledningen til å få den på veldig bra pris. Etter noen forhandlinger fikk vi avtale med hinduen og skulle fikse alle papirer neste dag.<br /><br />Midt på dagen hadde vi en matpause. Etter pausen gikk vi ut på gata. Der stod det en politimann midt i et veikryss, og dirigerte trafikken. Trafikken stod helt stille i en retning, og de tømte gaten for biler. Eirik tok noen bilder av politimannen. Plutselig stoppet det en gammel og sliten Passat rett ved oss. I bilen satt det en stor og kraftig mann, sammen med en liten jente. Mannen gikk ut og svinset litt. Straks Eirik tok opp kameraet for å ta noen nye bilder, kom mannen bort og sa med alvorlig stemme: «No pictures». Tydeligvis en sivil politimann, som ingen av oss ville vurdert å slåss med. Litt kjedelig egentlig, for like etter kjørte en eskorte med 4-5 svarte biler med sotete ruter forbi – presidenten.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMWkVq1BiAthT_lgD1qKW-M8520oQsKWR_EnoL2E92UBFXwyZ1-G1OFl1r9esfuM6uLmsEvyt5o86XjEii8ep-xFf4rb2kdpXAhWbr4Q3HD_Tf05P64mu_SiFtIZ31Ih01nUa0COO9DcE/s1600-h/DSC_6989.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMWkVq1BiAthT_lgD1qKW-M8520oQsKWR_EnoL2E92UBFXwyZ1-G1OFl1r9esfuM6uLmsEvyt5o86XjEii8ep-xFf4rb2kdpXAhWbr4Q3HD_Tf05P64mu_SiFtIZ31Ih01nUa0COO9DcE/s400/DSC_6989.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDcNPHJeTLM0m2AgUnWtfna1P89kARxd_mdKIhbb9R9HOMzn6knwIEH_CcJ3gWvit0exD8faQRM4uScqhrYs16EOkfMxoLnAFvhaAPoXhhTV1iKVUxvrPs4CEu5RBqdrpSFt1-qvkS9qY/s1600-h/DSC_6995.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDcNPHJeTLM0m2AgUnWtfna1P89kARxd_mdKIhbb9R9HOMzn6knwIEH_CcJ3gWvit0exD8faQRM4uScqhrYs16EOkfMxoLnAFvhaAPoXhhTV1iKVUxvrPs4CEu5RBqdrpSFt1-qvkS9qY/s400/DSC_6995.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLjnKd0v4tGin5FSF9A5YaMeZFatYs5AjZaBXCHsWv1DI-fsXsTNfNF5bchSFTgjlhcGyXW3tLY4OsPPPVbpGpqLGo2VqSzaAESxJNLvzgMz-Zni8HoXCbc9PPeZekJ-zco3XbnSyOKG0/s1600-h/DSC_7013.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLjnKd0v4tGin5FSF9A5YaMeZFatYs5AjZaBXCHsWv1DI-fsXsTNfNF5bchSFTgjlhcGyXW3tLY4OsPPPVbpGpqLGo2VqSzaAESxJNLvzgMz-Zni8HoXCbc9PPeZekJ-zco3XbnSyOKG0/s400/DSC_7013.jpg" /></a><br /><br />På kvelden gikk vi en tur i byen, og fant en pizza restaurant. Vi spiste masse og hadde en skikkelig avslappende kveld. Tilbake på hotellet var det ikke noe varmt vann i dusjen – det var vel egentlig ikke noe dusj heller. Vi måtte fylle opp brusflasker med vann fra vasken og helle over seg. Deilig. Veggene og taket så veldig løst ut, men vi tok sjansen med å sove uten hjelm på.<br /><br />Neste dag skulle vi besøke noen venner i Bishkek. To av oss brukte tiden for å fikse papirene for bilen, og fullføre transaksjon. Det viste seg at ting ikke gikk så lett som planlagt og vi brukte nesten hele dagen for å få alt på plass. Vi måtte få tak i konsul fra den britiske ambasaden for å få godkjent alle dokumenter, og måtte ordne flere ting før vi kunne snakke om penger. Da vi endelig hadde alt i orden, viste det seg at hinduen heller ikke hadde penger, og han måtte skrape her og der. Vi kjørte rundt med ham til forskjellige steder og besøkte folk som skyldte ham penger, eller som hadde litt å låne bort. Til slutt fikk han skrapt $2200, og sa at det var maksimum. Det var ikke den beste prisen, men vi fikk i hvert fall alle sakene i orden, og kunne stikke videre til Kasakhstan. Forresten tjente vi inn pengene for begge bilene ved å selge den ene bilen i Kirgisistan.<br /><br />Vi hadde i løpet av dagen bestemt oss for å avslutte turen med litt luksus. Vi bestilte derfor limousin fra Bishkek til Almaty (400km) – en seks meter lang Lincoln. Vi hadde avtalt avreise kl. 10 på morgenen, men på grunn av forsinkelse med bilsalg, måtte sjåføren vente til kl. 11 på kvelden. Etter 5 minutters latter og glede, sovnet vi momentant.Soldatene på grensen mellom Kirgisistan og Kasakhstan ble litt overrasket over oss, men hele overgangen gikk raskt og uten problemer. Det skal nevnes at grensevaktene hadde sagt at de skulle sjekke all bagasjen, men det tok litt tid, så sjåføren av limousinen bestemte seg for at vi skulle stikke videre uten å bråke for mye. Vi ankom flyplassen i Almaty 6 timer før avreise. Vi var da for oppspilte til å klare å sovne, så vi satt lenge på internetcafé, spiste såkalte «cheeseburgere» (som minnet oss om at vi fortsatt var i Asia), og kjøpte suvenirer (kasakhstansk vodka).<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyGksAf-V8CNNVohek2PF8ufz0LjpI18mY_SxYscRAfzhAXVzQHROOU9AVWAClOipMV5wjEWlHKUXJMdxXQ6cx7gqNbdf1-NfS2ywZclpY_yA9f-Uq9gUF5Vq6RYA3JZU0cahPlYubxBM/s1600-h/DSC_7027.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyGksAf-V8CNNVohek2PF8ufz0LjpI18mY_SxYscRAfzhAXVzQHROOU9AVWAClOipMV5wjEWlHKUXJMdxXQ6cx7gqNbdf1-NfS2ywZclpY_yA9f-Uq9gUF5Vq6RYA3JZU0cahPlYubxBM/s400/DSC_7027.jpg" /></a><br /><br />Flyturen fra Kasakhstan var veldig spesiell – det eneste sikre tegn i løpet av de tre siste ukene, på at vi var på vei hjem. Det var veldig deilig å sove litt, ta en liten Whisky, og drikke kaffe for første gang siden Istanbul.<br /><br />Senere samme kveld, nøt vi livet på en pub i London sentrum. Etter fem timers søvn, var vi på vei mot Stansted Airport. Etter å ha sendt av gårde flyet til Østerrike, spiste resten av oss «Full English breakfast» på et koselig lite hotell i en landsby.<br /><br /><b>Mission complete!</b><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjejGdaZGCgy9C-J6BV4aSLmYNwFc1_4gZ8DNYaS1_VU0QFXgHS1Eqygw4a20r8-DlaC22j7LziSv8rRrhGwRnrn9CpgO06dbhpezY11_i-t6I-wkcehM0cOPC4Y-cHrhQKmwj2Mkoc2LU/s1600-h/DSC_7146.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjejGdaZGCgy9C-J6BV4aSLmYNwFc1_4gZ8DNYaS1_VU0QFXgHS1Eqygw4a20r8-DlaC22j7LziSv8rRrhGwRnrn9CpgO06dbhpezY11_i-t6I-wkcehM0cOPC4Y-cHrhQKmwj2Mkoc2LU/s400/DSC_7146.jpg" /></a></span>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-55448424389673918662008-12-14T18:47:00.028+01:002020-04-11T11:45:04.933+02:00Dag 20-21: Grensen mellom Tadsjikistan og Kirgisistan<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghr4XHyCfbDuTRZDkt8GaNB-H0y27YgIjCjmAD7rUNy5RXkA4IRhd4UV0W_G8zGsSPuJVlv7f1hnRyFvkQ1uUIJBo2lMBG-WjL9dRMYqkJu_rAmN65nlxub37n593A_DDbqRv1skcnU5o/s1600-h/DSC_6191.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghr4XHyCfbDuTRZDkt8GaNB-H0y27YgIjCjmAD7rUNy5RXkA4IRhd4UV0W_G8zGsSPuJVlv7f1hnRyFvkQ1uUIJBo2lMBG-WjL9dRMYqkJu_rAmN65nlxub37n593A_DDbqRv1skcnU5o/s320/DSC_6191.jpg" style="clear: both; float: right; margin: 0 0 10px 10px;" /></a>Som nevnt i forrige artikkel, gikk ikke grenseovergangen mellom Tadsjikistan og Kirgisistan helt smertefritt. Se film, og les den spennende historien her!<span class="fullpost"><br /><br /><object height="344" width="425"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/eFwYNl7dAwg&hl=en&fs=1"></param>
<param name="allowFullScreen" value="true"></param>
<param name="allowscriptaccess" value="always"></param>
<embed src="http://www.youtube.com/v/eFwYNl7dAwg&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object><br /><br />Vi hadde planlagt å kjøre Pamir Highway. Ordet «highway» i denne sammenhengen betyr ikke en firefelts asfaltvei med et bredt gressfelt i midtrabatten. Dette er verdens høyeste internasjonale vei, som går langs grensen til Afghanistan og Kina. På grunn av dårlig tid måtte vi forkorte ruten vår og kjøre en annen fjellvei istedet for. Den kalles for «Lille Pamir».<br /><br />Både grenseovergangen og veien vi brukte var ikke internasjonale. Dette visste vi ikke, da vi bestemte oss for å endre reiseruten. Det skapte en veldig spennende historie, som gjorde at vi fort sluttet å angre over at vi måtte droppe den berømte Pamir Highway. Vi kommer aldri til å glemme den stengte grenseovergangen vi krysset! Det gjør ikke grensevaktene heller!<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVfJ2aYkrjbFnA_uxlbEAr_8IQtRLH7DLHSwRs6-cktfm5cbf5VtuctOJ3WgktdotKi5vqXh6OZzW3332WnHqePCfg9QWhDVolrsAyWGkY5tTOwKYMk1QabLTddSLrYTvplxBQlCMc-Ec/s1600-h/DSC_6099.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVfJ2aYkrjbFnA_uxlbEAr_8IQtRLH7DLHSwRs6-cktfm5cbf5VtuctOJ3WgktdotKi5vqXh6OZzW3332WnHqePCfg9QWhDVolrsAyWGkY5tTOwKYMk1QabLTddSLrYTvplxBQlCMc-Ec/s400/DSC_6099.jpg" /></a><br /><br />Tirsdag ettermiddag kom vi frem til grensen mellom Tadsjikistan og Kirgisistan. Den ligger ved en landsby som heter «Karamyk». Grensen bestod av et trehus som var «tollkontor», og ca 200m lenger borte stod det en liten brakke. Terrenget rundt brakka ble patruljert av unge soldater med AK-47 geværer. Det var der hele sirkuset foregikk.<br /><br />Vi stoppet ved siden av tollhuset og Marek gikk inn, som vanlig med et strålendes smil. Da fikk han høre at vi manglet et dokument, og selv om han har lagt masse forskjellige papirer på pulten, var det fortsatt noen ting han manglet. <br />- «Dette var alt vi fikk på grensen inn i Tadsjikistan, og offiseren sa at det var alt vi trengte. Vi betalte masse penger for det også!», sa Marek. <br />- «Hvor mye har dere betalt?», spurte offiseren, tydeligvis for å sjekke hvor «rike» vi var.<br />- «$30», svarte Marek.<br />Da sa offiseren at han kunne hjelpe oss med det, men først måte Marek snakke med grensesjefen, for å finne ut om han ville slippe oss videre. Marek forstod ikke hvorfor det kunne bli et problem...<br /><br />Grensesjefen som kalles for «natsjelnik» (hovedleder) hadde kontoret sitt på grenseposten bak bommen. Marek gikk opp mot brakken for å treffe ham, men plutselig begynte en soldat å rope noe i sitt morsmål. Det var absolutt uforståelig for Marek, men han forstod at det tydeligvis ikke var lov å gå over bommen, så han ropte tilbake: «Slapp av, jeg må bare snakke med natsjelnik», og gikk videre. Soldaten var litt for ivrig. Han ropte igjen, enda høyere og tok geværet frem fra ryggen. I det Marek tok et skritt til, tok soldaten magasin med patroner opp fra lommen, satt det på geværet, og truet Marek. <br />Heldigvis hørte offiseren noe rare lyder og kom ut fra brakka. Da ropte han til soldaten at han må slippe Marek inn.<br /><br />Grensesjefen sa at dette var en «to-nasjonsvei», dvs stengt for utlendinger. Grenseovergangen i «Korog» var ikke bare anbefalt, men også obligatorisk for oss. Marek forklarte situasjonen, at vi ikke hadde tid og at visumet ville gå ut om noen timer. I tillegg visste vi ingenting om at det var en to-nasjonsvei. Offiseren så på passene våre og sa:<br />- «Dette vil koste penger»<br />- «Hvor mye?», spurte Marek<br />- «Hvor mye ville du gi?»<br />- «Vi er studenter, vi kan tilby maks $100», sa Marek<br />- «$100 ... men per person!», svarte offiseren. «Det blir.. 1..2 ..3… $600, den siste skal få det gratis!»<br />- «Det er tull! Vi har ikke så mange penger!»<br />- «$600, ellers drar dere tilbake!», sa offiseren og slo hele bunken med passene våre på bordet. <br />Da ble han hissig og ville ikke snakke lenger om saken. Marek gikk tilbake til bilen, hvor resten av gjengen nøt de siste solstrålene og smilte som alltid.<br />- «Gikk det greit?», spurte Joachim<br />- «Nei, vi har faktisk et stort problem her», svarte Marek. «De snakker om at veien er sperret for utlendinger, og krever masse penger!»<br />- «Dette er bare tull, de får absolutt ikke noe av oss!», sa Thomas<br />- «Ja, det er klart at de ikke får penger, men da blir vi nektet fra grensen og har ingen alternativ.» <br /><br />Marek prøvde å forklare at offiseren var ganske hissig og at situasjon hadde blitt alvorlig. <br />Peter tok satellitt-telefonen vår og ringte til ambassaden for å spørre om dette med to-nasjonsvei var sant eller tull. På ambassade sa de at det er bare var tull og de har ikke hørt noe om dette. Det som viste seg etterpå var at ambassaden også tok feil, men det var bare til fordel for oss. Vi fikk nemlig ikke dårlig samvittighet idet vi kranglet med offiserene om dette. <br /><br />Mens vi holdt på å finne løsning, kom det en annen offiser, fra narkotikaavdelingen for å sjekke bilen vår. Han virket veldig proff, så Marek fortalte hele historien om at vi ble nektet og at de krevde vanvittig masse penger. Offiseren sa at han skulle fikse dette. Han skulle snakke med «natsjelnik», mens vi holdt på å fikse alle papirerene i tollen. <br /><br />Offiseren sjekket grundig hele bilen i samarbeid med en hund. Denne grensen er kjent for narkotikasmugling. Det smugles mye kokain fra Afghanistan over til Russland og Kina hver dag, så narkotikasjekk i dette området er spesielt strengt.<br /><br />Etter at bilen hadde blitt sjekket, stakk Marek tilbake til trehuset, mens narkotikaoffiseren snakket med grensesjefen. Manglede papirer for bilen kostet $30. Marek gikk sammen med Joachim til et rom for å fullføre «betalingen». Mannen som skulle få penger løftet teppet på sengen sin og sa:<br />- «Legg pengene her.»<br />Marek tok $20 og la den på plass.<br />- «Er det nok?», spurte Marek<br />- «Nei! Jeg sa $30!»<br />- «Er du sikker på at det ikke er greit?», spurte Marek igjen, fordi han visste at mannen var redd for at noen kunne se ham holde teppet med penger under.<br />- «Jaaa... det er greit, svarte han med et veldig ufornøyd ansikt.»<br />Tollpapirene ble fikset. Vi angret litt på de $20. Det hadde vel fungert med $10 også.<br /><br />Da guttene kom ut fra huset satt grensesjefen, som ville ha $600, på trappa og røykte. Da han så at vi var ferdige og satte oss inn i bilen, gikk han foran oss og åpnet bommen, og fulgte med oss helt til grenseposten.<br /><br />Forhandlingene startet på nytt, men offiseren var sterkt bestemt på at vi bare måtte snu. Han ville ikke lenger høre om penger heller! Det gjorde oss enda mer sikre på at dette måtte det være noe tull med. Hvorfor slapp han oss videre hvis vi ikke hadde lov å kjøre videre? Alle forslag om eventuelle alternativer gjorde ham bare hissig. Grensesjefen og en lavere offiser bestemte seg for å kaste oss ut fra grensen. Vi måtte sitte inne i bilen. Kun Marek fikk lov å stå ute og forhandle. Marek tok med seg Joachim og sa at han var sjefen og at de måtte holde kontakt sammen.<br /><br />Forhandlinger ga like mye resultat som arbeid i offentlig sektor, så vi vurderte å ringe ambassaden igjen for å få hjelp. Peter tok satellitt-telefonen, men akkurat der hvor han stod var det ingen dekning! Trærne og brakka stod i veien for signalet, og Peter kunne heller ikke gå bort fra bilen pga soldatene, så det eneste han kunne gjøre var å gå ut av bilen og skuespille en telefonsamtale. <br /><br />Etter at Peter hadde «snakket» med ambassaden, gikk Marek for å snakke med offiseren en gang til.<br />- «Vi ringte til ambassaden, og de har ikke hørt noe om to-nasjonersvei.»<br />- «Jo! Den er stengt for utlendinger», svarte den gjenstridige offiseren.<br />- «Da må du si hva er navnet ditt, slik at jeg kan si fra til ambassadøren hvem som sier at vi ikke kan krysse grensen!»<br />- <br />Offiseren ville ikke svare på dette spørsmålet.<br />- «Hvem er du?», Spurte Marek igjen<br />- «Jeg er en grenseoffiser», svarte han.<br />- «Har ikke grenseoffisere navn i Tadsjikistan?»<br /><br />Han nektet å si navnet sitt. Det eneste han klarte å si, var at vi måtte snu og kjøre tilbake. Alle på grensen ble mer og mer hissig og situasjonen ble varmere.<br />Da sa Marek til offiseren: <br />- «Vi ringte utenriksdepartementet, og de har deres lokasjon og alle navn allerede. Vi sa at dere er korrupte og lager problemer, så saken gikk direkte til utenriksministeren! Dere får store problemer nå!»<br />- «…eeh... vent litt, innen en time kommer en offiser med høyere grad. Da kan du spørre ham om dere får lov eller ikke.», svarte han.<br />- «Det er ikke snakk om å få lov eller ei. Vi fikk det allerede fra ambassaden! Det er ikke noe spørsmål om å krysse eller ei! Vi kjører videre!», fortsatte Marek<br />- «Vent på min sjef da.»<br />Offiserene bestemte seg for å kaste oss tilbake bak bommen. Vi fikk beskjed om at vi måtte rygge bilen tilbake. Marek og Joachim lot seg ikke skremme. Vi bestemte oss for å ikke rygge bilen tilbake uansett hva offiseren sa. Forresten, Pajero hadde ikke revers-gir, så det passet oss bra!<br />- «Vi rygger ikke tilbake! Vi venter på sjefen din her! Vi er ferdig med alt tollkontroll, og det er ikke noe vits å kjøre tilbake ditt. Det var du som sa at vi skulle kjøre frem hit, så nå må du slappe av», sa Marek<br />Offiserene ble kjempehissige og ville at soldatene skulle kaste oss ut, men vi ignorerte dem og de måtte gi seg etter hvert.<br /><br />Endelig kom «sjefen». Offiseren som ikke ville slippe oss videre, løp mot ham for å sladre på oss, men guttene var litt raskere. Marek gikk inn i brakka med sjefen og forklarte alt hva som hadde skjedd. Da spurte han om telefonsamtalen vår med utenriksdepartement:<br />- «Det er ingen dekning her. Hvordan ringte du?»<br />- «Vi har satellitt-telefon. »<br />- «Ooh, kan jeg få ringe jeg og?»<br />- «Selvfølgelig, du må bare gå ut på åpent område.»<br />Han ville bare sjekke om vi jukset, og om hele historien med utenriksdepartement stemmet. Han trodde på oss, og prøvde ikke om det fungerte å ringe. Han tenkte seg om, og etter en stund gav han beskjed til de andre offiserene at de måtte ordne alt for oss. De så veldig sure ut når de holdt på å stemple passene våre. Vi stod ved siden av og smilte ironisk. :)<br /><br />Etter at vi hadde kommet ut av Tadsjikistan, tok Marek og Joachim en skikkelig glededans! Vi visste ikke at problemene ennå ikke hadde begynt...<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhichdc-i45Ci_nEJWBhnJpqFM5S8sv7UC3dT93b6IB3yK9UrYOKuHEBeO3myk3DrpRb4gnAw7UH_MdVarz9h0xbRsNQcfndEsAu_agjoohqNXR4I3Lks-vcNd_t2Vm4aJ-3YvH5uIJOlc/s1600-h/DSC_6116.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhichdc-i45Ci_nEJWBhnJpqFM5S8sv7UC3dT93b6IB3yK9UrYOKuHEBeO3myk3DrpRb4gnAw7UH_MdVarz9h0xbRsNQcfndEsAu_agjoohqNXR4I3Lks-vcNd_t2Vm4aJ-3YvH5uIJOlc/s400/DSC_6116.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimM_2JfJ0Y75pnHk93R3qLmrPca4cLGJFK6QnxOwwDu32qFUbXJ6X3Dik73O2GdHvSlU8rv-WFF6PTfgJAe3O604fYKZTWpTb1agvyYTSkEC_lwMKlLzlvqzNVXHRvEvmXn4WVq4odI1E/s1600-h/DSC_6122.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimM_2JfJ0Y75pnHk93R3qLmrPca4cLGJFK6QnxOwwDu32qFUbXJ6X3Dik73O2GdHvSlU8rv-WFF6PTfgJAe3O604fYKZTWpTb1agvyYTSkEC_lwMKlLzlvqzNVXHRvEvmXn4WVq4odI1E/s400/DSC_6122.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjA2ZNS_BfxEtVlo0PWzCRvHOcw0ixqV833viE-EsZi0hvTWbouxPNGAjW_BbGTgU191nN7iDJ8QyOa-8IRdjSy2c6wcQapADKTT42bKbqFUUk1UCJDUNYPsP1p_rhmwyTF1rXDoJNi3rQ/s1600-h/DSC_6124.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjA2ZNS_BfxEtVlo0PWzCRvHOcw0ixqV833viE-EsZi0hvTWbouxPNGAjW_BbGTgU191nN7iDJ8QyOa-8IRdjSy2c6wcQapADKTT42bKbqFUUk1UCJDUNYPsP1p_rhmwyTF1rXDoJNi3rQ/s400/DSC_6124.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuuWo4RYQTpHBkZB5hdrUtLCqkhWHruIkba7SQRyMtGdI8s8pjD6fCcf3ipKa7pyTs9N_T2vn1_k9q4DwIhvNKMnpbieI8_xp8bQKYMSbruWSOyBISv_xixaIuMpb2KR5sDRlBETmFxWc/s1600-h/DSC_6132.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuuWo4RYQTpHBkZB5hdrUtLCqkhWHruIkba7SQRyMtGdI8s8pjD6fCcf3ipKa7pyTs9N_T2vn1_k9q4DwIhvNKMnpbieI8_xp8bQKYMSbruWSOyBISv_xixaIuMpb2KR5sDRlBETmFxWc/s400/DSC_6132.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3_odPJXs6i54hkJp-tewFedu1TdJUNh605cWygQg31vVnBbjRExmDSedY9Dk4vMNdECk1t2ItAQyq3U8pB8SypfV7lb6i6KCbhPrft3C2O0ekl1DEFBp9M890ROKKW0c_chQ7clCSECI/s1600-h/DSC_6137.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3_odPJXs6i54hkJp-tewFedu1TdJUNh605cWygQg31vVnBbjRExmDSedY9Dk4vMNdECk1t2ItAQyq3U8pB8SypfV7lb6i6KCbhPrft3C2O0ekl1DEFBp9M890ROKKW0c_chQ7clCSECI/s400/DSC_6137.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOE4kSWAk7E_0UrlLVjkcFP00qWr1HsOfGYnzClZocjzT9ZjMydgz6n5ksxDvNMhCyeiQD637EjJGxgNRDpK7p8X4orecDt9msVoR-q6OgdEepT9CgZl0bL3Ww73mEcdENgM1kvnNzYfo/s1600-h/DSC_6171.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOE4kSWAk7E_0UrlLVjkcFP00qWr1HsOfGYnzClZocjzT9ZjMydgz6n5ksxDvNMhCyeiQD637EjJGxgNRDpK7p8X4orecDt9msVoR-q6OgdEepT9CgZl0bL3Ww73mEcdENgM1kvnNzYfo/s400/DSC_6171.jpg" /></a><br /><br />Vi kjørte innover en smal fjellvei, med bratt ned på den ene siden, og bratt opp på den andre siden. Vi befant oss i ingenmannsland mellom Tadsjikistan og Kirgisistan! Etter omtrent fem kilometer, kom vi frem til en militærpost. Den bestod av en liten, enkel bunker gravd ned i bakken. Terreng foran bunkeren var patruljert av to unge soldater med AK-47. Inne i bunkeren satt en soldat med høyere grad. Selve grenseovergangen befants seg nede i dalen, enda to kilometer videre. Peter tok med seg papirer og pass og gikk inn for å fikse dokumentene. Vi forventet at alt skulle gå smertefritt. Dersom offiseren begynte å snakke om to-nasjonersvei osv, skulle Peter late som om han ikke forstod.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjj0DHYxjj7EiMsKiqpQHwJv9qA0XZ5scVyWYZgsv0bT4uQQiNAKCLX8X94aprZYKVT9IsjcV28SydWxKpP-EIAAfJLIZJI-zlzulirwQ7dMZ1C2IqKHakIGWE9zlCwpD5JhbywMqXemEw/s1600-h/DSC_6181.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjj0DHYxjj7EiMsKiqpQHwJv9qA0XZ5scVyWYZgsv0bT4uQQiNAKCLX8X94aprZYKVT9IsjcV28SydWxKpP-EIAAfJLIZJI-zlzulirwQ7dMZ1C2IqKHakIGWE9zlCwpD5JhbywMqXemEw/s400/DSC_6181.jpg" /></a><br /><br />Dessverre hadde soldaten som hadde ansvar for bunkeren et veldig lavt IQ-nivå (for å si det mildt). Det eneste han klarte å si var at vi måtte snu og kjøre tilbake til Tadsjikistan, selv om Marek forklarte flere ganger hele situasjonen ved å bruke veldig enkle setninger. Han prøvde og skylde på de Tadsjikistanerne, som «tok feil», og forklarte at det ikke var mulig å kjøre tilbake. Soldaten kommuniserte med offiseren nede på grensen over radio. Grensesjefen blåste i det og svarte bare at soldatene måtte sende oss tilbake. Soldaten skalv for offiseren nede, og i tillegg forstod han ikke situasjonen vår i det hele tatt! Når soldaten endelig etter hvert begynte å forstå hva vi snakket om, kalte han opp offiseren nede igjen, men da var offiseren allerede blitt veldig sint og hissig. Soldaten fikk klart beskjed at han måtte kaste oss bort, og ikke begynne noe diskusjon! <br /><br />Situasjonen ble alvorlig. Soldaten kunne ikke hjelpe uten tillatelse fra sjefen. Han ville ikke kontakte sjefen, fordi han allerede hadde fått kjeft for det. Vi kunne ikke kontakte sjefen direkte. De hadde ingen telefon – det var jo ikke dekning. Vi kunne ikke komme tilbake heller, for visumet til Tadsjikistan hadde allerede gått ut. Soldatene fikk klart beskjed om å kaste oss ut fra grensen. Vi ville kjempe til siste bloddråpe, så tok de geværene, ladet med patroner og truet Marek og Joachim slik at de måtte trekke seg tilbake til bilen. Marek fikk en av soldatene som pekte gevær mot ham til å ro seg ned, og han spurte:<br />- «Hva kan vi gjøre nå? Problemet blir ikke løst hvis vi bare stikker her ifra.»<br />- «Vi fikk klar beskjed å få dere bort her ifra og skal bruke våpen hvis det blir nødvendig, så bare stikk! Jeg forstår dere ganske bra og vil gjerne hjelpe, men jeg kan ikke gjøre noen ting her. Kjør to-tre kilometer tilbake og finn et sted for å overnatte. I morgen blir kanskje situasjonen litt annerledes», svarte han.<br /><br />Soldaten hadde rett. Vi gjorde dem bare mer hissige, og skapte problemer. Vi gjorde slik som han anbefalte.<br /> <br />Peter ringte den Tajikistanske ambassaden og forklarte hele situasjon. Da fikk han høre for første gang at det var faktisk sant at det var en to-nasjonersvei. Men de sa at vi bare måtte fortsette å presse, og at det skulle gå bra likevel. Vi fikk beskjed om kjøre tilbake til grensen, og da ringe igjen, og gi telefonen til soldaten. Vi gjorde det, men når vi kom til grensen igjen, var soldaten veldig sint. Han ville bruke våpen med en gang, og det var vanskelig å overtale ham til å ta telefonen. Vi overtalte han, og han snakket med mannen fra ambassaden. Da samtalenn var ferdig, ba soldaten oss om å vente litt, og forsvant inn i bunkeren. Etter en kort stund kom han tilbake og sa, at dessverre loven om to-nasjonersveien er vedtatt av presidenten, som har høyere rang enn denne mannen i ambassaden, og at vi derfor ikke kan kjøre videre. Da ringte vi igjen til ambassaden og forklarte at det ikke fungerte. Da fikk vi et annet nummer å ringe. Marek skulle gjøre det samme igjen, men denne gangen nektet soldaten å ta imot telefonen. Sannsynligvis fikk han kjeft forrige gang fordi han ikke fikk lov å snakke med noen uten å spørre sjefen først. Marek forsøkte uansett å gi ham telefonen, men soldaten ble veldig sint og sa at han ville skyte dersom Marek ikke trakk seg tilbake til bilen. Soldaten ble veldig nervøs. Det var helt mørk og skummelt, og han stod alene på vakt, og vi ville ikke høre på ham.<br /><br />Telefonen var hele tiden på, så vår eksterne kontakt hørte hva som skjedde. Han forsøkte samtidig å kontakte grenseovergangen lenger nede i dalen. Etter en stund klarte han å kontakte grensen, mens Marek hold på å krangle med soldaten. Da kom det en annen soldat ut fra bunkeren og sa at vi må vente litt, fordi sjefen hans snakker med noen om saken. Etter fem minutter kom soldaten tilbake med en gladnyhet: Vi fikk lov å fortsette! «Yes, yes!» sa han, og smilte bredt. <br /><br />Vi jublet og ga soldaten et fast håndtrykk, og Marek spurte soldaten: <br />- «Er du min venn?»<br />- «Ja, selvfølgelig! Jeg er din venn!», svarte soldaten og smilte bredt.<br />- «Men, hvorfor vil du skyte din venn da?»<br />- «Øø uuhm, det var ikke meningen. Det var bare tull!», svarte soldaten, tydelig flau over det som hadde skjedd.<br /><br />Dessverre var grenseovergangen allerede stengt, og vi måtte vente til neste dag. Vi fikk lov å slå opp teltet i nærheten og sove i ingenmannsland, 2400 meter over havet. Soldatene var snille, og delte maten sin med oss til og med. Gjennom hele natten hørte vi soldatene patruljere området rundt teltet, så vi visste at det var helt trygt. Vi hadde fått beskjed om å prøve å være stille, for de reagerer på alle lyder. Noen ganger hørte vi også hunder som snuset rundt teltet. Heldigvis hadde vi ikke noe narkotika på oss.<br /><br />Neste morgen kom soldatene og ville ta et bilde med oss. Vi gav dem noen suvenirer fra norge, og kjørte ned til grenseovergangen. Sjefen som dagen før hadde bestemt seg for å kaste oss ut fra grensen, var veldig høflig denne gangen, og ville fikse det dårlige inntrykket han hadde laget. Alt gikk smertefritt. Marek hadde en trivelig samtale med offiseren mens han holdt på å fikse alle stempler i passene våre. <br /><br />Vi var alle sammen veldig slitne og sultne. De fleste hadde allerede skjegg. Sola skinnte gjennom morgendisen, og vi så på den vakre utsikten rundt oss. Vi pustet dypt i den kalde friske luften, og var alle enige om at det var den beste morgenen i vårt liv.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgl0-kGshrdQCUKBuKEbo9Ny_D2p61JghgdH6VdKrWSn8ItHVyjCixglurPn25pc5SyccN_ESXxZ3ALSc5d95e-BAUht56QD_2lIChZMmiwEfyJrP2ONGTTuoDeiiiDCCJT3KDYtCSsW4E/s1600-h/DSC_6187.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgl0-kGshrdQCUKBuKEbo9Ny_D2p61JghgdH6VdKrWSn8ItHVyjCixglurPn25pc5SyccN_ESXxZ3ALSc5d95e-BAUht56QD_2lIChZMmiwEfyJrP2ONGTTuoDeiiiDCCJT3KDYtCSsW4E/s400/DSC_6187.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFANBNY8Sal01ZZpgcgpYOs5z5u4lQzuALFda5Y2LNrHBjiO-kSbmUrHPJkZgAo2E9GbeRXyEBWgs5-5Swxlvux8ignPF8lY0CQOiifuXUgL64fiwjhdNIpUScoiljargJY3NtOUQRZD4/s1600-h/DSC_6191.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFANBNY8Sal01ZZpgcgpYOs5z5u4lQzuALFda5Y2LNrHBjiO-kSbmUrHPJkZgAo2E9GbeRXyEBWgs5-5Swxlvux8ignPF8lY0CQOiifuXUgL64fiwjhdNIpUScoiljargJY3NtOUQRZD4/s400/DSC_6191.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhvPP4HLxqfw4LAX25McYcoIXOhhHGDxRtQT4B1dP4LoaUw-oN7UpyOoLy6pBlvz7Ez5R-HmLOQ6TLIrz0t_mjLFvXAxiw6iJtsMukNbmMq3Ul9em_OXhdCxNshdDUOkgZktm1owoLyI4/s1600-h/DSC_6194.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhvPP4HLxqfw4LAX25McYcoIXOhhHGDxRtQT4B1dP4LoaUw-oN7UpyOoLy6pBlvz7Ez5R-HmLOQ6TLIrz0t_mjLFvXAxiw6iJtsMukNbmMq3Ul9em_OXhdCxNshdDUOkgZktm1owoLyI4/s400/DSC_6194.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEje6pTG8Yzl3xlXqNt3ceKyuphsPlK5QErIV30JZuHj257wwL4aYJOMigYlzxHzIBR47MtoNcW0-sGWebWXFImjOx_6K2PE91N2uUyWf8kQIj6OcEG5-C1QYjV6mmJ4FsmfNdS9_WS7qL4/s1600-h/DSC_6204.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEje6pTG8Yzl3xlXqNt3ceKyuphsPlK5QErIV30JZuHj257wwL4aYJOMigYlzxHzIBR47MtoNcW0-sGWebWXFImjOx_6K2PE91N2uUyWf8kQIj6OcEG5-C1QYjV6mmJ4FsmfNdS9_WS7qL4/s400/DSC_6204.jpg" /></a> </span>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-12000586160787189402008-12-14T18:14:00.004+01:002020-04-11T10:25:48.169+02:00Flere filmer fra turen!7 filmer fra turen er lagt ut:<br /><br /><a href="/2008/12/dag-20-21-grensen-mellom-tadsjikistan.html">Grenseovergangen mellom Tadsjikistan og Kirgisistan</a><br /><a href="/2008/10/dag-18-usbekistan.html">Usbekistan</a><br /><a href="/2008/09/dag-8-10-aserbaijan.html">Aserbajdsjan</a><br /><a href="/2008/08/georgia.html">Georgia</a><br /><a href="/2008/10/dag-16-18-turkmenistan.html">Turkmenistan</a><br /><a href="/2008/10/dag-16-18-turkmenistan.html#darvaza">Darvaza Gas Crater - Turkmenistan</a><br /><a href="/2008/11/tadsjikistan.html">Tadsjikistan</a>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-42753982331539162432008-11-29T22:58:00.003+01:002008-11-29T23:03:15.911+01:00Fullstendig posisjonslogg!Vi har nå publisert den fullstendige posisjonsloggen fra turen!<br /><br />Du kan nå zoome inn og se helt nøyaktig vår posisjon til enhver tid. Detaljgraden på loggingen er 50 meter, og man kan tydelig se små bevegelser, som f.eks når vi kjører feil og må snu osv.<br /><br />Du kan se kartet ved å klikke på «Se stort kart!» i høyrespalten, eller klikke her: <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://centralasia2008.com/FinalRoute.kmz" target="_blank">Posisjonslogg</a>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-47873370762598358902008-11-09T17:17:00.027+01:002020-04-11T11:45:18.103+02:00Dag 19-20: Tadsjikistan<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjHD7J0copuL5uzq0OAapSRp4lWNyuU2SxjyxeXtuo4BSBQE7Z4DFintQRUBjWFgKGe5SzN4rO6sITQYHQvCHazpGKdQ3uhF7KuJ_01Sjky5-sC2CMArSJMlc0BFi5x0lIfewB7LyBxqzI/s1600-h/DSC_5709.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img alt="" border="0" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5266705160263552210" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjHD7J0copuL5uzq0OAapSRp4lWNyuU2SxjyxeXtuo4BSBQE7Z4DFintQRUBjWFgKGe5SzN4rO6sITQYHQvCHazpGKdQ3uhF7KuJ_01Sjky5-sC2CMArSJMlc0BFi5x0lIfewB7LyBxqzI/s200/DSC_5709.jpg" style="cursor: hand; cursor: pointer; float: right; height: 200px; margin: 0 0 10px 10px; width: 166px;" /></a>Grensen til Tadsjikistan var en av de enkleste vi har sett noen gang. Det var rett og slett en liten brakke med et bord og en seng inni. Les mer om turen gjennom Tadsjikistan.<span class="fullpost"><br /><br />Vi snakket med en rar fyr, mens en soldat holdt på å sjekke passene våre. Etter en lang og trivelig samtale oppdaget vi at den elendige mannen i joggebukse og flip-flops, som vi snakket med, var sjefen for hele grenseovergangen.<br /><br /><object height="344" width="425"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/ywOtT0hLQjQ&hl=en&fs=1"></param>
<param name="allowFullScreen" value="true"></param>
<param name="allowscriptaccess" value="always"></param>
<embed src="http://www.youtube.com/v/ywOtT0hLQjQ&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object><br /><br />Passkontrollen gikk greit, men problemene oppstod da de skulle sjekke bilen og bagasjen. Offiseren som skulle gjøre det, så tydeligvis sjansen til å tjene litt ekstra penger. Vi hadde dårlig tid, fordi vi måtte rekke Anzob-tunnellen tidlig neste morgen. Tunnellen er offisielt stengt på dagtid. Det kostet oss $40 for å fikse alle papirer for bilen. (Vi planla å selge bilen allerede i Dusjanbe, og deretter ta fly direkte til Bishkek). <br /><br />Tollmannen ville ha $110 ekstra for at han ikke skulle gjennomgå all bagasjen vår. «Jeg skal se på hver eneste ting dere har. Hvis jeg gjør det, rekker dere ikke tunnellen», sa han. Vi hadde ikke noe å skjule, og kunne bare latt ham sjekke bagasjen. Han kunne ikke holde på lenger enn en time heller, men vi visste at hvis han ikke hadde fått penger, hadde han blitt sinna på oss, og hadde sikkert laget problemer med alt vi hadde i bilen for å tvinge oss til å betale. <br /><br />Etter noen forhandlinger fikk han bare $70, men likevel var det den dyreste bestikkelsen vår på hele turen.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZTXwcf4XcvVO4qJzYt7tGt-tAKwca1cJb8Og9gaqMQ9ujCVHyvOsyeKiWapwdkwnIXHKd6AneCJunZZ_ST6oAsjv0Zq-Zy4t1MHuOgM-7C0PwbYdewoUMMgOqSsaoIXkTnzRT89f2W1o/s1600-h/DSC_5039.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img alt="" border="0" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5266704360379696594" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZTXwcf4XcvVO4qJzYt7tGt-tAKwca1cJb8Og9gaqMQ9ujCVHyvOsyeKiWapwdkwnIXHKd6AneCJunZZ_ST6oAsjv0Zq-Zy4t1MHuOgM-7C0PwbYdewoUMMgOqSsaoIXkTnzRT89f2W1o/s400/DSC_5039.jpg" style="cursor: hand; cursor: pointer; height: 400px; width: 322px;" /></a><br /><br />På veien til Anzob måtte vi registrere oss på en politipost. Det var to mann som satt ute på en seng. En av dem hadde russisk uniform med CCCP på. Da de oppdaget at to mann lå i bagasjerommet, spurte de om vinduet var sotet – for det var ikke lov i landet. Overfylte biler hadde de visst tydeligvis sett masse av. Da registrering var ferdig kjørte vi videre gjennom en liten, helt mørk landsby og videre mot fjellet. <br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhABhn5VdD42dg9rxGtG2udeUlYQo8eCGT3jVh_XQtYz_tH_Xy4kGg7Cn54KTp017Jv-_z-AsMbcnJ_Tmw-B8G7RsuNdrLRpgASDsB7R5Yoce7KA_WzFkXbhxZYJYrcqPlLKvde8jcDCHI/s1600-h/DSC_5051.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhABhn5VdD42dg9rxGtG2udeUlYQo8eCGT3jVh_XQtYz_tH_Xy4kGg7Cn54KTp017Jv-_z-AsMbcnJ_Tmw-B8G7RsuNdrLRpgASDsB7R5Yoce7KA_WzFkXbhxZYJYrcqPlLKvde8jcDCHI/s400/DSC_5051.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsRPI2FiKjmDeoFueRkmdqhVPCu1RPPX8Afm81jr2gg2SPen3dndWhUXI_XskQE_QcFK1fo7FihWoB3VMhyNnI3sBL-T88lwpzcsmA5Kh6tFuQ1QMrveGZ_sIOW4EZRnhzzgrCliZbqV8/s1600-h/DSC_5081.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsRPI2FiKjmDeoFueRkmdqhVPCu1RPPX8Afm81jr2gg2SPen3dndWhUXI_XskQE_QcFK1fo7FihWoB3VMhyNnI3sBL-T88lwpzcsmA5Kh6tFuQ1QMrveGZ_sIOW4EZRnhzzgrCliZbqV8/s400/DSC_5081.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEE1qn7aQ2ay6fFUgoy-o6ZRFfXhd3ABTHQ3nHRcLsRABTZ7C5y1W3yycHD63Biuuh0z8ruyRXlB7gT35JS1HjDa3iDAWfivIJwRwjrG3zDUa_t98X-Kdc6_TC4K4HvVUnRFZpvA8P8kc/s1600-h/DSC_5117.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEE1qn7aQ2ay6fFUgoy-o6ZRFfXhd3ABTHQ3nHRcLsRABTZ7C5y1W3yycHD63Biuuh0z8ruyRXlB7gT35JS1HjDa3iDAWfivIJwRwjrG3zDUa_t98X-Kdc6_TC4K4HvVUnRFZpvA8P8kc/s400/DSC_5117.jpg" /></a><br /><em>Kinesiske arbeidere på vei opp til tunnellen.</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBqg3mP9fh0xmAe4-TY1qdCx-FRBbHOEVGks9w94W45z9mlaIeQss3cwZCrtLlooJ8CZMi3hHWcHPwfdt3-sO6MmgcYitWlPj4E11ydVY_I2oy4FTtw56hXNfSULRiSXsqU6XO3BBp8hM/s1600-h/DSC_5138.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBqg3mP9fh0xmAe4-TY1qdCx-FRBbHOEVGks9w94W45z9mlaIeQss3cwZCrtLlooJ8CZMi3hHWcHPwfdt3-sO6MmgcYitWlPj4E11ydVY_I2oy4FTtw56hXNfSULRiSXsqU6XO3BBp8hM/s400/DSC_5138.jpg" /></a><br /><em>Anzob-tunnellen.</em><br /><br />Etter noen timer måtte vi fylle på diesel. Området var helt øde og det var midt på natten. Heldigvis traff vi folk, og spurte etter drivstoff. Vi brukte ikke ordet «bensinstasjon». Bensin solgtes som regel fra lastebiler, i plastikkflasker. En fyr vi traff på veien sa at vi måtte fortsette to kilometer til, og da skulle vi finne diesel. Fyren hadde rett. Vi fant en elendig brakke. Det var mørkt og stille rundt, men vi begynte å banke på et vindu. Da kom det en trøtt mann ut. Vi kjøpte fire bøtter med diesel. Jaa, omtrent 40 liter… Vi hadde ikke peiling på når neste anledning til å fylle på diesel skulle komme, men det burde holde hele natta. Til Dusjanbe var det enda noen timer å kjøre, og i tillegg begynte dieselmåleren å jukse litt, så vi visste ikke nøyaktig hvor mye vi hadde igjen på tanken.<br /><br />Litt før soloppgang kom vi frem til Anzobpasset. Den nydelige veien, som gikk opp til 3500 meter over havet, ble for oss den første høyfjellsopplevelsen. Der kunne vi se snø på fjelltoppene etter bare 12 timers kjøring fra ørkenen i Usbekistan! Dette er det eneste stedet i hele verden hvor du kan kjøre fra ørken til evig snø på så kort tid! Det høyeste punktet på veien var den velkjente Anzobtunnellen, som fortsatt er «under construction». Det er en fem kilometer lang tunnell, som blir laget for at folk skal slippe å kjøre over det høyeste punktet på Anzobpasset. Vi vekket alle som sov i bilen, for dette var en unik opplevelse. Tunnellen var nesten helt mørk, og fylt opp med vann. Det så ut som en grotte. Vann sprutet opp foran bilen. Vi måtte kjøre forsiktig, for vi så ikke hva som var under vannet, men vi merket i hvert fall at bunnen var ganske hullete. <br /><br />Fra en mørk tunnell, kjørte vi inn i et paradis. Det var en vakker utsikt, og solen skinte gjennom den tåkelagte dalen. Dette var et perfekt tidspunkt å ta en pause etter en hel natts kjøring. Vi tok oss god tid på det unike utsiktstoalettet, og spiste frokost: en melon selvfølgelig.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgW5FLgaVF4GZ0Gzq_4EGvkipQaj99YnFU7CqL1D_lIv6pFwCJFh-iVTGQ6DSPlTZ03HciyjiihuHXtlV5U6d0y6SnNaj56pWcqRyi_NEigAWQaiZePBuzaKe0xAtk6_oYWNQiqHRJoWV4/s1600-h/DSC_5222.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img alt="" border="0" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5266702713520679778" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgW5FLgaVF4GZ0Gzq_4EGvkipQaj99YnFU7CqL1D_lIv6pFwCJFh-iVTGQ6DSPlTZ03HciyjiihuHXtlV5U6d0y6SnNaj56pWcqRyi_NEigAWQaiZePBuzaKe0xAtk6_oYWNQiqHRJoWV4/s400/DSC_5222.jpg" style="cursor: hand; cursor: pointer; height: 235px; width: 400px;" /></a><br /><em>Utsiktstoalett</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4BObsaQ29Nt9VWT6LmB-pUCoNOD6G7FU_7S9GB0CFe7Y30EZOkdoIeMPin5l9C59RDzx5hbqarzoCMjzuWbkVOddibnLm-YvpZNUmW67yChyVzMliiSnU8fClaYgSmhMbNPCAienqF90/s1600-h/DSC_5151.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4BObsaQ29Nt9VWT6LmB-pUCoNOD6G7FU_7S9GB0CFe7Y30EZOkdoIeMPin5l9C59RDzx5hbqarzoCMjzuWbkVOddibnLm-YvpZNUmW67yChyVzMliiSnU8fClaYgSmhMbNPCAienqF90/s400/DSC_5151.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoD7CXh4M5V_AE9gWdLAMbyotE8QbTa_eU8ajT_fXlPgXLdT2Elyx6072r9K4w_In7LBHT_7-UBLxNo3tZaiK8jRb5DQp8II7VEgcl_7lju2fcYX9k-xvIFLSWnu0q_ZSdUNnVVr6yVf4/s1600-h/DSC_5165.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoD7CXh4M5V_AE9gWdLAMbyotE8QbTa_eU8ajT_fXlPgXLdT2Elyx6072r9K4w_In7LBHT_7-UBLxNo3tZaiK8jRb5DQp8II7VEgcl_7lju2fcYX9k-xvIFLSWnu0q_ZSdUNnVVr6yVf4/s400/DSC_5165.jpg" /></a><br /><br />Vi traff to arbeidere fra Anzobtunnellen. En var fra Tadsjikistan, og den andre kom fra Iran. De likte bildene av oss, som Thomas hadde tatt med seg for å vise litt av vårt dagligliv. De fortalte også gjerne om seg selv. Til slutt tok vi et bilde sammen, og de fikk en liten gave av oss: Horze-caps.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDpZllZVJUnqnRSgNGIxjb5RfAiKWSZshLbziRSrp8WTAPM_W7xEdoo8DOL-MQ2v_Qr2y-5vye0AIQFQqR6JYsCl387HwpeMV71O8YlkOB9zYxLLfipsBPagk7DTYYmh-uyIPW3-Q3q14/s1600-h/DSC_5217.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDpZllZVJUnqnRSgNGIxjb5RfAiKWSZshLbziRSrp8WTAPM_W7xEdoo8DOL-MQ2v_Qr2y-5vye0AIQFQqR6JYsCl387HwpeMV71O8YlkOB9zYxLLfipsBPagk7DTYYmh-uyIPW3-Q3q14/s400/DSC_5217.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWDziZp0OyccWM78jZtJ-zGAgcc4KxhnNooa7U-jlSj5ydPKAGgctBpt-9dyjR6w95jR9BR37VcVg4pwxv7oZxcCl-aNal4HvluFuIxm1Ovb3Mr71MQ4GBSN8iW8dBc3fDN14jOAjqcDc/s1600-h/DSC_5291.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWDziZp0OyccWM78jZtJ-zGAgcc4KxhnNooa7U-jlSj5ydPKAGgctBpt-9dyjR6w95jR9BR37VcVg4pwxv7oZxcCl-aNal4HvluFuIxm1Ovb3Mr71MQ4GBSN8iW8dBc3fDN14jOAjqcDc/s400/DSC_5291.jpg" /></a><br /><br />Vi kjørte videre på en trang vei nedover. Veien var ikke offisielt stengt, som grensevaktene hadde sagt, men det var masse veiarbeid og trafikken gikk ganske treigt. Det var masse lastebiler og gravemaskin som jobbet midt i veien, så vi måtte bare vente på at de skulle bli ferdige. Overalt så vi kinesere jobbe. De sveiset konstruksjon for tunneller, kjørte lastebiler og store gravemaskiner. Anzob blir til en kjempefin vei om 2-3 år.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgikqHtNGKLPGtS8xW2kuOGNYyn6hYt_89e8OdSa8i2SEa7RH24ldzoUGVcDRfDz5EXytbnJ8XZVftfCvrwp29YeZHH2B3S2eaVK-7DM5scEXeNlnsjzQ0UM7JKCQMY9I3Q0TmkaLbCgTE/s1600-h/DSC_5302.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgikqHtNGKLPGtS8xW2kuOGNYyn6hYt_89e8OdSa8i2SEa7RH24ldzoUGVcDRfDz5EXytbnJ8XZVftfCvrwp29YeZHH2B3S2eaVK-7DM5scEXeNlnsjzQ0UM7JKCQMY9I3Q0TmkaLbCgTE/s400/DSC_5302.jpg" /></a><br /><br />På veien ned traff vi en flokk med sauer. Det var rett og slett et stort sauehav. Vi prøvde å kjøre forsiktig gjennom, fordi de brukte hele veibredden. Vi snakket litt med gjeterne. De likte oss og fortalte at i flokken var det omtrent 500 sauer, og til sammen hadde de ca. 1000 sauer. De brukte esler til å bære alt utstyr og mat for gjeterne. <br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7-0W45XtweMTwSi30YumeS5j7oPK68jI-8eIsosCRgQjBQl4nh4TYr-ZrXriVxfhmVzkqlIQxxlC_QeSc3kBLFdmj12zLoXXwazNm_tn8Oc-2XfUYotxer2RsLMPJGMIUppU4WMgaVBA/s1600-h/DSC_5329.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7-0W45XtweMTwSi30YumeS5j7oPK68jI-8eIsosCRgQjBQl4nh4TYr-ZrXriVxfhmVzkqlIQxxlC_QeSc3kBLFdmj12zLoXXwazNm_tn8Oc-2XfUYotxer2RsLMPJGMIUppU4WMgaVBA/s400/DSC_5329.jpg" /></a><br /><br />Etter en halvtime ble veien bedre og bedre. Snart fant vi også den første «vanlige» bensinstasjon siden Samarkand i Usbekistan. Vi skjønte at vi nærmet oss Dusjanbe. Ved en stor rundkjøring stod det en mann og kostet veien. Vi spurte om dette var riktig vei til Dusjanbe. Han svarte: «Jaja… Dusjanbe». Da forsto vi at han kanskje ikke forstod helt spørsmålet, og spurte en gang til: «Hvilken retning må vi kjøre for å komme til Dusjanbe?» Han pekte i alle mulige retninger og sa: «Dusjanbe, Dusjanbe, Dusjanbe...». Vi kjørte den retningen som så best ut, og det viste seg raskt at vi allerede var i Dusjanbe, og han fyren med kost hadde rett, vi stilte bare et litt upresist spørsmål. Det var ikke smart å spørre etter Dusjanbe, i Dusjanbe!<br /><br />Vi hadde to store oppdrag i Dusjanbe: Finne et fly til Bishkek, og spise noe annet enn vann og «lepioshki». Vi besøkte ca ti forskjellige reisebyråer, og spurte etter flybilletter. I de fleste fikk vi høre at det flyet vi hadde funnet frem til, ikke eksisterte. Det neste flyet skulle gå om 3 dager, og billettene var allerede utsolgt. Til slutt oppdaget vi at alle reisebyråer er knyttet til det samme flyselskapet, og hvis det ikke finnes billetter i et, finnes det ikke i det hele tatt. En mann kunne skaffe ekstra billetter for en eller to personer, men ikke for flokken på syv stykk!<br /><br />Vi tok et kort planleggingsmøte med kart, og vurderte å kjøre videre med bil. Vi hadde egentlig nok tid til å nå Bishkek, og siden vi hadde kommet så langt til tross alle våre problemer og forsinkelser, kunne vi jo godt ta en sjanse på å fortsette turen på samme måte. <br /><br />Da var det neste punkt på agendaen: MAT! Vi fant en restaurant som hadde «Pizza» i navnet og bestilt selvfølgelig pizza med cola. Det vi fikk spise hadde ikke så mye til felles med pizza som vi kjenner den, men det var likevel et måltid vi aldri kommer til å glemme. Det forrige måltidet hadde vi i Ashkabad to dager før, og siden da hadde vi kun spist to meloner, en pose med kjeks og «lepioshki».<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXr5bcMebvXz9B-dg49shGntNYXxJmzrgUnqoG6P1VdPRLNV_hlOhqOLTThXNmZ6ndLz_B9D9Cx5e9Kb8qFd9WZVyaflmRBSLzngyLOihMI3oGblCAp62WEyiifUXf7-sk35hbRWpK7lI/s1600-h/DSC_5411.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXr5bcMebvXz9B-dg49shGntNYXxJmzrgUnqoG6P1VdPRLNV_hlOhqOLTThXNmZ6ndLz_B9D9Cx5e9Kb8qFd9WZVyaflmRBSLzngyLOihMI3oGblCAp62WEyiifUXf7-sk35hbRWpK7lI/s400/DSC_5411.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWKVNv9pzOgCnFmyJulVNn79cjCHBR5aV8SyodLCcmQQKCdCkLm27SnqqIsv5iS5hfpeuqvXqX60An15smahMlTX8Fr9Z98fYTOSMng0FAgVn1FqQxRtVfjM7T3SSx6iN2DU39Y3ee0QA/s1600-h/DSC_5424.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWKVNv9pzOgCnFmyJulVNn79cjCHBR5aV8SyodLCcmQQKCdCkLm27SnqqIsv5iS5hfpeuqvXqX60An15smahMlTX8Fr9Z98fYTOSMng0FAgVn1FqQxRtVfjM7T3SSx6iN2DU39Y3ee0QA/s400/DSC_5424.jpg" /></a><br /><br />Mette og glade gjorde vi det vi kunne best: kjøre videre! Tadsjikistan er et vakkert fjelland. Veien gikk opp og ned i flere hundre km med en vakker utsikt på begge sider. Det var veldig spennende kjøring men vi ble alle kjempetrøtte og vurderte å finne et sted for overnatting. Dette var ikke så enkelt. Det var allerede mørkt, og vi kunne nesten ikke se noen bygninger.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwtTVkbZyadI4IeRxWEcrNziTRwlCNgQ__Ne9bRqZrtB8hjKuMy1XnBUSIrelDGN-62BHIBAkVeTjb_v3ZYdXDN_iC2S33lTlwj8YDF-KcmlSBz0IarcmkuqDipGQrRae9XIKkwq1ElJc/s1600-h/DSC_5488.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwtTVkbZyadI4IeRxWEcrNziTRwlCNgQ__Ne9bRqZrtB8hjKuMy1XnBUSIrelDGN-62BHIBAkVeTjb_v3ZYdXDN_iC2S33lTlwj8YDF-KcmlSBz0IarcmkuqDipGQrRae9XIKkwq1ElJc/s400/DSC_5488.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFR2RyT-PvhlUueTuQUeeUajInMUSLyTVA8jt5Ze0xSK4p_yQ_X4f4h6ecqp2GJ6eAUx07DGmY7VEjGFI_aP_wmwkgrm1FtLpRJbnRyCWliaHAckJHh1eaUrGLydBMdgoIjv6kXj_tSG8/s1600-h/DSC_5698.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFR2RyT-PvhlUueTuQUeeUajInMUSLyTVA8jt5Ze0xSK4p_yQ_X4f4h6ecqp2GJ6eAUx07DGmY7VEjGFI_aP_wmwkgrm1FtLpRJbnRyCWliaHAckJHh1eaUrGLydBMdgoIjv6kXj_tSG8/s400/DSC_5698.jpg" /></a><br /><br />For å finne hotell, måtte vi spørre folk. Vi besøkte et familiehus som besto kun av en stue uten møbler i, og til slutt besøkte vi et teppelager – et stort hus som det bodde masse arbeidere fra en fabrikk i nærheten. De spiste akkurat kveldsmat, og satt rundt på et teppe, med te og brød. En del arbeidere sov allerede i sine «senger» – rett på gulvet. En av arbeidere sa at vi bare måtte kjøre til byen. Da skulle vi finne et hotell. Vi gjorde som han foreslo, og fant en kjempeliten by. Det var ikke vanskelig å finne hotellet der.<br /><br />Mannen på hotellet gav oss et skikkelig tilbud: en seng til hver, og tilgang til dusj med ikke bare kaldt vann. Vi hadde dessverre ingenting å spise. Butikken var allerede stengt, og det fantes selvfølgelig ingen restauranter. Mannen på hotellet hadde kun te. Vi gikk en tur ut i byen og fant to lastebiler som stod ved veien. Vi startet en samtale, og sa at vi var grisesultne. Det viste seg at de lastebilene var fylt opp med druer som skulle kjøres fra en vingård til Dusjanbe for salg. Vi fikk kjøpe druer og i tillegg fikk vi igjen «lepioshki». Druene var skikkelig gode, men neste morgen fikk vi alle diaré! For å vurdere hvem som hadde det verst, fant Thomas på «Strubreiters konsistens-skala» – en skala fra 0 til 10 hvor 10 var stein og 0 var vann. Vi hadde i området 1 til 4.<br /><br />Vi tok en tur på et typisk Tadsjikistansk marked. Det var en veldig spesiell opplevelse. Kjøtt lå ute med masse fluer på. Masse forskjellige matvarer lå rett på bakken i sekker og bøtter, og det var masse lokale godteri og klær. Dessverre vekket vi alt for stor oppmerksomhet blant folket – som gjerne ville snakke med oss. Plutselig kom det en konstabel i sivile klær og sa veldig snilt at vi bare måtte gå tilbake til hotellet. Vi forklarte at våre hensikter kun var å oppleve litt av deres kultur, men han var litt redd for at det blir alt for mye uro. Det skjer ikke så ofte at de får besøk av utlendinger. Forresten fikk vi kjøpe litt Snickers og vann for den videre turen, og vi kjørte av gårde.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGK0emlFED5dFusT4TD4x0meoOAIfS4ETU1iQJYsK_G9pFUttl1zoNj4UQ3oAWpEVHew6D7p4pw3-Lie3ZWv3rL2JZ9gn7s9C97FiTjgapt_ify01PUAo4TGffbw7pC1BztFZeOyqW5go/s1600-h/DSC_5731.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGK0emlFED5dFusT4TD4x0meoOAIfS4ETU1iQJYsK_G9pFUttl1zoNj4UQ3oAWpEVHew6D7p4pw3-Lie3ZWv3rL2JZ9gn7s9C97FiTjgapt_ify01PUAo4TGffbw7pC1BztFZeOyqW5go/s400/DSC_5731.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhl3SDWXwBE0ljkMS39VswKEGIkI3B328MMVc-yMxf-YGv-emwVC4KBwHUHdrgFKOgkQHLvd9Eqsq2MU-2OtkJ4zHiAAkuj1fAm6kpRbGXyUE6MCuywx36ZHRvEwomZjp6RUCAjo6Aesco/s1600-h/DSC_5794.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhl3SDWXwBE0ljkMS39VswKEGIkI3B328MMVc-yMxf-YGv-emwVC4KBwHUHdrgFKOgkQHLvd9Eqsq2MU-2OtkJ4zHiAAkuj1fAm6kpRbGXyUE6MCuywx36ZHRvEwomZjp6RUCAjo6Aesco/s400/DSC_5794.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnCg_WMjqqwnqIThnmWShUrk3DW1GvvSy4azOJPjhdXyfQzOuxyIs9i3TbLwJ5OAWgH-stdMilAeHWj1jgQn8-_3TBr4O3823lMt5bLa1b2SM9gHVGckTaNXo1QPJc3yFMg8hv5dvgO4U/s1600-h/DSC_5849.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnCg_WMjqqwnqIThnmWShUrk3DW1GvvSy4azOJPjhdXyfQzOuxyIs9i3TbLwJ5OAWgH-stdMilAeHWj1jgQn8-_3TBr4O3823lMt5bLa1b2SM9gHVGckTaNXo1QPJc3yFMg8hv5dvgO4U/s400/DSC_5849.jpg" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVx5_vtxyuNlGx0T8DgpIItu9_IIqjNrBJ9Tlf17URnx1vsK40_TaUYIG95FlTZyaH1SxqklAwc6mvk_bqmmC9E6zZebhX5Evj9aDxZVC-Rfp5dcJDpXowXxHT8aqSjDxFxDam7OzZbe8/s1600-h/DSC_5910.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVx5_vtxyuNlGx0T8DgpIItu9_IIqjNrBJ9Tlf17URnx1vsK40_TaUYIG95FlTZyaH1SxqklAwc6mvk_bqmmC9E6zZebhX5Evj9aDxZVC-Rfp5dcJDpXowXxHT8aqSjDxFxDam7OzZbe8/s400/DSC_5910.jpg" /></a><br /><br />Veien fortsatte med flere timers kjøring gjennom fjellene. Vi fulgte en elv som gikk nede i dalen, som noen ganger så ut nesten som en innsjø. Av og til var det vanskelig å finne riktig vei. Det fantes ingen veiskilt. Kun gamle skilt med navn på byer, eller politiske tekster. Vi måtte også finne en omvei for en bru som hadde blitt ødelagt av elven. <br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoEOHnVFqOMPtj4PnlrYnqsoInO2Hx9ak9DkFwWwpzXc2CGPZC5PL9yxQTZtSkJDWaNbOwOCiOwO2aMlNOqQsZkSCea0MdfRF6KY4UizrsPTKyvzOLiC50dsHDJQJCKnSRUkCyQ4F_yw8/s1600-h/DSC_5924.jpg"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoEOHnVFqOMPtj4PnlrYnqsoInO2Hx9ak9DkFwWwpzXc2CGPZC5PL9yxQTZtSkJDWaNbOwOCiOwO2aMlNOqQsZkSCea0MdfRF6KY4UizrsPTKyvzOLiC50dsHDJQJCKnSRUkCyQ4F_yw8/s400/DSC_5924.jpg" /></a><br /><br />Da det nærmet seg kvelden, nådde vi grensen til Kirgisistan, og da kom turens høydepunkt – en absolutt uforglemmelig opplevelse for alle, og spesielt for soldatene og offiserene på grensen :). Det får du lese om i den neste artikkelen!<br /><br /><a href="http://picasaweb.google.com/eirik.opstad/Day1920Tajikistan" style="font-size: medium; font-weight: bold;" target="_blank">Se flere bilder fra Tadsjikistan her!</a></span>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-31787392150526854372008-10-09T21:52:00.026+02:002020-04-11T11:41:52.840+02:00Dag 18: Usbekistan<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMZ5UBOtoHJ5hinF6qbcvGzvxnPB7ApMUYAHCkl-brul9vPmvJLiybgnAt0kHNNhsx9AUDO9i_Y8-3Z-mbQ1eMbpSSVfDCaSoc9jPTyijCWI23wrJ1DqVLYOgUO-BMP5ZSaSYkX6LfR-s/s1600-h/DSC_4913.jpg"><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMZ5UBOtoHJ5hinF6qbcvGzvxnPB7ApMUYAHCkl-brul9vPmvJLiybgnAt0kHNNhsx9AUDO9i_Y8-3Z-mbQ1eMbpSSVfDCaSoc9jPTyijCWI23wrJ1DqVLYOgUO-BMP5ZSaSYkX6LfR-s/s320/DSC_4913.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5255252261473399154" /></a>På grunn av tidspress, ble oppholdet i Usbekistan svært kort. Les om turen gjennom Usbekistan her.<br /><br /><span class="fullpost"><object width="480" height="295"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/IVzWuIkW-d4&hl=en&fs=1"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/IVzWuIkW-d4&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="480" height="295"></embed></object><br /><br />Mellom den Turkmenistanske og den Usbekistanske grensen var ca. 1 km ingenmannsland. Der kunne vi ikke gå, vi måtte kjøre! En soldat ble sinna på oss og sa at hvis vi gikk, skulle snikskyttere som satt på tårnene rundt, skyte oss. Vi visste at det bare var tull, og at alt handlet om pengene til den «godkjente» taxisjåføren, som kjørte folk mellom de to grensene. Vi kjørte to ganger med Pajeroen, og nektet å bruke taxi. Marek og Joachim som skulle vente på den andre runden, hadde et lite «krangle-party» med soldatene. Det viste seg siden at dette var en viktig øvelse for de to. Det får du lese mer om i de neste artiklene.<br /><br />Grensen til Usbekistan gikk også smertefritt. Det var den siste dagen vi hadde visum til Usbekistan, men vi fortalte at vi bare ville kjøre så fort som mulig gjennom landet, og være i Tadsjikistan før midnatt. Klokka var da 12 på dagen. Det er nesten umulig å kjøre gjennom hele Usbekistan på en dag (800 km – som vanlig på dårlig vei), men vi hadde unnskyldningen klar: «Hvis vi ikke rekker det, så forlenger vi visumet i Tashkent» sa Marek. Da fikk alle stempel i passene, og sa «спасибо».<br /><br />Rett etter grensen stod det masse taxier. Vi ville finne ut om det lønte seg å ta taxi til Samarkand, for å slippe å kjøre med 7 personer i en bil. Det ble med en gang helt kaos. Alle ville kjøre oss, men ikke dit hvor vi ville, og ikke for den pris vi ville betale. Det viste seg at det ikke hadde vært et bra valg å ta taxi. Det ville ha kostet masse penger, og ville ha vært veldig slitsomt – vi hadde dårlig tid og måtte presse tempoet.<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjj4c9EmCnzZv6fKwNwEwCfeLMIHbY9uerTVkgZnh0_g0kyyI4QOe-bAj7VSe7ZpswDV8rkGU50h5m3zH_p75mnVlKcRo8JUZVPZ8BWKuOlNi1wQjlaOCafOAK098EHcz73coKFy3FCiDA/s1600-h/DSC_4878.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjj4c9EmCnzZv6fKwNwEwCfeLMIHbY9uerTVkgZnh0_g0kyyI4QOe-bAj7VSe7ZpswDV8rkGU50h5m3zH_p75mnVlKcRo8JUZVPZ8BWKuOlNi1wQjlaOCafOAK098EHcz73coKFy3FCiDA/s400/DSC_4878.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>En haug med taxisjåfører</em><br /><br />I den første rundkjøringen i Usbekistan, klarte vi å ta feil avkjørsel, og rett etterpå ble vi stoppet av politiet – som egentlig kontrollerte den motgående kjøreretningen. Etter kontrollen ønsket vi ikke å snu, for så å måtte kjøre gjennom kontrollen en gang til, og bestemte oss bare for å finne en parallellvei. Vi passet på å kjøre i riktig retning – sydøst. Vi visste at vi måtte krysse en elv for å finne hovedveien som gikk gjennom landet, og lette det vi kunne etter noe som kunne ligne på vann. Etter noen titals minutters leting fant vi en elv og en bru over elva. <br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieHe3Lhyphenhyphen2JIHMATlXIbqbz5Ad5tRo5AOtix_nS1Qomd2RwPEgPbKpx4gj3dFbnojoLV8-wus-2ITXM7y0_JUPPe24uXRi1I7l5LKI9VBDLgcjRZNOrLgL46DuJ56dYdUPaYnOLHn2Ne9I/s1600-h/DSC_4904.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieHe3Lhyphenhyphen2JIHMATlXIbqbz5Ad5tRo5AOtix_nS1Qomd2RwPEgPbKpx4gj3dFbnojoLV8-wus-2ITXM7y0_JUPPe24uXRi1I7l5LKI9VBDLgcjRZNOrLgL46DuJ56dYdUPaYnOLHn2Ne9I/s400/DSC_4904.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br />Dette er den rareste brua noen av oss har kjørt over noen gang. Det utkonkurrerer alle hengebruer i Indiana Jones. Brua var satt sammen av flere flytebrygger som var lenket sammen. Hele brua var dekket av metallplater, som noen steder var rimelig medtatt av vær og vind og eventuelt andre ting som har kommet på opp gjennom årene. Vann-nivået i elva varierte tydeligvis ganske mye, for deler av brua stod på fast grunn (sand). Måten de da utjevnet nivået mellom flytebryggene, var å legge sand i overgangen, slik at man kunne kjøre opp/ned uten for mye problemer. Dette gjaldt tydeligvis bare når nivåforskjellen var over ca. 30cm. Greit nok for oss som hadde en bil med store dekk, men her kjørte busser, lastebiler, store og ikke minst små biler!<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgU25O-zyHLZyRMRNMtUxnfRoI7ytjAxgCB6pI-QAxEmLBm4nUCT9WdmiOU2gRkW8QZJR2G1FabQ4fsqnht_a-QI5HS3GszJyRUd7z2xWi9yoq-6M1X0Hz4JJ-qsD6HJaXr8xU8Ycp75sk/s1600-h/DSC_4911.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgU25O-zyHLZyRMRNMtUxnfRoI7ytjAxgCB6pI-QAxEmLBm4nUCT9WdmiOU2gRkW8QZJR2G1FabQ4fsqnht_a-QI5HS3GszJyRUd7z2xWi9yoq-6M1X0Hz4JJ-qsD6HJaXr8xU8Ycp75sk/s400/DSC_4911.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglSVC5pnqGb_EdjoCgAD3kIkbdDpzr_3WGM8Ibd8NkIEswN_WBo4E9ypCng3GVu-35_EFYnIt_2MoIHU9XWDnZWzMzqyOtsTJgiuPY3yz1aAn2WnwTydSzPI5bQyxQNoFf_5jtcEU8zVY/s1600-h/DSC_4915.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglSVC5pnqGb_EdjoCgAD3kIkbdDpzr_3WGM8Ibd8NkIEswN_WBo4E9ypCng3GVu-35_EFYnIt_2MoIHU9XWDnZWzMzqyOtsTJgiuPY3yz1aAn2WnwTydSzPI5bQyxQNoFf_5jtcEU8zVY/s400/DSC_4915.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5255252770778791170" /></a><br /><br />Politikontroll i Usbekistan var det bare å venne seg til. De stod oppstilt på faste steder, hvor alle bilene måtte kjøre gjennom kontrollen. På den første stoppen ble vi litt redde for at politimannen skulle oppdage de som satt bak i bilen, så vi dekket over dem med gensere. Det viste seg etterpå at dette ikke var nødvendig. I disse landene er det helt vanlig at folk kjører med 15 personer i en minibuss som er beregnet for 8. Mitsubishien vår var registrert for 7 personer (vi hadde tatt ut to seter), så hadde vi ikke noe å være bekymret for. Vi fant raskt ut at de bare stopper oss fordi de er nysgjerrige. Noen ganger trengte vi ikke å stoppe. Vi kunne bare kjøre gjennom kontrollen, og hilse pent på en smilende politimann.<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8gj09EgQ6tRXrcboh0xVkWvhwj9J5Q2wi4sSvLh8yGs4p4v8XJCb6WLVIS4f83NN8I-i1ZSp4C1iWTq-Fkzq3iQEwYK5Ggv5qFwGMdLrAa6WdynN2OfzJGH_RHDdpR4pjQWg7fbe-2Lg/s1600-h/DSC_4987.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8gj09EgQ6tRXrcboh0xVkWvhwj9J5Q2wi4sSvLh8yGs4p4v8XJCb6WLVIS4f83NN8I-i1ZSp4C1iWTq-Fkzq3iQEwYK5Ggv5qFwGMdLrAa6WdynN2OfzJGH_RHDdpR4pjQWg7fbe-2Lg/s400/DSC_4987.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>Politikontroll</em><br /><br />Vi kjørte så raskt vi kunne nedover landet. Av og til minnet landskapet litt om ørkenlandskapet i Turkmenistan, og av og til minnet det litt om østeuropeisk landskap. Vi hadde bare en kort stopp for å kjøpe mat. Da traff vi noen veldig nysgjerrige, men vennlige folk. De er ikke vandt med turister, så de vil gjerne vite hvem du er og hvor du kommer fra. Det er veldig lett å komme i kontakt med folk, selv om de er helt fremmede mennesker. Vi fikk også prøve den verste dassen på hele turen. Det lignet et sprengt krater i et betong-gulv. Vi prøvde å ta noen bilder av den, men på alle bildene kan man kun se fluer.<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7KISpdD_y7yQi-Qcd2FLt6uyh2AxhS6j0sVKjxIjOyZ6m0S8E-92pugLzOe188NOE1jEIlF0LkmY_6gUvPKLkrSamlsU2c1q5AbWJo-6MmRcqhAQ9FrRjhYVz-glVzS5DGX2BmrT2EBg/s1600-h/DSC_4961.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7KISpdD_y7yQi-Qcd2FLt6uyh2AxhS6j0sVKjxIjOyZ6m0S8E-92pugLzOe188NOE1jEIlF0LkmY_6gUvPKLkrSamlsU2c1q5AbWJo-6MmRcqhAQ9FrRjhYVz-glVzS5DGX2BmrT2EBg/s400/DSC_4961.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqVr0IgbyjZJooGm_7jA7C5fSqh2kFSlJ7SNeIPJF0_dkrd4ReUJPjSmba-4SnWGfdZttMas5VvyEQYyjXBTOCaFICmYOWLGgc9tN2_VKJiRGZuO5SOyLmLF3fzQi66DfgPo4oi35pjtg/s1600-h/DSC_4964.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqVr0IgbyjZJooGm_7jA7C5fSqh2kFSlJ7SNeIPJF0_dkrd4ReUJPjSmba-4SnWGfdZttMas5VvyEQYyjXBTOCaFICmYOWLGgc9tN2_VKJiRGZuO5SOyLmLF3fzQi66DfgPo4oi35pjtg/s400/DSC_4964.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgF941lKNsOm4wFfVTsHj-G-SLkCHizUSzUMid0V-Gl1tteQ-t4SzAq_9Y3LVakjoslIwLL6JDUvVjD916ThbWH4UcHS1TRL_GACHl-agi1fJTlFy_810CFEDmrMVTT6Pxov8iBXIbVjuw/s1600-h/DSC_4981.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgF941lKNsOm4wFfVTsHj-G-SLkCHizUSzUMid0V-Gl1tteQ-t4SzAq_9Y3LVakjoslIwLL6JDUvVjD916ThbWH4UcHS1TRL_GACHl-agi1fJTlFy_810CFEDmrMVTT6Pxov8iBXIbVjuw/s400/DSC_4981.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br />På kvelden kom vi til Samarkand. Det er en vakker by med masse orientalske kunstverk som f. eks «Registan» - et gammelt Persisk universitet. Det er et palass helt dekket av fargerik mosaikk. Vi hadde ennå ca. 40km igjen til grensen, og bare en halvtime igjen på visumet, så vi brukte bare noen få minutter for å se på byen. En mann foreslo å komme opp på en av Registans tårn og se på hele byen ovenifra.<br />«<i>Beklager, vi har ikke tid til det. Hvis det kommer politi kan vi få problemer pga visum</i>»<br />«<i>Jeg er politimann... kan du ikke se?</i>»<br />«<i>Oj! Unnskyld! Det var mørkt</i>»<br />«<i>Det er greit... kom opp på tårnet da!</i>»<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2MHV3iQuqtS6vtspnbCy3TdBnbQx74LUyQVdvSXCYJLYtaAF0LljnTwFbJPnJnxkxfP4NtmpEWp1juZPWVa3-2-XPOBChP9C840PuqeZOwHr9m-1prIdPrhvyDDTzPAZHdJtA8yL-aT0/s1600-h/DSC_5015.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2MHV3iQuqtS6vtspnbCy3TdBnbQx74LUyQVdvSXCYJLYtaAF0LljnTwFbJPnJnxkxfP4NtmpEWp1juZPWVa3-2-XPOBChP9C840PuqeZOwHr9m-1prIdPrhvyDDTzPAZHdJtA8yL-aT0/s400/DSC_5015.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>Registan</em><br /><br />Vi nektet likevel, og kjørte videre til den Tadsjikistanske grensen. Hver gang vi skulle spørre om veien, kom det plutselig masse folk rundt oss. Alle var veldig nysgjerrige, og ekstremt vennlig innstilt.<br /><br />Det var «ramazan» (ramadan) for muslimene, og da har de ikke lov å spise om dagen. Da spiser de heller på kvelden og om natten. Det skapte en unik stemning. Grill-lukten svevde i lufta. De spiste grillkjøtt med sterk krydder, og drakk masse te fra «samovar» - en stor, pyntet kanne som de kokte te i. Det fantes også ulemper med denne vakre stemningen. På dagen var vi sultne. På butikken fantes det bare «lepioshki» – et lite, rundt og flatt brød, egentlig uten noe smak. <br /><br />«<i>Vi er langt mer trofaste mot Ramadan enn det muslimene er</i>», Eirik<br /><br />Vi kom til grensen ca. kl. ett på natta, og forventet problemer med visum siden vi var en time for sene. Men, vi hadde flaks! Alle grensevaktene var helt fulle og så ikke noen problemer med noen ting. En av dem prøvde å skremme oss ved å fortelle masse rare historier om den farlige veien vi skulle kjøre i Tadsjikistan. Blant annet var det noen som hadde kjørt av veien og blitt drept der i det siste, og terrorister venter på oss. «Bin Laden selv er blant dem». Vi lot oss ikke skremme. Han luktet spirit, og hadde altfor rare ideer. Etterpå innrømte han at det bare var tull, men sa til Marek at han ikke måtte oversette det til norsk. «La dem frykte, hahaha». Resten var bare en standardprosedyre: Fylle ut et lite skjema og få et stempel i hvert pass. Da kunne vi si «до свидания» til Usbekistan.</span>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-32528988904763579912008-10-02T20:23:00.027+02:002020-04-11T11:42:51.342+02:00Dag 16-18: Turkmenistan<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCkxI96cB-sK17OmJpypXAOMEujgJZ9zJmx2e4e1NROIMCiE4pqi6MtZqDdTvASWXli5BiOlZp-EuMY7R6iEZx47rfWzQne9qDjgLx0pxWQ2zLbUJbPJvmt7mb2XR76sq8DYsTZNXf5IU/s1600-h/morradi.jpg"><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCkxI96cB-sK17OmJpypXAOMEujgJZ9zJmx2e4e1NROIMCiE4pqi6MtZqDdTvASWXli5BiOlZp-EuMY7R6iEZx47rfWzQne9qDjgLx0pxWQ2zLbUJbPJvmt7mb2XR76sq8DYsTZNXf5IU/s200/morradi.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5252689341315316754" /></a>Etter 60 timer på båt og 8 timer på grensa, var vi endelig inne i Turkmenistan. Dette var det aller første «stan»-landet vi besøkte, og vi hadde våre mistanker om at det kom til å bli langt mindre «badeferie» enn det det hadde vært frem til nå.<br /><br /><span class="fullpost"><object width="480" height="295"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/voHpuyc90Ig&hl=en&fs=1"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/voHpuyc90Ig&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="480" height="295"></embed></object><br /><br />Vi hadde to guider, og de kjørte egen bil. Det passet oss perfekt, da vi kun hadde én bil å kjøre med. Vi hoppet inn i vår Mitsubishi, og i guiden sin Land Rover, og kjørte inn i det tørre landet. Snart fikk vi se den første kamel, som ble til like stor glede for oss, som snø for de fra Jamaica. Etter hvert ble vi ganske lei av kameler som gikk over alt, uten noen kjennskap til trafikkloven.<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjq0qKzVFrjYmI30JMgAkUma6ecL8QQNrivAcc55ECsATG14rK6bmud34DrFVaMgPJp4fxyhEClxpFYr2CbXbCMdykqSD1APWz4yd7p3vsraUFGk7w3CUbIpEh8Vn_FLbVbBBskmFGPaWo/s1600-h/DSC_4619.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjq0qKzVFrjYmI30JMgAkUma6ecL8QQNrivAcc55ECsATG14rK6bmud34DrFVaMgPJp4fxyhEClxpFYr2CbXbCMdykqSD1APWz4yd7p3vsraUFGk7w3CUbIpEh8Vn_FLbVbBBskmFGPaWo/s400/DSC_4619.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>Forbikjøring på høyre side</em><br /><br />Vi hadde vurdert å kjøre direkte gjennom hele landet, men det viste seg at det ikke var lov for utlendinger å kjøre på natten gjennom landet. Vi måtte derfor overnatte da det ble mørkt. Vi nådde byen Balkanabad. Hotellet var valgt av vår kjære guide, og gikk langt over våre forventninger. For de fleste av oss var det beste hotellet vi hadde sovet på en gang i livet, og guiden syntes at det var et av de beste i hele Turkmenistan – også det dyreste. Det kostet $100 per natt per person. Ironisk nok, vi fikk den beste overnattingen på turen i et av de fattigste og verdens mest lukkede land. <br /><br />Kveldsmaten var like bra og velsignet. I salongen stod det et flygel, og Eirik spilte bordverset. Vi spiste pizza med russisk øl, Baltika, og store bagetter – sandwich med kjøtt, ost og salat – som i menyen stod som «cheeseburger». Vi håper at McDonalds lærer seg å lage cheeseburger som Turkmenere. Til slutt fikk vi dessert: is for de is-begeistrede, og øl til «resten». Noen tok begge deler.<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgF5U3Bdy-Ei4mVlBFCwDw4cJqGXewSavplr1upBryl35U710NCId8NxjoI6xOIQd-T9-11AlO25qB4JAbdir9CE-hOEVgJ-EmgO4GV9Ye3gv6Ulxafiu_lak9FqLu6pPGimw8RDR27VhQ/s1600-h/DSC_4234.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgF5U3Bdy-Ei4mVlBFCwDw4cJqGXewSavplr1upBryl35U710NCId8NxjoI6xOIQd-T9-11AlO25qB4JAbdir9CE-hOEVgJ-EmgO4GV9Ye3gv6Ulxafiu_lak9FqLu6pPGimw8RDR27VhQ/s400/DSC_4234.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlpNZyMEF6uR0GQ_rDRNZMmq_YNrS0Y3GZ0Mw3ZM-TSbpSPW1_CFvs0g8ViuF3Biynp1w-kYWOpD3bFOsQvyJHFt4rOCGXuUdOFBImja5eFfHF9Tzo_krzArqI8mNKvlchABCVEKwLz38/s1600-h/DSC_4254.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlpNZyMEF6uR0GQ_rDRNZMmq_YNrS0Y3GZ0Mw3ZM-TSbpSPW1_CFvs0g8ViuF3Biynp1w-kYWOpD3bFOsQvyJHFt4rOCGXuUdOFBImja5eFfHF9Tzo_krzArqI8mNKvlchABCVEKwLz38/s400/DSC_4254.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br />Etter middagen, satte vi oss i foajeen, og slappet av. Siden vi bodde helt alene på hotellet, passet det seg å gå i joggebukse, og på sokkelesten. Vi sjekket også hva som gikk på TV. Det var 5 TV-kanaler: <ol><li>Presidenten</li><li>Presidenten</li><li>Presidenten</li><li>Presidenten</li><li>«Vi er tilbake i morgen...»</li></ol>Vi gikk for å sove, og var virkelig redde for at presidentens fjes skulle plage oss i våre drømmer.<br /><br />Neste dag var vi igjen klare for en lang reise. Dette skulle bli den lengste kjøreturen i ett strekk – så lang at den strekker seg over 3 hele artikler! Etter noen timer kom vi frem til den velkjente byen Ashkabad. Vi tok et måltid på en restaurant: Kyllingrullade med Cola. Servitøren kom med store flasker Cola, og passet godt på at alle hadde rikelig med påfylt hele tiden. Da ble var mette, dro vi videre til sentrum. Vi brukte en halvtime for å se på de kjente bygningene som f. eks. gullstatue av presidenten som snur seg etter solen, presidentens palass, nasjonalteateret osv. Noen av dem, som f. eks. presidentens palass, var det strengt forbudt å ta bilder av. (Se bildet under).<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNnK54G690QGZMyPQ94B4h3QXI6J6Gl9RVP_3RvitoQryfw_X29badzaGeQ15BeXO0-ucIu5FBQDceffAEJg74sMFoiJAbwqJBbCo0K1cdPhptzdwNK41fCXVvi7YxTkuGiaJfpQ0m1zk/s1600-h/DSC_4465.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNnK54G690QGZMyPQ94B4h3QXI6J6Gl9RVP_3RvitoQryfw_X29badzaGeQ15BeXO0-ucIu5FBQDceffAEJg74sMFoiJAbwqJBbCo0K1cdPhptzdwNK41fCXVvi7YxTkuGiaJfpQ0m1zk/s400/DSC_4465.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYfbPXD8oCom3kLUr_AMxDZD1F00usKfyomjTi0hZdE60gBLJF6oaJ9iU_S6_nhEnGl7ZttWgLzvjxONgQhaRnWabGK7tiuXEWVq_1EzggMEq2aDAFiesqkuxtlM9RTqk4oRXEg1o3g44/s1600-h/DSC_4307.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYfbPXD8oCom3kLUr_AMxDZD1F00usKfyomjTi0hZdE60gBLJF6oaJ9iU_S6_nhEnGl7ZttWgLzvjxONgQhaRnWabGK7tiuXEWVq_1EzggMEq2aDAFiesqkuxtlM9RTqk4oRXEg1o3g44/s400/DSC_4307.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEif9abwWAG64ETesc-vh-dKA5ARRTJylnY_ekXjiA4Tv_WsBOvzEkWM0Qwuebfkj3j6ws3H5S9I190_UlUM84rBOojiNWzwf19IboMLFkK2a0SqOInZ-LEiFpIYOhWmlf3bV_SxWFJv1Pk/s1600-h/DSC_4473.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEif9abwWAG64ETesc-vh-dKA5ARRTJylnY_ekXjiA4Tv_WsBOvzEkWM0Qwuebfkj3j6ws3H5S9I190_UlUM84rBOojiNWzwf19IboMLFkK2a0SqOInZ-LEiFpIYOhWmlf3bV_SxWFJv1Pk/s400/DSC_4473.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEix7nTxV90eTI6PxQ9nb3IVZHmiDIgopOPA6l7SuKw6cz6mV8RRFyxl1w8WFn9obya0nezu8oUwV0bLGSlksKoAor_Lt5-eBvmnJJbuz9MMtN0xMsXePkMpVgv-szUgnuZABjXoyHu-UbE/s1600-h/DSC_4545.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEix7nTxV90eTI6PxQ9nb3IVZHmiDIgopOPA6l7SuKw6cz6mV8RRFyxl1w8WFn9obya0nezu8oUwV0bLGSlksKoAor_Lt5-eBvmnJJbuz9MMtN0xMsXePkMpVgv-szUgnuZABjXoyHu-UbE/s400/DSC_4545.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br />På veien ut av byen kjøpte vi Turkmensk «matpakke», som bestod av to svære meloner, før vi dro videre til Kara-Kum ørkenen. Det var ikke meningen å stoppe i ørkenen for å nyte utsikten, leke med kameler osv, men... alt dette fikk vi tid til å gjøre uansett. Plutselig røyk viftereima på guiden sin bil. Vi stod midt i ørkenen og kunne ikke kjøre videre. Situasjon var litt «ukomfortabel» både for oss som måtte være i Usbekistan neste dag, og for guiden som skulle følge oss helt til grensen. Det var selvfølgelig ingen mobildekning i ørkenen, men heldigvis hadde vi satellitt-telefon, og guiden kunne ringe sin kollega. Han skulle komme med bilen sin og kjøre oss videre. Dessverre misforsto han posisjonen vår og prøvde å finne oss i en ørkenlandsby 10km unna oss. Han kunne ikke ringe tilbake til oss fordi han hadde kun vanlig mobiltelefon. Vi måtte vente ca 3-4 timer før han fant oss, og vi brukte tiden til å leke litt i sanden og spise en melon eller to.<br /><br />Vi kunne også se litt nærmere på kamelenes privatliv. De fleste kameler er halvville. De går flere måneder ute i ørkenen, opp til 60 km fra menneskers bolig for å finne mat: En liten busk med smale skarpe blader på, nesten som nåler – верблъуже калъучки (Verbluzhe Kaluchki) Buskene har også andre evner: den kan brukes til å lage te. Den er veldig sund for halsen og smaker veldig godt. Etter hvert kommer kamelene tilbake for å få vann, og da fanger eieren dem for å få litt melk. Kamelens melk er det beste for varmt vær, langt bedre enn vann og nesten så bra som øl. Smaken kan diskuteres.<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjF4whVlrjK6jMth_QL6Xy2lWLzfVepWslMmOjV7LeqJQUWaWKgk016drqsSxDv_Fz3vAGA6-DdU1sd18jY8U_CtWRUwPxR1vAZiCb-OPUYUMHWmJZh253dbuMhhtKqqh20TfdO_AzzLlA/s1600-h/DSC_4584.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjF4whVlrjK6jMth_QL6Xy2lWLzfVepWslMmOjV7LeqJQUWaWKgk016drqsSxDv_Fz3vAGA6-DdU1sd18jY8U_CtWRUwPxR1vAZiCb-OPUYUMHWmJZh253dbuMhhtKqqh20TfdO_AzzLlA/s400/DSC_4584.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjOcQek4ZrquAvo2mfN9RkY6w4FhtT42XQ8YxDGc04aISmZHVgEFQUR1iz_LdFytPAm6q1ZHOUBeKqftEElEuzq-1fRGL00tk6TuwaPC1qUmP13cEFGs7zTMGB6bQDnYjfHN55uW4N89o/s1600-h/DSC_4628.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjOcQek4ZrquAvo2mfN9RkY6w4FhtT42XQ8YxDGc04aISmZHVgEFQUR1iz_LdFytPAm6q1ZHOUBeKqftEElEuzq-1fRGL00tk6TuwaPC1qUmP13cEFGs7zTMGB6bQDnYjfHN55uW4N89o/s400/DSC_4628.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXT2t3IYc7OZdX3hSFVkJSZ7ce4xgBJ9lLiCv2IRV2MerfYLzO401FltjMimiDvhJdslmKfJIVqNALoqW441X7TcZQ2dEZTSI2X7uYhWCIE4_4Q8uO1FmvbXOejhfs5XjneStMOzvNuB0/s1600-h/DSC_4630.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXT2t3IYc7OZdX3hSFVkJSZ7ce4xgBJ9lLiCv2IRV2MerfYLzO401FltjMimiDvhJdslmKfJIVqNALoqW441X7TcZQ2dEZTSI2X7uYhWCIE4_4Q8uO1FmvbXOejhfs5XjneStMOzvNuB0/s400/DSC_4630.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9badmJREZeb3i_JAI4xgRXyqbUP2ntnEYa3ev9u8BTWj_thHZxy9AefzMxCmk-L375yuR7OR_EXNPEUZfkmvUQdzGExz2kWuStN9xS0f4b1u7UduqzX20KmYSLfuggii5EVlVlNQ1ZjU/s1600-h/DSC_4637.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9badmJREZeb3i_JAI4xgRXyqbUP2ntnEYa3ev9u8BTWj_thHZxy9AefzMxCmk-L375yuR7OR_EXNPEUZfkmvUQdzGExz2kWuStN9xS0f4b1u7UduqzX20KmYSLfuggii5EVlVlNQ1ZjU/s400/DSC_4637.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjogOWVqzMQPqlmcU8p7Cjeo7fH0-vudo_XOs_HyMbeLxikxO2gG7xi4zK2iMr76DLTB0TrUFk0pR0PQk1tWomFbUe8qn_BH5nFi7FZ6gb2d33OhgbRsyLI9bk1IZ8VSKTT2ucHrU8Gzk/s1600-h/DSC_4709.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjogOWVqzMQPqlmcU8p7Cjeo7fH0-vudo_XOs_HyMbeLxikxO2gG7xi4zK2iMr76DLTB0TrUFk0pR0PQk1tWomFbUe8qn_BH5nFi7FZ6gb2d33OhgbRsyLI9bk1IZ8VSKTT2ucHrU8Gzk/s400/DSC_4709.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br />Etter solnedgangen gikk temperaturen fort ned. Det ble fort helt mørk, slik at vi nesten ikke kunne se magene våre (unntatt Eirik, for han har veldig bra øyne). Da satt vi ute på sanden som ennå var skikkelig varm, og så på himmelen. Vi var langt unna byen, så stjernehimmelen var veldig klar og skarp. Man kunne se melkeveien som et stort lysende belte over hele himmelen. Det var helt stille rundt oss. En helt uforglemmelig og digg opplevelse – som det nok er umulig for oss å formidle med tekst og bilder!<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0Qj37cUkidRgpkJp4Ir3ssIET_53pN-VEgNB3nX2aYi-NcHWDD2kkfI1x4BRbMW8gf4gTJE7XvxYSLIv4OLQZ_8Eedw6ZBNUILnEhP10YHNP27ycO2Kh_Q4IDNQPitF0f288MMiwN2g4/s1600-h/DSC_4751.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0Qj37cUkidRgpkJp4Ir3ssIET_53pN-VEgNB3nX2aYi-NcHWDD2kkfI1x4BRbMW8gf4gTJE7XvxYSLIv4OLQZ_8Eedw6ZBNUILnEhP10YHNP27ycO2Kh_Q4IDNQPitF0f288MMiwN2g4/s400/DSC_4751.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYZ3BLKwKcTtBzVsr9hDYHhggA7XU9zydUVseDjRVLmhMy_JrteOZRrQK4QvKGmn3gPOnoZcy9dQzzFfOKcnudeJ8KPP0SECF6a3F-kItp0271IAsACWIXZKBy-gjr8IASAwUTLwmfF58/s1600-h/DSC_4786.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYZ3BLKwKcTtBzVsr9hDYHhggA7XU9zydUVseDjRVLmhMy_JrteOZRrQK4QvKGmn3gPOnoZcy9dQzzFfOKcnudeJ8KPP0SECF6a3F-kItp0271IAsACWIXZKBy-gjr8IASAwUTLwmfF58/s400/DSC_4786.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br />Omsider kom den andre guiden vår, og vi pakket om bilene og dro videre. Han hadde med seg en kollega og skulle kjøre ham hjem. Han bodde i en liten ørkenlandsby midt i ørkenen. Vi kjørte litt ut av veien til et område med veldig enkle hytter bygget rett på sanden. Inne i hyttene var det bare en stue med teppe på og ingen dør – kun gardiner. Ved siden av hytta var et lite gjerde med 2 kameler inne. «Slik bor folk – folk i Kara-Kum», sa guiden før vi kjørte videre. En liten tilleggsopplysning kan vel være at det på vinteren er 30 minusgrader der, mot 40 plussgrader på sommeren.<br /><br /><a name="darvaza"></a>Langs reiseruta vår, lå gasskrateret som vi har skrevet om tidligere. Vi så allerede et rødt lys i horisonten over ørkenen, men for å komme nærmere var det nok en utfordring. Vi kjørte rundt med langlys på, for å prøve å finne «veien» – et spor med litt hardere sand. Vi kjørte ca 10 km «offroad», som minnet litt om «Paris – Dakar», og kom til et vakkert sted. Et 60 meter stort hull i bakken, fullt av ild. «Et lite helvete» tenkte vi i det første øyeblikket.<br /><br /><object width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/w174S8ns3U8&hl=en&fs=1"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/w174S8ns3U8&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object><br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjj_w7AYlPQ5lBlx3nmFYWR-RxAaoE3ZdTYu8TqkQycJlPkl1r_G0IviKys7fEvRuom6CAPKcApot7KhL983Joy4_FtolgTMFN3SluhVOibGE4G_zstn6JIh_UM5X4p0mrZSUY6FDUD_U/s1600-h/DSC_4794.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjj_w7AYlPQ5lBlx3nmFYWR-RxAaoE3ZdTYu8TqkQycJlPkl1r_G0IviKys7fEvRuom6CAPKcApot7KhL983Joy4_FtolgTMFN3SluhVOibGE4G_zstn6JIh_UM5X4p0mrZSUY6FDUD_U/s400/DSC_4794.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj64nJ-Qot4KJcfMZ0ZzBhsZbXH0YghOjsvpCxRofBvjoRnWYKkc71Zc9eR0LLsiCV1vMpxz3kT5OW5KrFCRki84mQdXmS7h36hQs4ngNN74ndsMC-z2KATIxjXj6MiJsXtDinFtC-lOdQ/s1600-h/DSC_4802.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj64nJ-Qot4KJcfMZ0ZzBhsZbXH0YghOjsvpCxRofBvjoRnWYKkc71Zc9eR0LLsiCV1vMpxz3kT5OW5KrFCRki84mQdXmS7h36hQs4ngNN74ndsMC-z2KATIxjXj6MiJsXtDinFtC-lOdQ/s400/DSC_4802.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguHYBlERc6QRuuGknWVDiHkckvM1O6gpzoJZ81_ycpQouoWxSrAGmsHa0UsPuNxYCdVJoKlQ-OgM9PPxYMt3C-8AOnhGHx7xPdIZTeRvPncrYk_CATqoAYFb4wSWNqvsfonqu4DR4Q7aQ/s1600-h/DSC_4826.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguHYBlERc6QRuuGknWVDiHkckvM1O6gpzoJZ81_ycpQouoWxSrAGmsHa0UsPuNxYCdVJoKlQ-OgM9PPxYMt3C-8AOnhGHx7xPdIZTeRvPncrYk_CATqoAYFb4wSWNqvsfonqu4DR4Q7aQ/s400/DSC_4826.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /> <br />Det var en gassgruve, fra den tiden da Turkmenistan ennå var en del av Russland – for nesten 60 år siden. Det gikk greit helt til den første røykepausen. Da eksploderte hele bakken, og det har brent der siden! Vi så rester av gruveanlegget liggende i bunnen. Det har vært flere forsøk på å slukke brannen bl.a. med en liten atombombe som skulle bruke opp all oksygenet over. Det var dessverre alt for mange små sprekker og huller hvor det samlet seg gass og oksygen samtidig, og en kort tid etter eksplosjon, kom brannen tilbake igjen. Sånne steder er det flere av i Turkmenistan. Guiden fortalte om den største, som ligger nordvest i landet, og brenner selv om gruven er fylt opp med vann. «Den ser ut som en geysir» sa han.<br /><br />På morgenen var vi allerede ved grensen til Usbekistan. Fra nå av skulle vi kjøre videre i én bil, så vi gav bort alt gassgrillutstyr og en del mat til guiden. Luftmadrasser og pumper gav vi til en liten familie som bodde i nærheten. Barna fikk en bedre seng da. Det meste av bagasjen fikk plass på taket, slik at vi akkurat klarte å lage en ekstra plass i bagasjerommet. Bilen var egentlig registrert for 7 personer, men vi hadde fjernet de to setene bakerst for å få mer plass til bagasje, så vi hadde til og med bilbelte bak. Det så ikke ut som vanlig seter bak der, men var ganske greie til f. eks å sove.<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh17wTm1RjobmGxchlWIUjwnawaG7yQ1VREqyfxxqiDnKZvVd5_wy4gUr4aCwEbgI_2E1CcE91lCRf_jxebsUjfMV6DlJt_Oq7iezkptS8yu-Yls01vUO8PjR87vMzAwIaYwyAC_AOnT_U/s1600-h/DSC_4875.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh17wTm1RjobmGxchlWIUjwnawaG7yQ1VREqyfxxqiDnKZvVd5_wy4gUr4aCwEbgI_2E1CcE91lCRf_jxebsUjfMV6DlJt_Oq7iezkptS8yu-Yls01vUO8PjR87vMzAwIaYwyAC_AOnT_U/s400/DSC_4875.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>Siste avskjed med guidene</em><br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSo0_s8X2UK5HueZhkTYLOCYoT95alHBWcHQ_1zhlJcc4pXrjlpDNxKozTJV20k96LoRI43xzWpWBWnhcdAsyq8WVixIkYeONUTaB67fr3WUYD2k9nDeS55rFhLQC9OK6w7cGt548I36c/s1600-h/DSC_4882.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSo0_s8X2UK5HueZhkTYLOCYoT95alHBWcHQ_1zhlJcc4pXrjlpDNxKozTJV20k96LoRI43xzWpWBWnhcdAsyq8WVixIkYeONUTaB67fr3WUYD2k9nDeS55rFhLQC9OK6w7cGt548I36c/s400/DSC_4882.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>To mann måtte ligge bak</em><br /><br />Grensen «ut fra Turkmenistan» var helt konge. Sjefen snaket litt engelsk og var veldig vennlig innstilt. I tillegg hadde han ganske bra humor, og etter en kort stund var vi på vei til Usbekistan, det andre av «stan»-landene våre.</span>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-9816410541411253002008-09-24T23:52:00.029+02:002020-04-11T11:46:03.128+02:00Dag 14-16: The Ferrytale, Part two!<a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibPqhC6soye7b2xYfc_Lm9E_gQDoiHD5hIeSvDsvJ37VXlCYE8VUkeLaBL-ORdyMV0rA52Zr_AquCzFNJCpsP4DlVSIoQWgz-uFkoDNaSbT_DCBotCQljWjPrg0xf4R5id4C6q_UzyiI8/s1600-h/DSC_4009.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibPqhC6soye7b2xYfc_Lm9E_gQDoiHD5hIeSvDsvJ37VXlCYE8VUkeLaBL-ORdyMV0rA52Zr_AquCzFNJCpsP4DlVSIoQWgz-uFkoDNaSbT_DCBotCQljWjPrg0xf4R5id4C6q_UzyiI8/s160/DSC_4009.jpg' border='0' alt=''style='clear:both;float:right; margin:0 0 10px 10px;' /></a>Velkommen om bord. Middelhavscruise? Nei, dette er <a href="/2008/08/det-kaspiske-hav.html">Det kaspiske hav</a>, som grenser til Aserbajdsjan, Iran, Kasakhstan, Russland og Turkmenistan. Vårt reisemål var Turkmenbashi i Turkmenistan.<br /><br /><span class="fullpost">Vi vil heller ikke kalle det for «cruise». 18 timers overfart med 42 timers ventetid til slutt, er en passe beskrivelse. Ventetiden var inkludert i prisen, og vi trengte ikke å bestille det før avgang. Vi ble heller ikke spurt om vi vil avbestille.<br /><br />Båten ble bygget i Polen, og var flere år i bruk mellom Gdynia og Karlshavn i Sverige. Etterpå, ble båten kjøpt av et fergeselskap i Riga i Latvia. Da båten ble litt eldre, ble den solgt videre til bruk på Svartehavet, og deretter videre til det Kaspiske hav. Det Kaspiske hav har ikke forbindelse med andre hav, så for flyttingen måtte de bruke Wolga-elven og Wolga-kanalen. Alle tekster på båten var skrevet på Polsk, Svensk og Russisk. Hele historien om båten ble fortalt av en gammel man som hadde tjent på båten helt fra begynnelsen av, og som ble «solgt» sammen med båten. <br /><br />Boarding for denne overfarten var nokså uvant for oss. Godt pakket med bagasje, steg vi opp en trang men derimot smal og bratt stige. Heldigvis var stigen dårlig festet, skeiv og vinglete. Rekkverket var veldig skummelt og rustent og kunne derfor ikke engang brukes til pynt. En matros ved enden av gangbrua ropte høylytt til oss på russisk. Vi skjønte med engang at han var bekymret over at brua ikke tåler mere en tre personer. Synd, for vi var allerede fem. Vi viste fram billettene våre, og måtte innlevere passene i samme slengen. <br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVNQVgg2seEZ7kBBmST5WdKFfCmNfP48PCfza5H3QdOwu8MBYeXrkA4TgX1rOYyFyG2ca50qp_6gesNRc12zVA23AanzbUM5EwCnL0-u5FGHbhi4pyHcfmuS0bihGN3SZZkWMjNbXkCU0/s1600-h/DSC_3777.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVNQVgg2seEZ7kBBmST5WdKFfCmNfP48PCfza5H3QdOwu8MBYeXrkA4TgX1rOYyFyG2ca50qp_6gesNRc12zVA23AanzbUM5EwCnL0-u5FGHbhi4pyHcfmuS0bihGN3SZZkWMjNbXkCU0/s320/DSC_3777.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5249720914971595634" /></a><br /><br />Vi ble anvist lugar og fikk en kort forklaring om bad, dusj og toalett. Førsteinntrykket var greit, bortsett fra at lukten i gangen var noe spesiell, og tok litt tid å vende seg til. Den forrige natten hadde vi som sagt tilbrakt på gata i fergeterminalen i Baku, og derfor var vi alle enige om at lugarene våre på båten var helt greie. Å ha en seng med madrass er jo helt topp egentlig. I tillegg leide vi sengetøy for $1 per sett. Vi tvilte på at tøyet ble vasket etter hvert bruk, med det var OK å bruke det mellom soveposen og den skitne madrassen. Joachim syntes at sengetøyet fungerte bedre som teppe i lugaren, slik at det ble mer behagelig å gå barbeint i rommet.<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJxn5EbC3xBdWy9m1Ks2-mkaBe2hVEW32xOq-VHqrzI5lCQ3mu_4VD7Z_kWfgvwy6bRiN4GFeZzHTujaAAWaFYT6o1fOnKtUBEKyR9svQ3wGetgnIHiC6OYQbmj4b_akNfXCeNplgNCEU/s1600-h/DSC_3885.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJxn5EbC3xBdWy9m1Ks2-mkaBe2hVEW32xOq-VHqrzI5lCQ3mu_4VD7Z_kWfgvwy6bRiN4GFeZzHTujaAAWaFYT6o1fOnKtUBEKyR9svQ3wGetgnIHiC6OYQbmj4b_akNfXCeNplgNCEU/s400/DSC_3885.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br />Toalettfasilitetene var neste som skulle inspiseres. Et lite, trangt rom, med tilgang til lugarene på begge sider. Altså ett toalett på to lugarer. Dusj var montert rett ved siden av toalettet, og uten noe form for dusjforheng. Etter en dusj var det kaos på badet, med oversvømmelse overalt. Tenk om vi hadde druknet PÅ båten?? Oversvømmelsene var nok grunnen til at veggene og inventaret var råttent og muggent. Vi oppdaget ganske fort at ikke alle dusjene hadde vann, og få hadde varmt vann. Baderommet var midlertidig stengt på hele overfarten på grunn av mangel på vann.<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgc9YRfdFVTiNUnmQJeo2ibQ_rJu6NXn_5PBMDET4xl5cA-tZfyxdZVoUxbyTAGPPfZe39lrxL0U4tko9SOTK0H2f_t3FWU-9KaQ0YztOd7uz8DMJeMue14bCIy-LIv1rCd8Jxen-4aLk8/s1600-h/DSC_3887.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgc9YRfdFVTiNUnmQJeo2ibQ_rJu6NXn_5PBMDET4xl5cA-tZfyxdZVoUxbyTAGPPfZe39lrxL0U4tko9SOTK0H2f_t3FWU-9KaQ0YztOd7uz8DMJeMue14bCIy-LIv1rCd8Jxen-4aLk8/s400/DSC_3887.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br />Turmedlemmene var fordelt på 4 lugar, og helt automatisk ble våre rom tildelt forskjellige formål. Eiriks rom i enden av korridoren ble brukt som lagringsplass for mat, vann og annet utstyr. Rommet tjente samtidlig som et slags kjøkken og spisestue. Selvfølgelig var også rommet fullt av all slags elektronisk utstyr. Datamaskiner, telefoner, MP3-spillere og kamera var satt til ladning. GPS-logger og satelitt-telefon var plassert i vinduet for optimal signalstyrke. Eirik hadde rigget til sin lille kommandosentral. På det neste rommet, til Arve og Peter, hadde vi vår samling av kart, bøker og dokumenter. Vi kan kalle rommet for «tenkestua», og her hadde vi rådslagning om hvordan vi kunne hente inn fire tapte dager i Aserbajdsjan.<br /><br />Rommet til Daniel og Thomas ble brukt som gjennomgang. Badet her hadde heldigvis varmt vann, og ble derfor flittig brukt til omkledningsrom, ventekø for dusjen, eller tørkerom. Senere ble rommet også brukt som kino. Daniels håndkle foran vinduet skapte riktige omgivelser for kino på dagen. Det siste rommet, med Joachim og Marek, hadde egentlig mest orden. Dette var også stua vår, og felles oppholdsrom. Joachims ordenssans, og teppe på gulvet (sengetøy) gjorde sin del for trivselen.<br /><br />Siden vi kom veldig sent om bord fikk vi bare dusje, og gikk rett til køys. Vi tenkte å sjekke ut restauranter, barer, Duty Free-butikker, spilleautomater og kasino neste morgen. Vi oppdaget raskt at slike fasiliteter ikke fantes i det hele tatt.<br /><br />Marek og Peter skulle ned til bilen for å hente ting og tang. Selvfølgelig var det stengt, og tilgang til bilen skulle «betales for». En matros fikk en t-skjorte av oss. En gammel og utvasket, svart t-skjorte med «DKM Service» på, og den velkjente globen. Matrosen var fornøyd med gaven, og neste gang vi skulle ned til bilen, spurte vi «DKM Service»-mannen om å åpne.<br /><br />Den første dagen på båten benyttet vi til å slappe av i sola. Vi rigget oss til med campingstolene våre og nøt solen, skyfri himmel og temperatur på omtrent 40 grader. Vi skulle jo snart i land og derfor ville vi bruke tiden godt. Etter omtrent 16 timer på båten, kunne vi se kysten av Turkmenistan. Noe senere kunne vi se de første praktbygninger i Turkmenbashi. Båten kjørte i sakte fart mot fergeterminalen.<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSbpn3qygxSCedF9AZcX0hd2tVgTg6539LtGTlKhDenECW4rzJkcdfsZ6TQYbPOC6nqBFMdpuOYaNXgia0yowFqWofsXLO5wdSFKhGw-Nk3J126sCGPPZsTsXi7k74rt_ZX2pWbj6hu_M/s1600-h/DSC_3892.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSbpn3qygxSCedF9AZcX0hd2tVgTg6539LtGTlKhDenECW4rzJkcdfsZ6TQYbPOC6nqBFMdpuOYaNXgia0yowFqWofsXLO5wdSFKhGw-Nk3J126sCGPPZsTsXi7k74rt_ZX2pWbj6hu_M/s400/DSC_3892.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDCqdNJDeAYS4kA9CMkyWodtDRxSWdPYtLg7aZH_IsZDf_3Vjat6k0dGYN9GUx0936XPXwvioZ9nHXadkHNdisP71uJZMEnoLxQHsxSwWbgwlbHNiLnj802O6K9LHW1JgVbcoJaxBn9yY/s1600-h/DSC_3905.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDCqdNJDeAYS4kA9CMkyWodtDRxSWdPYtLg7aZH_IsZDf_3Vjat6k0dGYN9GUx0936XPXwvioZ9nHXadkHNdisP71uJZMEnoLxQHsxSwWbgwlbHNiLnj802O6K9LHW1JgVbcoJaxBn9yY/s400/DSC_3905.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>Posisjonsoppdatering via satellitt-telefon</em><br /><br />Forunderlig nok stoppet båten noen kilometer utenfor kysten. Matrosene begynte å sette ut ankeret. Vi var nå sikre på at vi skulle vente her ute litt lenger – kanskje i flere timer, siden ankeret ble lagt ut. Thomas sa at han hadde lest om at båten av og til ble holdt igjen utenfor Turkmenbashi av Tollvesenet. Turkmenistan er et av verdens mest lukkede land, og er et diktatur med en president i toppen. Grunnen at båten må vente før den kan legge til kai er ofte bare for å demonstrere makt.<br /><br />«<em>Det hendte en gang at båten ble nektet adgang i hele 24 timer</em>», Thomas<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgcQWUt728ElZg-fabvwH6L6gTTuqj89kxsvAfgdY05LQTb3WVXNGT5R3XOjvZNj-ppSZUjZXH9Ne8udejvaBk4ckDjneMfIxNy3do-KGxWO3KAFUaxmBxnvhT5KSJQtoge2FDPO1AMmfU/s1600-h/DSC_4141.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgcQWUt728ElZg-fabvwH6L6gTTuqj89kxsvAfgdY05LQTb3WVXNGT5R3XOjvZNj-ppSZUjZXH9Ne8udejvaBk4ckDjneMfIxNy3do-KGxWO3KAFUaxmBxnvhT5KSJQtoge2FDPO1AMmfU/s400/DSC_4141.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>Turkmenbashi</em><br /><br />Dagen var snart omme, og vi så ingen antydning til at båten skulle legge til kai. Vi gikk tilbake til lugarene våre, spiste kveldsmat, og la oss til å sove, i håp om at båten skulle kjøre videre neste morgen. Det var ikke behov for å stå opp tidlig. Neste morgen stod båten fortsatt stille og rolig utenfor Turkmenbashi. <br /><br />Dag nummer to brukte Arve, Daniel og Thomas til å se på film. Rett etter vi stod opp satte vi i gang med hjemmekino. Etter tre filmer på rad tok vi en liten luftetur ut på soldekket. Båten stod fortsatt stille. Flott, da kan vi fortsette med kino i lugar nr. 14. Marek og Joachim fikk god kontakt med noen gutter på rundt 15 år. Det ble etter hvert masse lek og moro på soldekk. Kommunikasjonen gikk stort sett på russisk, noe Marek var flinkere til en vi andre. En gutt fra Ashgabat kunne faktisk snakke litt engelsk. Han gikk på en bedre skole i hovedstaden.<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5TFwJpkXacHpdmcS1bjO7pYjxtDiYBep8LbgdPvY5ydgEMo0OEnWF4AukfV3DC-5kwmAUH1HU_EVAlYYIHZHHyozTl2j5XRK1P1dNDKKhAMCmNLvgOLK4-p-lNJYLe5mgIn2MjPwlJeY/s1600-h/DSC_3961.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5TFwJpkXacHpdmcS1bjO7pYjxtDiYBep8LbgdPvY5ydgEMo0OEnWF4AukfV3DC-5kwmAUH1HU_EVAlYYIHZHHyozTl2j5XRK1P1dNDKKhAMCmNLvgOLK4-p-lNJYLe5mgIn2MjPwlJeY/s400/DSC_3961.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimIyHhMai3_6_fmHdS8_E-N8kvNRJJP3Tjm_CWv1zC5CXgLXKxxN9ZwI5kpnxnAhX8UfFwXiUSCW7bi2vlsojVWh5ITnFD0UhaRYYuRLq9DkYOK0RVbLKpJyF1NkwWM9gRs6B9JY7e0kA/s1600-h/DSC_4076.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimIyHhMai3_6_fmHdS8_E-N8kvNRJJP3Tjm_CWv1zC5CXgLXKxxN9ZwI5kpnxnAhX8UfFwXiUSCW7bi2vlsojVWh5ITnFD0UhaRYYuRLq9DkYOK0RVbLKpJyF1NkwWM9gRs6B9JY7e0kA/s400/DSC_4076.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGBCNX2r-RU3f9ORok8TsZ-Hjqvwdbki1ddNcC12jTNTsjkqd0NgYLHHYtKYzw_ga6ZKNIz6woEWUKubeigcdL2_X3xpY_evB1sZb3hUgXZlwpR7b4AmVE5VmEZB2ikNPNJwqlGobhLCk/s1600-h/DSC_4088.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGBCNX2r-RU3f9ORok8TsZ-Hjqvwdbki1ddNcC12jTNTsjkqd0NgYLHHYtKYzw_ga6ZKNIz6woEWUKubeigcdL2_X3xpY_evB1sZb3hUgXZlwpR7b4AmVE5VmEZB2ikNPNJwqlGobhLCk/s400/DSC_4088.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br />Håpet om at båten skulle legge til kai var ennå tilstede. Bare tidspunktet var uklart. Det begynte å bli en vane – vi la oss til å sove for tredje natt. Kanskje, ja, kanskje skal vi til Turkmenistan i morgen.<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhM6qM3LO9dEYkcGzextt1UivNE8f_WHDos6Lc_CyiR_QNwmVoQqvLx5CqsAFDptx4JWDZIx23rdIVkc8KVy9AJkAZLw1TcSSmstKyzYvawFZvvtrBXGJ7tAyKeo3si2BzZKCmuzP9W-QI/s1600-h/DSC_4014.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhM6qM3LO9dEYkcGzextt1UivNE8f_WHDos6Lc_CyiR_QNwmVoQqvLx5CqsAFDptx4JWDZIx23rdIVkc8KVy9AJkAZLw1TcSSmstKyzYvawFZvvtrBXGJ7tAyKeo3si2BzZKCmuzP9W-QI/s400/DSC_4014.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br />Endelig! Vi ble vekket av bråk fra skipet. Matrosene jobbet med å få ankeret opp av vannet. Litt senere satte vi kurs mot Ferjeterminalen. Båten la til kai, og igjen måtte vi vente noen timer før vi kunne gå av ferga. Etter 18 timers overfart fra Baku, ventet vi i 42 timer. Totalt 60 timer! Det var flere familier med barn på båten. Noen av dem hadde til og med ikke lugar. De måtte bruke fellesarealene til å sove. Vi hadde heldigvis masse mat og rikelig med vann i bilen. For andre familier var det nokså trist. Ingen kunne jo forvente to døgns ventetid i tillegg til vanlig overfart, selv om noen av dem faktisk så godt forberedt ut. Daniel fikk medynk med noen av barna og delte ut snacks og mat – til stor glede for dem.<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEga4aK-Vw44hmQxzlkSxqxwm9WOW1XQC_1DJQtb9wuCVGJUCk4KkachArbazwzKysGsV0l-0yF4PmGFWzYsjs3W1EvxBeqmTKm-4Pep09O-LCs_Vk_ggaCYQygZf7LvuSQUwcotDPhCWI0/s1600-h/DSC_4049.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEga4aK-Vw44hmQxzlkSxqxwm9WOW1XQC_1DJQtb9wuCVGJUCk4KkachArbazwzKysGsV0l-0yF4PmGFWzYsjs3W1EvxBeqmTKm-4Pep09O-LCs_Vk_ggaCYQygZf7LvuSQUwcotDPhCWI0/s400/DSC_4049.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>Pasta i solnedgang</em><br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBHaOq54NkbDhhBgCN1S5O4woKQ4yZTGx9JOFgNCiOj0hY-AtnghCvPMg-1DT5U-k0Qx_N0AqVsVBoi9p36ofaBAzkrB5Q-pXuC4QGnwXXvj4C6gf1aykSYpurrZ4J5Y-zfTYHD2DHVVM/s1600-h/DSC_4152.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBHaOq54NkbDhhBgCN1S5O4woKQ4yZTGx9JOFgNCiOj0hY-AtnghCvPMg-1DT5U-k0Qx_N0AqVsVBoi9p36ofaBAzkrB5Q-pXuC4QGnwXXvj4C6gf1aykSYpurrZ4J5Y-zfTYHD2DHVVM/s400/DSC_4152.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>Venting på tillatelse til å gå i land</em><br /><br />Før vi fikk forlate båten, kom det en tollmann og tok alle passene i en plastpose og stakk inn på kontoret sitt. Etter 3 dager på den stygge båten, var vi veldig glade for å stå på fast grunn.Vi gadd ikke stresse, og stilte oss sist i køen ved inngangen til tollen. Selvfølgelig måtte alle 150 passasjerene sjekkes nøye. Dette tok flere timer, og vi satt på en tom plass ute, i stekende solskinn. Vi snakket flere ganger med en soldat om at vi trengte vann, men det fantes selvfølgelig ikke noe butikk på denne siden av grensen. Da spurte vi noen russiske gutter. En av dem hadde allerede kommet igjennom til den andre siden, og kunne hente vann og kaste over gjerdet. <br /><br />Vi fikk kjøpe to flasker med iskaldt vann. Ja, såpass iskaldt at vi måtte sette flaskene i solen for å vente på at de skulle smelte. Det var rett og slett to isblokker pakket i flasker, og det tar tid å smelte slik – selv om det er over 40 grader i lufta. Plutselig kikket en dame ut av et vindu rett over der vi satt. Hun hadde sett noen gutter med et rart utseende, og tenkte å spørre oss om vi trengte noe. Vi spurte om vann, og gav henne en halvtom flaske. Hun fylte den opp for oss, med vann fra kran. Det stinket litt, men vi skulle jo drikke det, ikke lukte, så det gikk helt greit. Takk til vaksinesenteret i Tønsberg! <br /><br />Da alle de andre hadde gått gjennom passkontrollen, kom vi strålendes inn. Det var noe helt nytt og uforståelig for de turkmenske, at vi fortsatt var glade og smilte, selv om vi måtte vente helt til slutt i den brennende varmen. «Et byråkratisk mareritt», hadde vi lest i flere reiseskildringer. Sant nok. Å passere grensen inn til Turkmenistan er et byråkrati i sin høyeste ærbødighet. Hver person må fylle ut utallige skjemaer. Det er obligatorisk å bli hentet av en statsautorisert guide ved grensen. Vi traff nå vår guide for første gang. Han hjalp oss med den siste finpussen på papirene. <br /><br />Å kjøre privat bil i Turkmenistan skulle heller ikke være enkelt. Vi måtte angi reiseruten på forhånd. Grenseovergangen var allerede bestemt for flere uker siden, og privat bil kunne ikke kjøres uten følgebil fra en guide. På grunn av dårlig tid, prøvde vi å endre grenseovergang til en som var lenger øst, men det var umulig. Vi måtte da regne med å kjøre rett nord gjennom landet. En ganske stor omvei når man har dårlig tid. Nå stod det igjen å betale forsikring, avgifter for å utligne prisforskjellen for bensin og diverse skatter og miljøavgifter.<br /><br />Til slutt gjenstod det bare å betale avgifter for hver enkelt person. $70 kostet det, inkludert en ukes visum. En stakkars ansatt bak en glassvegg måtte fylle ut masse papirer. 60-70 stempler og masse underskrifter skulle plasseres riktig på forskjellige steder, og navnene våre ble notert i noen svære bøker. På tross av at han jobbet effektivt, tok hele prosedyren 30 min per person. Kun for å skrive papirer! <br /><br />En lastebilsjåfør og en yngre dame i miniskjørt klarte å lure offiserene, og fikk lov å snike seg inn i køen. Dette betydde over en times ekstra ventetid for oss. Med neste lastbilsjåfør som prøvde å snike, var Joachim beinhard. Han «tok karen i nakken» og plasserte ham bakerst i køen. Mannen klaget til en offiser på stedet, men var tydeligvis ikke så godt kjent, betalte for lite, eller manglet miniskjørt. Han kom tilbake og måtte vente.<br /><br />Det viste seg at grenseovergangen fungerte for begge retninger. Inn og ut av landet, men kun én retning om gangen. Da vi til slutt kom igjennom, satt det over hundre personer på den andre siden og ventet på at lokalet skulle bli tomt, slik at de kunne snu retning. <br /><br />Jubel og lovsang! Vi var nå i Turkmenistan. Vi løp ut på parkeringsplassen foran tollhuset. Peter kjørte med Pajeroen gjennom bommen uten flere kontroller. Etter grensen ble vi godt mottatt av våre to guider med varmt te. Faktisk riktig godt på en varm dag med 40 grader i skyggen – tro det eller ei!<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiO91NtvwvZTtvyehSzgkjn3Xgx0-l9YugZfCNyaMVLzP7LcP3duahWoVUAaZ1GHvbt9_GRH4EfS6nClj_cQyO4pkIW1OaxP1IsI-WRT719pfgFvTSsUtHGFkZFcGLF6XEIujlB-ptXto/s1600-h/DSC_4155.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiO91NtvwvZTtvyehSzgkjn3Xgx0-l9YugZfCNyaMVLzP7LcP3duahWoVUAaZ1GHvbt9_GRH4EfS6nClj_cQyO4pkIW1OaxP1IsI-WRT719pfgFvTSsUtHGFkZFcGLF6XEIujlB-ptXto/s400/DSC_4155.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbBE_C4-dpD4ZD5xF2X_gM8xIjl8_u9aUITx6XqZDPO9UkixpvMxozbwJ5qMR6oB2RYevP5CLKvhjMBfAb9WcjWef3jL_xYEtcxhmkBwmWnDwOerBjy_veU0Mkx6kLrb3mPfpmI46Vg74/s1600-h/DSC_4166.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbBE_C4-dpD4ZD5xF2X_gM8xIjl8_u9aUITx6XqZDPO9UkixpvMxozbwJ5qMR6oB2RYevP5CLKvhjMBfAb9WcjWef3jL_xYEtcxhmkBwmWnDwOerBjy_veU0Mkx6kLrb3mPfpmI46Vg74/s400/DSC_4166.jpg' border='0' alt='' /></a> </span>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-58142006475834208792008-09-17T22:07:00.022+02:002020-04-11T11:43:31.306+02:00Dag 11-13: The Ferrytale in Baku<table cellspacing="0" cellpadding="0" style="margin:0 0 10px 10px;width:188px;float:right;clear:right"><tr><td><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEKUyKb45XZOlXvk4dQrREQArbINWc3a_mGMHu1lYXemzHvB83jwJhZtOaJ6q1lnUvFQUiVbWZSp16G9wanKD72_9rogR_vGd4xEa1DRdyc5Zs80IsUiYXoqAxvkcKOqOIMvvJb-5lvIo/s1600-h/DSC_3362.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEKUyKb45XZOlXvk4dQrREQArbINWc3a_mGMHu1lYXemzHvB83jwJhZtOaJ6q1lnUvFQUiVbWZSp16G9wanKD72_9rogR_vGd4xEa1DRdyc5Zs80IsUiYXoqAxvkcKOqOIMvvJb-5lvIo/s200/DSC_3362.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5247097324043042114" /></a></td></tr><tr><td><em>Kan du ikke se at vi er barn?</em></td></tr></table>Planen for Baku var å kjøre gjennom byen, og finne fergeterminalen og båten til Turkmenistan. Ingen hadde tenkt at det skulle bli en fire dagers «ferie» i den orientalske byen.<br /><br /><span class="fullpost">Etter at vi hadde solgt bilen, kjørte vi så fort vi kunne til havnen, med det håp at vi skulle rekke båten samme dag. Dessverre viste seg at båten hadde dratt tidligere på dagen, og ingen visste når den neste skulle komme. Vi gikk rundt og spurte masse folk, grensevakter, billettselgere, tilfeldige folk vi traff på veien, og masse løsbikkjer. Alle sa det samme: «Båten kommer om 2-3 dager og skal gå ut igjen så snart den blir lastet». Da kjørte vi videre med taxi for å finne et hotell. Vi hadde fått en adresse i «Old City» (gamlebyen), men taxisjåføren kunne ikke forstå hva det betydde. «Old City er en gammel del av byen!», prøvde Marek å forklare på russisk, men sjåføren var altfor dum til å kunne forstå det.<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiybzOzqRDOEfyQUvzcfECTZF24L2PkcYKsSimPDypS4Pn6wjG-aaekyipKXNalk8WUBTYpHHNNHD1hQlBjoPW34554svPGfP0rEOlE8G48zFQXWe_Dp1WCU9nETsoKuUYt0pchRi4yqGA/s1600-h/DSC_3805.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiybzOzqRDOEfyQUvzcfECTZF24L2PkcYKsSimPDypS4Pn6wjG-aaekyipKXNalk8WUBTYpHHNNHD1hQlBjoPW34554svPGfP0rEOlE8G48zFQXWe_Dp1WCU9nETsoKuUYt0pchRi4yqGA/s400/DSC_3805.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>Baku by night</em><br /><br />Gamlebyen i Baku er et veldig kjent og merkelig sted, med mange orientalske bygninger og trange gater mellom. Rundt hele Gamlebyen går det en svær mur, og inngangen er bevoktet av politi, slik at de har kontroll på hvem som slipper igjennom. Sjåføren fikk noen tips av andre taxisjåfører, og til slutt fant han «Old City», men å finne riktig gate var alt for mye for ham. Han stoppet ved siden av en tilfeldig adresse og sa med glede «det er her», fordi det på veggen stod «Old City». Det samme stod det på 100 andre bygninger i nærheten. Vi ville heller sove på hotell enn i taxi, så vi hoppet ut og ville betale ham $10. I forhold til hans kjennskap om byen var det for mye, selv om han brukte nesten en og en halv time på oss. Reaksjonen til sjåføren minnet litt om små barn som ikke får nok sjokolade. Rett før han begynte å gråte, fikk han forhøyd prisen til $15 og stakk fornøyd. <br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhC9n_SXkhs5XjLnHwch-jswCP37lubEOGaYk5Tglix_rzoQuqkijRCb8dKlf38ba8zlDb4LcsH3QNpU2yXiKWHoS7iEZ329LeLD73yKmpvtVN50nVO_3h5-RIsYlBd8IzWEEC2wHPvKK8/s1600-h/DSC_3072.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhC9n_SXkhs5XjLnHwch-jswCP37lubEOGaYk5Tglix_rzoQuqkijRCb8dKlf38ba8zlDb4LcsH3QNpU2yXiKWHoS7iEZ329LeLD73yKmpvtVN50nVO_3h5-RIsYlBd8IzWEEC2wHPvKK8/s400/DSC_3072.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>Muren rundt gamlebyen</em><br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiehHQYSLwa_0g8HcqEE_3OGAWApQycH0j6bXgcXR2FXO2IrsrS-vdu5FaYBpbz8exktzBJpbmCxSGWaS1_yBZiNKB7swBeJaHVXZGyMCNduXWqx6QEbFVCJDAiLMs-PUk3BzQ5ImwDyug/s1600-h/DSC_2984.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiehHQYSLwa_0g8HcqEE_3OGAWApQycH0j6bXgcXR2FXO2IrsrS-vdu5FaYBpbz8exktzBJpbmCxSGWaS1_yBZiNKB7swBeJaHVXZGyMCNduXWqx6QEbFVCJDAiLMs-PUk3BzQ5ImwDyug/s400/DSC_2984.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br />Den første vi traff utenfor taxien, var en gutt på ca 20 år som jobbet i en teppebutikk. Han snakket tysk, og foreslo et bra hotell i nærheten med en spesiell pris for oss. Vi fikk to rom med Aircondition, kjøleskap, vanlig europeisk dusj, og toalett. Etter to dager i Tyrkia, to dager i Georgia og tre dager i Aserbajdsjan, kunne vi tildele dette hotellet minst 10 stjerner, selv om det var dårligere enn vanlig europeisk standard. Vi booket for to dager med en gang. Dersom båten skulle gå neste dag, ville vi slette reservasjonen for den andre natten. Ja, vi hadde ennå håp at det skulle bli så enkelt!<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAvGbDIoNv-J_M_wMmthCtS5jWchnsG6xXpH9q7vOlellXLILQ4nD1TcolBUn7NTObr8WQoYggnbVDLVixbaSQ3EM3L3V9pY7g7Dwaoumt6mv_CPvAX9Zso4QzGc3w8onhej9f4EbF_Is/s1600-h/DSC_2955.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAvGbDIoNv-J_M_wMmthCtS5jWchnsG6xXpH9q7vOlellXLILQ4nD1TcolBUn7NTObr8WQoYggnbVDLVixbaSQ3EM3L3V9pY7g7Dwaoumt6mv_CPvAX9Zso4QzGc3w8onhej9f4EbF_Is/s400/DSC_2955.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>Eirik gjør et tappert forsøk på å vaske klær med shampoo i en vask.</em><br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbXo8ncHuZlG-WBQ2M1C8xsG1pLudM6AnDkpJJRe9KPTQxlLf0OTDvCuu39aXJjgOwcD8kBr0b2XAt0nbCdP4dnTXP3pYa9FEtcbT_2AThZyjCvwTYvjGPr2f9EvuYcVdb2pDaMDroBWY/s1600-h/DSC_3044.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbXo8ncHuZlG-WBQ2M1C8xsG1pLudM6AnDkpJJRe9KPTQxlLf0OTDvCuu39aXJjgOwcD8kBr0b2XAt0nbCdP4dnTXP3pYa9FEtcbT_2AThZyjCvwTYvjGPr2f9EvuYcVdb2pDaMDroBWY/s400/DSC_3044.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>Tid hadde vi nok av</em><br /><br />Neste dag forstod vi at vi hadde tatt feil. Etter første besøk i havna: «Ingen vet noen ting!». Damen i billettsalg så skikkelig «lei av livet» ut, spiste solsikkefrø, sa «ingen båt», og snudde ryggen mot oss. Ved neste besøk traff vi en mann i marineuniform som sa det samme. Etter noe mas, sa han: «Kom tilbake kl. 8. Da jeg skal vite noe mer», men kl 8 visste han fortsatt ingenting, og ba oss komme igjen neste dag.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisZhXNYI3Qvuh0K1IpKvKjbf9b6HYCCBIgjnGAkzYFUaWisa4weQc90YZEcfM6fan88JKQgbKPN_0EihJTot4kmC1CChcVXhyphenhyphenGuuLGO3vovXB81JXG5vGn1wwVsV-YQCqgclFWfQSoV6Q/s1600-h/DSC_3748.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisZhXNYI3Qvuh0K1IpKvKjbf9b6HYCCBIgjnGAkzYFUaWisa4weQc90YZEcfM6fan88JKQgbKPN_0EihJTot4kmC1CChcVXhyphenhyphenGuuLGO3vovXB81JXG5vGn1wwVsV-YQCqgclFWfQSoV6Q/s400/DSC_3748.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5247096085712450194" /></a><br /> <br />Neste dag, tidlig om morgenen, var alle klare for avreise. Men, nede ved havna skjedde det fortsatt ingenting. Vi måtte komme ned til havna flere ganger hver dag. Ingen rutetabeller, ingen informasjon. Den eneste ting å gjøre var å gå rundt og spørre folk. «Båten skal gå når det kommer last, og den har ikke kommet ennå». Denne setningen hørte vi flere ganger i løpet av 3 dager. Det viste seg etterpå at toget som skulle bli lastet på båten, ble forsinket pga krigen i Georgia da russerne sprengte en bru, og måtte kjøre en omvei. Vi tenkte å sende faktura til Putin. Først krig i Georgia og 30 timers omvei – som ødela den ene bilen, så forsinket tog! Det er uten tvil hans skyld!<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjL_Di5EZCBEevk6MsWFUCxofIMEg9S0OkP2E0L659A_K4yCEKNKDbFwRA_AF8f1tgQBfOv7vxBuyOdxKy-uINe0vzUMtC-CjWPbX4VAnlAtYJgeHnqsxXXN7IrDBsWBVg3DnqVJtqACl8/s1600-h/DSC_3295.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjL_Di5EZCBEevk6MsWFUCxofIMEg9S0OkP2E0L659A_K4yCEKNKDbFwRA_AF8f1tgQBfOv7vxBuyOdxKy-uINe0vzUMtC-CjWPbX4VAnlAtYJgeHnqsxXXN7IrDBsWBVg3DnqVJtqACl8/s400/DSC_3295.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br />Den eneste fordelen med dette var at vi kunne veien perfekt fra sentrum til havna, og lærte opp taxisjåfører. Like bra kjente vi til alle folk i havna. Til og med alle grenseoffiserene.<br /><br />En gang på veien traff vi en rar fyr. Etter en kort samtale viste det seg at han jobbet på en av båtene. Han lovet å ringe oss når det kom last, og han inviterte oss på en fest med jenter. Vi sa at vi ikke hadde tid, for å si «nei takk» på en høflig måtte. Han sa at han kjente jenter som «ikke krever tid. Maks en halvtime». Ja, det var veldig vanskelig å si «nei takk» uten at han ble fornærmet, men vi klarte det på veldig «diplomatisk» måte. Dagen etterpå ringte han og ropte i telefonen at toget akkurat har kommet, og at båten snart skulle gå! Vi tok med en gang taxi til havna for å sjekke dette, men det var falsk alarm. Sannsynligvis hadde ikke jentene kommet, og festen var nok ikke over da han ringte oss. <br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDG6HE8CrZ9UMIfA265uB55Y_ZjVsb8z3jAYtv1ha2Yt80ZuXyW9vMm69ZWFmKC_bwhoRvsZdRUs72NBr974rLFLIM8n-TpdQ6LPG6Bcx1lvGofeneoV91Wj2oQKGg5BbQgVELmCVgM98/s1600-h/DSC_3198.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDG6HE8CrZ9UMIfA265uB55Y_ZjVsb8z3jAYtv1ha2Yt80ZuXyW9vMm69ZWFmKC_bwhoRvsZdRUs72NBr974rLFLIM8n-TpdQ6LPG6Bcx1lvGofeneoV91Wj2oQKGg5BbQgVELmCVgM98/s400/DSC_3198.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br />En stor utfordring var å komme ut fra Aserbajdsjan uten å ha problemer med den bilen vi allerede hadde solgt. Vi hadde masse ideer, og trodde at Thomas bare kunne gå gjennom passkontrollen uten at noen merket det, men løsningen kom veldig fort. På grunn av bil-visum, måtte vi parkere bilen i tollsone mens vi ventet på båten. Vi måtte gjøre ferdig alle tollpapirene, og stemple bilen ut av landet. Da spurte en offiser: <br />- «Men hvor er den andre bilen?»<br />- «Hva slags bil?». Vi ville late som om vi aldri hadde hatt noen annen bil.<br />- «Isuzu, som er registrert på Thomas Strubreiter!»<br />Da visste vi allerede at den geniale planen var over. Vi fortalte hele historien i en «stakkars gutter» versjon: <br />- «Bilen ble ødelagt. Vi har ikke penger og heller ikke tid til å fikse den. Vi måtte sette den igjen på et verksted». Vi måtte prøve å se dumme ut, slik at de trodde på det at vi bare «lot den stå der». Det var det vanskeligste.<br />- «Dere må komme med bilen hit, ellers får ikke Thomas kjøre ut av landet. Bilen må stå her, og vi må se på den!», fikk vi som et bestemt svar. <br /><br />Vi ville betale for «å finne en løsning» men offiserene ville ikke godta det. En stor bil med klistermerker på, er veldig synlig i byen, og offiserene ville ikke miste jobb pga noen hundre dollar.<br /><br />Vi hadde ingen valg. Vi fant igjen de vi har solgt bilen til, gav dem penger tilbake, og tok bilen. De fikk lov å ta noen smådeler som ekstralamper og radio. Da hjalp de oss med å finne en lastebil som kunne kjøre oss ned igjen til havna.<br /><br />Mens vi ventet på lastebilen, begynte en annen mekaniker å mekke på en stor bil. Den stod i veien for bilen vår, og vi hadde jo mistet nøkkelen, så vi kunne ikke snu rattet. Vi så bare at han holdt på å ta av hjulene. Da sa vi at han måtte flytte bilen fordi vi hadde dårlig tid og at det snart kom en lastebil som skulle hente bilen vår. «Jeg er snart ferdig. Det blir ikke noe problem», sa han og fortsatte å jobbe. Da lastebilen vår kom, hadde mekanikeren bilen oppe på en jekk, og hjulene var borte. Da fikk han kjeft av oss:<br />- «Hva jeg sa? At du må flytte bilen før lastebilen vår kommer!»<br />- «Jeg bare jobber her jeg»<br />- «Forstår du ikke? Du er en idiot!»<br />- «Jeg må bare jobbe her jeg»<br />- «Feil! Først må du tenke, så jobbe!»<br />Da fikk vi hjelp av alle på verkstedet til å trekke bilen ut og videre opp på lastebilen. Mekanikeren var den mest aktive!<br /><br />Situasjonen for oss var klar: Bilen var helt ødelagt. Å fikse den ville ha kostet mer enn verdien på bilen. Vi kunne ikke ta den med videre, og heller ikke sende den hjem for å selge den. For å få lov å kjøre inn i Aserbajdsjan, måtte vi signere et dokument som sa at vi måtte ta bilen ut av landet på samme måte vi hadde kommet med den. Da snakket Marek med en offiser igjen. <br />- «Det er veldig trist situasjon, og en stor smerte for oss, men vi må la bilen stå her»<br />- «Hva skal skje med bilen da når dere stikker?» <br />- «Du kan ta den, og gjøre hva du vil»<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtXEb3IDB90_mPgVRE-haDFXzg-MUqPfzljs603LF4UKfzNm9_S1-MXUrkePXg2TkX4eyZpTLZBjcMp8_Facq6TC6fTv777vfycDdpm8Bw9d7V-bdOm2oPlrTOdaCCB3Wy3DRaLwtAQT0/s1600-h/DSC_3759.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtXEb3IDB90_mPgVRE-haDFXzg-MUqPfzljs603LF4UKfzNm9_S1-MXUrkePXg2TkX4eyZpTLZBjcMp8_Facq6TC6fTv777vfycDdpm8Bw9d7V-bdOm2oPlrTOdaCCB3Wy3DRaLwtAQT0/s400/DSC_3759.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>Det siste bildet som ble tatt av Isuzu</em><br /><br />Offiseren sjekket om døra var låst. «Ciiii» sa han med fingeren på munn. Etterpå gikk alt smertefritt. Offiseren slettet alt informasjon om bilen fra databasen, og fikset alle papirene. Vi hadde kjøpt bilen for 3500 NOK. Da vi satte den igjen, hadde den ødelagt vannpumpe, radiator og topp-pakning på motoren. I tillegg, hadde vi mistet nøkkelen. Vi gråt ikke – problemet var løst! Da var det bare et problem igjen: Båten som skulle vente på last i en evighet. <br /><br />Den tredje dagen hadde vi ennå håp om at båten kanskje skulle gå senere på kvelden. Da trengte vi ikke å overnatte igjen i Baku. Hver gang vi spurte noen om båten, fikk vi svar: «Kom igjen om 2-3 timer og spør». Da måtte vi bare besøke havna veldig ofte. Etter hvert ble det veldig slitsomt. Vi kunne ikke booke inn på et Hotell, og hadde ikke bil. Den sto allerede på fergeterminalen. Da satte vi oss i parken i nærheten av havna for å ha litt kontroll. Vi fikk ikke lov av politiet til å sove i parken :). Da kjøpte vi litt mat og drikke, og laget litt moro for oss selv. «Man har det ikke mer moro enn man lager selv!»<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3z9J_3RqDj_5iwra11E-UxXaMyVeQK4b_igWARFf6xf5-aT0FXs-656ft-0IYVI1splmoCdfLvThAnd4ypq-G-d0WgLeGkevxvD83XIxZ5CQ7pzsCDNrKpfyg3padettlkG9NwwbJg7Q/s1600-h/DSC_3526.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3z9J_3RqDj_5iwra11E-UxXaMyVeQK4b_igWARFf6xf5-aT0FXs-656ft-0IYVI1splmoCdfLvThAnd4ypq-G-d0WgLeGkevxvD83XIxZ5CQ7pzsCDNrKpfyg3padettlkG9NwwbJg7Q/s400/DSC_3526.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7ZFYZJ0J6RThCpKUIl-acImZCOFrrJh8zSLKA2dVcD4W2JVBwmbqSaJYjzQpGjhG0haAQI6lCmtMptypNwI9ofkxhbAzT4aJ2GKiQ0LyX0puyvRFu9nY6GR2GXZJ-uW_Tkrc9k0aP-nk/s1600-h/DSC_3608.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7ZFYZJ0J6RThCpKUIl-acImZCOFrrJh8zSLKA2dVcD4W2JVBwmbqSaJYjzQpGjhG0haAQI6lCmtMptypNwI9ofkxhbAzT4aJ2GKiQ0LyX0puyvRFu9nY6GR2GXZJ-uW_Tkrc9k0aP-nk/s400/DSC_3608.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>Joe blir vekket av politi i parken. Warrawarrawarra.</em><br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5icJZmKFMox0ITyXUR04AuEeIQUfl5ZQeCKolBagGRDKykgzWBkJfBmW3yjxhkCQKyYW69Trz9wBRP1n49ysKpXoGAcKPYFbC3pECQ1J_pNva0eNLcJuv7pXr5K-m9t9AqvPmKZuliYY/s1600-h/DSC_3206.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5icJZmKFMox0ITyXUR04AuEeIQUfl5ZQeCKolBagGRDKykgzWBkJfBmW3yjxhkCQKyYW69Trz9wBRP1n49ysKpXoGAcKPYFbC3pECQ1J_pNva0eNLcJuv7pXr5K-m9t9AqvPmKZuliYY/s400/DSC_3206.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>Fergeterminalen</em><br /><br />Det viser seg at vi ikke er de eneste som har problemer med å finne båtavganger. <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=530331" target="_blank">Lars Aga er for tiden i Vladivostok i Russland, og venter på båt til Japan</a>. Den går en gang i uka!<br /> <br />Da kvelden kom, viste det seg at båten ikke skulle gå den dagen. «Kanskje i morgen». Dette hadde vi allerede hørt mange ganger. Vi trodde båten kunne gå tidlig om morgenen, så vi bestemte oss for å vente i havna. Fire av oss sov i bilene, og resten sov på campingstolene. Sittende, ute, midt i et havneområde. Dette var nok en ekstrem overnatting.<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwHN9ZKYmmIponqmo8Fx8N6EXqbiqw_nP-8SQYBn83XFHxpOwTh6Oojxt3ITj2PphryJKAyWFKbKFlmKsAXbbic8tbyDYiV3SDRbg5tu1PSME5Bg0cekRKw4eashKOmuji2JggTKphYV0/s1600-h/DSC_3632.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwHN9ZKYmmIponqmo8Fx8N6EXqbiqw_nP-8SQYBn83XFHxpOwTh6Oojxt3ITj2PphryJKAyWFKbKFlmKsAXbbic8tbyDYiV3SDRbg5tu1PSME5Bg0cekRKw4eashKOmuji2JggTKphYV0/s400/DSC_3632.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjPvVHrniw0P6-8qeeZyejnbP7fJQxUGPY_cmBYo1DKejq0uRecjM4tCl0vkrzXb-0bLHWmZG1NIm9U5PtB1VXKivvP50FtQpD-KLBZvkvznuqxZPvOqsMZwVy0XsPlZT5KUt758wVy4E/s1600-h/DSC_3668.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjPvVHrniw0P6-8qeeZyejnbP7fJQxUGPY_cmBYo1DKejq0uRecjM4tCl0vkrzXb-0bLHWmZG1NIm9U5PtB1VXKivvP50FtQpD-KLBZvkvznuqxZPvOqsMZwVy0XsPlZT5KUt758wVy4E/s400/DSC_3668.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>Nesten som på et hotell...</em><br /><br />Den fjerde dagen ble stemningen litt mer håpefull. Det kom flere folk med bagasje, og vi fikk den første informasjon om at toget nærmet seg! Vi fikk endelig kjøpe billetter. Dagen ble ellers igjen brukt til venting. <br /><br />Vi måtte ta ut alt fra bilen for kontroll. Sannsynligvis bare fordi tollerne var nysgjerrige på hva vi hadde med i bagasjen. Som sagt, folk er dumme. Den ene tolleren klarte å sette røntgenmaskinen i revers, slik at en åpen eske med mat datt i gulvet. Et glass med syltetøy knuste, og griste til gulvet. En grensevakt slikket det opp. Neida, det gjorde Joe, med god hjelp av <a href="/2008/08/dag-3-og-4-wien-og-kjring-til-istanbul.html">Knut – vår eminente klut</a>.<br /><br />Båten hadde kun innkjøring fra den ene siden, så vi måtte vente på at toget kjørte om bord. Ellers måtte vi ha ventet etterpå for å kjøre ut igjen i Turkmenistan. Vi kom om bord senere på kveld. Båten var råtten og kjempegammel, men vi var skikkelig glade! Ingen ferge i hele Norge kunne ha gjort oss så glad!<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSzyb_vGjrovBoMNh6rCytKMIGOEzlMe3d2LHCbi226JXDvaWoNzRS1dqt8iRN3e9qX_eUlo7dKhhm2AaH543Gv6D2YJ3ZXXkP0RLQgbcEF_qAkyxpbiQFsc4NxpzpwuhrPgydF6MY59w/s1600-h/DSC_3777.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSzyb_vGjrovBoMNh6rCytKMIGOEzlMe3d2LHCbi226JXDvaWoNzRS1dqt8iRN3e9qX_eUlo7dKhhm2AaH543Gv6D2YJ3ZXXkP0RLQgbcEF_qAkyxpbiQFsc4NxpzpwuhrPgydF6MY59w/s400/DSC_3777.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfg_QsVseyuEzYWhq9rOCdL_ouFwRWbnwonwkJ0HfSKagWObUhFs309Lj-Q6s7O9VeuKx2XRQvzqtuxXFDPcHG9A_EvlrT34H04tGkwtnX6HAkScMzEavGXXgQ2XM9hjVRZ-Y_mHtslYk/s1600-h/DSC_3878.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfg_QsVseyuEzYWhq9rOCdL_ouFwRWbnwonwkJ0HfSKagWObUhFs309Lj-Q6s7O9VeuKx2XRQvzqtuxXFDPcHG9A_EvlrT34H04tGkwtnX6HAkScMzEavGXXgQ2XM9hjVRZ-Y_mHtslYk/s400/DSC_3878.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>Toget kjører ombord i ferga. Kjempelangt tog.</em><br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgAZ696fNA_l3hAyDNrsyvUljzwm1HwdNtQHYbGKYupVFzbO4uipgDtMWtyXR0ez5o942tWpFebn36YKHNTolqP1IMNskwZNd5RNgvCrrUxa3v7HECsx-_vDmzJvlmlOXlpUwNW1zwkBow/s1600-h/DSC_3801.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgAZ696fNA_l3hAyDNrsyvUljzwm1HwdNtQHYbGKYupVFzbO4uipgDtMWtyXR0ez5o942tWpFebn36YKHNTolqP1IMNskwZNd5RNgvCrrUxa3v7HECsx-_vDmzJvlmlOXlpUwNW1zwkBow/s400/DSC_3801.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>Eirik feiret ved å ta en dans...</em><br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNx7BUgfZ5z8oQ2Dmt4fm8m647xKNZ2t19d7fs8eIZHtAwltbYLwgNaS6e3trRS_zwgdhi-jopEK5viIwJhNtl_BMlSn_OhaEz5gltqBZff_v5KvpmUYSyTOMT6vv62L4d2Hm8rQIbtCQ/s1600-h/DSC_3856.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNx7BUgfZ5z8oQ2Dmt4fm8m647xKNZ2t19d7fs8eIZHtAwltbYLwgNaS6e3trRS_zwgdhi-jopEK5viIwJhNtl_BMlSn_OhaEz5gltqBZff_v5KvpmUYSyTOMT6vv62L4d2Hm8rQIbtCQ/s400/DSC_3856.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>...og Joe takker høyere makter.</em><br /><br />Tiden i Baku var ikke bare en tung opplevelse. Vi fikk spise litt i den siste McDonalds på ruten vår. Der inne var det bestandig 3-4 vektere. Alt så litt annerledes ut. Spesielt alle navn på menyene, som ble oversatt fonetisk. Vi fikk dessverre ikke lov å ta bilder. Den ene gangen var Arve veldig sliten, og sovnet ved bordet. Vi satte en kopp på hodet hans. Da kom en av vaktene som hadde nektet oss å ta bilder (i bakgrunnen på bildet under), og tok bilde av Arve med mobilkameraet sitt – ironisk nok. Til kvelds spiste vi en ekte italiensk pizza med aserbajdsjansk øl til.<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_AeuRNQEbUhcQrOhMjGYmJDIwbg3Tw3ylkcN0gGYa2EYy3-KtyeBR5Khvj7k8L66UdzZww5TCqCLZKcFRF007eXOIm_aWc6YDxM-W9POY9B7TNS7iYaJZwsc8qNLmuDKv4JgT4XktsvY/s1600-h/DSC_3297.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_AeuRNQEbUhcQrOhMjGYmJDIwbg3Tw3ylkcN0gGYa2EYy3-KtyeBR5Khvj7k8L66UdzZww5TCqCLZKcFRF007eXOIm_aWc6YDxM-W9POY9B7TNS7iYaJZwsc8qNLmuDKv4JgT4XktsvY/s400/DSC_3297.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUuyerl8XDGIqOfT9-kB07rD4UKLx3BIRFC_esI7dgVMtlRbgJTssogFuSWGC8WC9YFbGxhfshn2CBonSdHYMAz-iwNcMGF0qto0q9hCuLQTfVYXGWFvThg3EHs5E0K1llARGDWboaB-w/s1600-h/DSC_3014.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUuyerl8XDGIqOfT9-kB07rD4UKLx3BIRFC_esI7dgVMtlRbgJTssogFuSWGC8WC9YFbGxhfshn2CBonSdHYMAz-iwNcMGF0qto0q9hCuLQTfVYXGWFvThg3EHs5E0K1llARGDWboaB-w/s400/DSC_3014.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>Herlig menykart. «File-o-Fis»</em><br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMgFj9wnvtbRFIHZsySYN62enOd-VY6WXEOyAYxG5zniSyP3rwGUW4GagFuGtqm-qGSns7pZI3j4EC4W-7lA4rq_8yNRywVzvsI1AoNKaaxgkEiZp3Ec7DN7P3A40NCM-gN37K6IXCYsk/s1600-h/DSC_3284.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMgFj9wnvtbRFIHZsySYN62enOd-VY6WXEOyAYxG5zniSyP3rwGUW4GagFuGtqm-qGSns7pZI3j4EC4W-7lA4rq_8yNRywVzvsI1AoNKaaxgkEiZp3Ec7DN7P3A40NCM-gN37K6IXCYsk/s400/DSC_3284.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>På pizzarestaurant</em><br /><br />Mens en del av gjengen holdt på å skaffe informasjon i havna, fant de andre en internettkafé, og oppdaterte bloggen. Vi ladet batteriene til det elektroniske utstyret vårt ute. Det er nok å finne en is- og brus-selger på gata, og koble seg til deres kjøleskap. Vi fikk leke litt i barneparken. Den var egentlig bare for barn, så vi måtte overbevise en mann at vi var barn. Bare litt større...<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4nwZxxROOw9u1UbbeUiSEl8QgtT4YodJzz52oQu32a_9FPkhwaskUFlCXkqz8jsjuNnlEigmgBGp0rLozilrs3asUFS37anteAldCCJWGGKx0nM0KBCh69swp3i9gn-NohUMLE0p-Rm8/s1600-h/DSC_3298.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4nwZxxROOw9u1UbbeUiSEl8QgtT4YodJzz52oQu32a_9FPkhwaskUFlCXkqz8jsjuNnlEigmgBGp0rLozilrs3asUFS37anteAldCCJWGGKx0nM0KBCh69swp3i9gn-NohUMLE0p-Rm8/s400/DSC_3298.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>Gratis internett på McDonalds...</em><br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXyq0XGv7jS6HD23AZO62XotAF1LzegB8VvUoxxWgyBCiyjjbdSnNVVJYGNX0valZvTPiu_Xj90sHlojVx3AOf9QWeaJWxQgskzhZkDEUCYuNuU406StsBgpz1pKTBsA3pIHMSNRBWfIo/s1600-h/DSC_3406.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXyq0XGv7jS6HD23AZO62XotAF1LzegB8VvUoxxWgyBCiyjjbdSnNVVJYGNX0valZvTPiu_Xj90sHlojVx3AOf9QWeaJWxQgskzhZkDEUCYuNuU406StsBgpz1pKTBsA3pIHMSNRBWfIo/s400/DSC_3406.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>...og gratis strøm i parken!</em><br /><br />Forresten ble vi ganske kjent i byen. I supermarkedet var ofte butikkdelen knyttet sammen med søppeldelen, og det stinket litt. Det finnes ikke fulle folk om kvelden. Muslimer har veldig strengt forhold til alkohol. Det samme gjelder klær. I korte bukser var vi ganske synlige. T-skjorte er absolutt obligatorisk!<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjGeh-9W_xpQsOC93yOCvfMNaO54jO9yaBHbak0jIo2SJ7rc3sBPoM2GVwCpGMTnJhlfWfG4n_YNKgz_9aLPoJtsD5Szu-p1ahTC84ogSfPDzDboTw8r7Kq3d3IdNQXUGGCAXu7xhytcY/s1600-h/DSC_3412.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjGeh-9W_xpQsOC93yOCvfMNaO54jO9yaBHbak0jIo2SJ7rc3sBPoM2GVwCpGMTnJhlfWfG4n_YNKgz_9aLPoJtsD5Szu-p1ahTC84ogSfPDzDboTw8r7Kq3d3IdNQXUGGCAXu7xhytcY/s400/DSC_3412.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><em>Bilkjøring begynner i tidlig alder her</em><br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmRmw8hXOuVKM8fIusku_4A5SjBuBJySciINyiSwwmW5jFsaqzfAI8_hWV5y2Hff-d8MQWW7hyJihPP-zr1yFaRDBl0Fa5fT3VAklqp9tI06j_NdHz_Qmcbw8sFvnWXcOZEmnEkeIuJqw/s1600-h/DSC_3735.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmRmw8hXOuVKM8fIusku_4A5SjBuBJySciINyiSwwmW5jFsaqzfAI8_hWV5y2Hff-d8MQWW7hyJihPP-zr1yFaRDBl0Fa5fT3VAklqp9tI06j_NdHz_Qmcbw8sFvnWXcOZEmnEkeIuJqw/s400/DSC_3735.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br />Baku er generelt en pen by. Også når det gjelder folk. Arve var litt uenig, men det går greit.<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_qdDJxQ08hHm_YUsWsBSq9fQnIebyNI991Gu30_aJ4dBiNhllAcPLf3Q_jPTu7EEVn1L5AOawLedJLwf1ZofNGqZTnizUSkZs-3z-9MYFO5lVIi3vGKgpRd1UXbHlQNNCWNhiY_C-yQg/s1600-h/DSC_3701.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_qdDJxQ08hHm_YUsWsBSq9fQnIebyNI991Gu30_aJ4dBiNhllAcPLf3Q_jPTu7EEVn1L5AOawLedJLwf1ZofNGqZTnizUSkZs-3z-9MYFO5lVIi3vGKgpRd1UXbHlQNNCWNhiY_C-yQg/s400/DSC_3701.jpg' border='0' alt='' /></a> </span>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-8200223286787924572008-09-12T20:01:00.017+02:002020-04-11T11:43:46.499+02:00Dag 8-10: Aserbajdsjan<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCAxjPEKIJ2NaOIq-MlE1tx60jHi-dbigvd58n6AKLuk-aQwYQ8ZngDm2m59jmkgDByEAaDGwdNDyEBXnbcFVc9-dBy-Cul55HzuKU7V8iZSypIJKKtUOec0QhYgUjyvrsvMNGhq5Vch0/s1600-h/DSC_2308.jpg"><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCAxjPEKIJ2NaOIq-MlE1tx60jHi-dbigvd58n6AKLuk-aQwYQ8ZngDm2m59jmkgDByEAaDGwdNDyEBXnbcFVc9-dBy-Cul55HzuKU7V8iZSypIJKKtUOec0QhYgUjyvrsvMNGhq5Vch0/s200/DSC_2308.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5245204022932703010" /></a>Fra Georgia, kom vi til grensen ca. kl. 12 og kjørte forbi The Red Bridge. Det er den gamle grenseovergangen mellom Georgia og Aserbajdsjan, og det er ikke lov å ta bildet av brua (se bildet).<br /><br /><span class="fullpost"><object width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/HFCZ4s1acyQ&hl=en&fs=1"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/HFCZ4s1acyQ&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object><br /><br />Utreise av Georgia fungerte raskt og smertefritt. Innreisen til Aserbajdsjan skulle vise seg å være en historie for seg selv. Vi kjørte forbi en byggeplass med brakker i veldig dårlig stand, ned en grusvei til en port. Veien var smal og bratt, og vi tvilte litt på om det virkelig var grenseovergangen. Nede ved porten stod det 3 veldig unge soldater uten skjeggvekst, i grønn uniform. Soldatene sjekket passene våre. Rett ved siden av porten stod en dame som ville selge oss bananer. Både bananene og damen så overmodne ut.<br /><br />Etter den første porten måtte vi parkere bilene foran noen brakker. Vi måtte parkere helt inntil brakkene for å kunne slippe forbi andre biler. Det lovte ikke godt for oss. En offiser tar seg god tid til oss i en brakke med aircondition. Han sier at det ikke er lov å kjøre med bil med høyre ratt i Aserbajdsjan. Thomas få sjokk, og frykter at hele turen skulle stanses allerede ved grensen til Aserbajdsjan. Å kjøre tilbake gjennom Georgia hadde vi lite lyst til. Det var forresten Thomas’ idé å kjøpe billige biler fra England. Dette var første gangen vi var virkelig takknemlig for Mareks russisk-kunnskaper. Han forklarte at vi er på en Ekspedisjon på vei til Sentral-Asia. Klistremerke på bilene hjalp veldig. Vi ble spurt flere ganger om vi er deltagere i den kjente årlige Mongolian Rally (London – Mongolia med biler med motor på under 1000 cm3). Offiseren som sjekket oss ringte til sin sjef og forklarte situasjonen høylytt, med veivende bevegelser. Etter noen minutters telefonsamtale fikk vi beskjed om at vi fikk lov. Vi måtte betale et gebyr på $30 per bil. Pengene forsvant rett i offiserens nederste kontorskuff.<br /><br />Deretter gikk vi tilbake til den første brakken for å betale forsikring og veiavgift. Kontoret for forsikring er godt bemannet, med hele fire voksne mannfolk, og aircondition på maks. Mannen vi skulle snakke med lå på pulten sin og sov. Da vi kom, våknet han, og noterte ned de to bilene i boken sin. Vi diskuterte med en annen mann som hadde ansvar for kassen, om vi kunne betale i USD. I mellomtiden benyttet mannen som sov da vi kom, tiden til å – ja, riktig – til å sove. Da prisen og betalingsmetoden var avtalt vekket vi kameraten og fikk notert navn og diverse på skjema. Mannen sov nok ennå litt, for navnet <em>STRUBREITER </em>ble engang til <em>SIUZER </em>og andre gangen til <em>STEBNER</em>. Alle opplysninger ble flittig tastet inn på data. <em>MITSUBISHI </em>ble <em>MISUY </em>og <em>ISUZU </em>ble til <em>SUZUKI</em>. Dette var nok for Marek og Peter, som snudde seg mot veggen og brøt ut i latter. Dette var pinlig for Thomas som ikke kunne se dataskjermen.<br /><br />Rundt bilene samlet seg minst 10 personer i forskjellige uniformer, som bare så på. De ville gjerne inn i bilene og finne ut hva som var der. Vi hadde hele tiden en person i hver bil som holdte dørene stengt og holdt vakt. Joachim ble bedt inn i et annet kontor hvor de forklarte at de trengte et 9V batteri til metalldetektoren. De oppdaget også våre gode luftmadrasser og spurte om vi virkelig trengte alle. En gammel offiser ville se på absolutt alt vi hadde i bilen, og spurte hele tiden om han kunne få lommelykt, vodka, batterilader og andre ting vi hadde. «Suvenir? Suvenir? Suvenir?». Vanligvis pleier det å være motsatt.<br /><br />Plutselig fant en offiser kartsamlingen vår. Disse tok han bare og forsvant med flere andre i et kontor. Joachim sprang etter fordi kartene var absolutt nødvendige for oss. Da han kom inn der stod hele gjengen bøyd over Kaukasus-kartet. Gori, Gori ropte de! De visste ingenting om Georgia og Kaukasus selv om det bare lå noen få kilometer unna. Joachim forklarte så godt han kunne hvor den aktuelle konflikten i Georgia fant sted. Etter at de hadde fått informasjon var de vel fornøyde, og gav kartene tilbake. Etter 2,5 timer med diverse action på grensen, var vi inne i Aserbajdsjan.<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEioYqxcAzue9RSN1Y3NBmSmuu3z3kFws3IOv2YM8cjDEU7cyDjmFW61JmOJkRjhSLfPsBrLbXURzeV_Z5jyK9MWSF3vg31dKQ1_jshMpqXzzpeDeV8SqPbXkVMluW_1exEMU5TaDqCOnsI/s1600-h/DSC_2337.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEioYqxcAzue9RSN1Y3NBmSmuu3z3kFws3IOv2YM8cjDEU7cyDjmFW61JmOJkRjhSLfPsBrLbXURzeV_Z5jyK9MWSF3vg31dKQ1_jshMpqXzzpeDeV8SqPbXkVMluW_1exEMU5TaDqCOnsI/s400/DSC_2337.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJvrPjk6PODi7a90WQutXF6n5pZC5h1DNimiaydYbHqE5nRVaeVNJGoSwqC8KI0rFDn9EEEvUVJ3QFzeCDEitleYpBHyvZD4BHq4WQqiufRzlAmFSyxHp6_Us9LKnAzqEdSt9JuEMlcyc/s1600-h/DSC_2339.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJvrPjk6PODi7a90WQutXF6n5pZC5h1DNimiaydYbHqE5nRVaeVNJGoSwqC8KI0rFDn9EEEvUVJ3QFzeCDEitleYpBHyvZD4BHq4WQqiufRzlAmFSyxHp6_Us9LKnAzqEdSt9JuEMlcyc/s400/DSC_2339.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3VaTXmu92ZwRUm5itDWuS7BJMCiF9u1iXIkRBHBj2iLnZGyK5XPJ1mphFyWyIvVDHEXxMQYxGKtpX8t4XjpDchtrTeDHWfvYnkO8-ECOLzsBPJh7gQTAM3NtL_VBKtIN5ZlIkftstLaU/s1600-h/DSC_2356.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3VaTXmu92ZwRUm5itDWuS7BJMCiF9u1iXIkRBHBj2iLnZGyK5XPJ1mphFyWyIvVDHEXxMQYxGKtpX8t4XjpDchtrTeDHWfvYnkO8-ECOLzsBPJh7gQTAM3NtL_VBKtIN5ZlIkftstLaU/s400/DSC_2356.jpg' border='0' alt='' /></a><br /><br />Førsteinntrykket av Aserbajdsjan: Masse kuer og esler, og veldig uttørket jord. Vi reiste ca. 1 time inn i landet, og fant tilslutt et sted i skyggen for en pause. Vi spiste brødet fra Tbilisi, og melon. Verden rundt oss var ganske annerledes en vi var vant til hjemme. Vi så hyrder som passet på sauer, folk red på hester, og kuer gikk langs veiene.<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihF8LfTCAE_45uIxoUBEO5zRHqLNVjUqlMJNvVxLAUR17_5Hs9KxTtIoletdimovvelhikIidoxzYfPscH_1ZKLxLLeQwMQBAAp1-BeUjojMWs3rglBpBaUxY-p3Z_H3uoNsbCRJXStWY/s1600-h/DSC_2360.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihF8LfTCAE_45uIxoUBEO5zRHqLNVjUqlMJNvVxLAUR17_5Hs9KxTtIoletdimovvelhikIidoxzYfPscH_1ZKLxLLeQwMQBAAp1-BeUjojMWs3rglBpBaUxY-p3Z_H3uoNsbCRJXStWY/s400/DSC_2360.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieM_v1JlvEUE49dkqYfepPrAQMCoQzdfieu7NQGDoj41l-b0TJMqZQLq7RtlJloYwuARQRms_yzQhX7UsWYo70tQsKiBpurvjd7cEydPdR0vMSYJexs_4mxH5W6hgpv0S4Nru_qNs9T4A/s1600-h/DSC_2373.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieM_v1JlvEUE49dkqYfepPrAQMCoQzdfieu7NQGDoj41l-b0TJMqZQLq7RtlJloYwuARQRms_yzQhX7UsWYo70tQsKiBpurvjd7cEydPdR0vMSYJexs_4mxH5W6hgpv0S4Nru_qNs9T4A/s400/DSC_2373.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br />20 min etter pausen fikk vi igjen store problemer med Izusuen. Bilen fikk veer og vannet gikk (ut av radiatoren). I den nærmeste landsbyen fant vi et bilverksted der en bilmekaniker prøvde å fikse radiatoren med kit. Dette måtte tørke i 2 timer. Alt dette foregikk i en tropisk storm med lyn og torden. Skyene fikk veer, og vannet gikk der og.<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkxrg3L3F9ok0wSs9duiv2J6cYFBvcQlS03G6SsBXJr1AmIHxU0n30UjnKLqUD4wZRBNMO9Yqw3VfULI2JNiGUpXe2mnG39_DJqoA5kd1svOFuWVAPzbkRYbF_Vu-mq1E8ytIYEM_XPDs/s1600-h/DSC_2408.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkxrg3L3F9ok0wSs9duiv2J6cYFBvcQlS03G6SsBXJr1AmIHxU0n30UjnKLqUD4wZRBNMO9Yqw3VfULI2JNiGUpXe2mnG39_DJqoA5kd1svOFuWVAPzbkRYbF_Vu-mq1E8ytIYEM_XPDs/s400/DSC_2408.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoV5Gu_TWn3fZZVS9UzhvnJoV7jovb46sL63VF586KkYi-VXVJlddcZY4vR-11h9U4utM5p1emFbMD6S16IDek-kWysQ5YmgwJLiwoVgifh6DLqCXCRMDWK-7NVdvPsy23sy4oLDMGqY8/s1600-h/DSC_2436.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoV5Gu_TWn3fZZVS9UzhvnJoV7jovb46sL63VF586KkYi-VXVJlddcZY4vR-11h9U4utM5p1emFbMD6S16IDek-kWysQ5YmgwJLiwoVgifh6DLqCXCRMDWK-7NVdvPsy23sy4oLDMGqY8/s400/DSC_2436.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br />Optimistiske som vi var kjørte vi videre etter 2 timers pause (kl. 11 om natten). Vi skulle absolutt rekke Baku så fort som mulig. Etter 1 km kjøring viste det seg at problemet ikke var løst. Vi forsøkte å slepe bilen med en stang. Dette var i grunn et lite gjennomtenkt og dristig forsøk på å få bilen 390 km til Baku på ekstrem dårlige veier om natten. <br /><br />Selvfølgelig møtte vi en politikontroll litt senere på veien. En politikonstabel sjekket første bilen. Da den var sjekket fikk den beskjed om å kjøre videre, noe vi også gjorde. Den andre bilen, som politimannen var på vei til å sjekke, fulgte med 1,5 meters avstand etter første bilen – slepestang. Politimannen begynnte å rope «stopp» og blåste i fløyten. Vi kunne jo ikke annet enn å kjøre videre. <br /><br /><em>«Hvis de stopper oss senere så sier vi bare at det er en helt vanlig hilsen å blåse etter biler i England»</em>, Thomas<br /><br />Rett etter kontrollen delte veien seg i to, og vi trodde at vi hadde kjørt feil. Etter at vi hadde studert kartet nøye, fant vi ut at Aserbajdsjan nest største by var rett for oss. Vi bestemte oss for ikke å slepe bilen helt til Baku, men å stoppe der.<br /><br />I byen, Genze, stoppet vi ved første anledning. «Tilfeldigvis» viste det seg å være en parkeringsplass med flere bilverksted rundt. Vi betalte $5 for parkeringsavgift, og ble lovet at det er trygt å sove der. Vi la oss tilrette i bilen, og på bilens tak med luftmadrass. Nesten morgen skulle vi møte den flinkeste bilmekanikeren, som alle kalte for «master».<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRvbpjtanvrXyz9EixXNJxeMAao_8HrOS8OedNOGP7hhMOURtjQARq80jgIOZlPJBHwee72bF2D3S5BO3PkFR4YEsAypR7htFY4NT8yRiBvq-FuwubjiSjXmuNJfc38Y1vAmaY1WRw4no/s1600-h/DSC_2472.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRvbpjtanvrXyz9EixXNJxeMAao_8HrOS8OedNOGP7hhMOURtjQARq80jgIOZlPJBHwee72bF2D3S5BO3PkFR4YEsAypR7htFY4NT8yRiBvq-FuwubjiSjXmuNJfc38Y1vAmaY1WRw4no/s400/DSC_2472.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br />På morgenen kom «master» selvfølgelig sist, da det allerede var masse nysgjerrige folk rundt oss. Masteren het Asim, og siden han var den mest flinke i området ble han kalt for «Baba» (Bestefar). «Asim Baba» var faktisk veldig flink bilmekaniker, det merket vi med engang. Han oppdaget veldig fort at vannet ikke bare lekket fra den ødelagte radiatoren, men også fra vannpumpen. Det fantes ikke reservepumpe i hele Aserbajdsjan men «Asim Baba» gav seg ikke så lett. Han jobbet nesten hele dagen for å lage alle manglede pakninger selv, og fikk loddet radiatoren.<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCei87cUONoQix2u_CHR-2QhmpS0uoSRN0GCn7vowk2EHxP3V2TTLXCw_mlcSC0fsARl9_nVL1kB3iV-xWt6Aiyxf3nvulQl41wc68v1Z2lwsuImDG3NKrxkNOV3Y4Rvko058GbYqwkBA/s1600-h/DSC_2464.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCei87cUONoQix2u_CHR-2QhmpS0uoSRN0GCn7vowk2EHxP3V2TTLXCw_mlcSC0fsARl9_nVL1kB3iV-xWt6Aiyxf3nvulQl41wc68v1Z2lwsuImDG3NKrxkNOV3Y4Rvko058GbYqwkBA/s400/DSC_2464.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhALMKLMIP5z0Syr6ylBrCk5Bz98eYJPjGypRjmfpEQud2TGjeYCdyRniVKRJ2Xh0N04qAgLef87wnPQnH6l26dZ3RmscqQ-doQZchIkbM-HjOhtLd5opwpYYiatniPVcIM8JwS0ejoR08/s1600-h/DSC_2470.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhALMKLMIP5z0Syr6ylBrCk5Bz98eYJPjGypRjmfpEQud2TGjeYCdyRniVKRJ2Xh0N04qAgLef87wnPQnH6l26dZ3RmscqQ-doQZchIkbM-HjOhtLd5opwpYYiatniPVcIM8JwS0ejoR08/s400/DSC_2470.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9LXO_44Ulry8ADfWn2QJt6dqYzAQuKX0V4WGKqelT8KUInN4BmhoztxyBzp6zUrz8knDQwvRBREaLcIKaGbNhidYAsJYDg7r1PmZHO_2wRvKa3vodmjHmaOeZ87FUWbw1DK-ICvDdj20/s1600-h/DSC_2514.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9LXO_44Ulry8ADfWn2QJt6dqYzAQuKX0V4WGKqelT8KUInN4BmhoztxyBzp6zUrz8knDQwvRBREaLcIKaGbNhidYAsJYDg7r1PmZHO_2wRvKa3vodmjHmaOeZ87FUWbw1DK-ICvDdj20/s400/DSC_2514.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijCg9WgBsfsq6CFXvH1Ajo9W1ZFeOLirFE4mzRtgThUQMh3VFT98XkTAMUIu0MioMcd6yo2NNHScTbc7jR7XEpG8a6JV3bxqK0Cd9DUbuWSeRHV2YIfaIlaVoGbRkcVk4AcVdDQ7VYnVU/s1600-h/DSC_2534.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijCg9WgBsfsq6CFXvH1Ajo9W1ZFeOLirFE4mzRtgThUQMh3VFT98XkTAMUIu0MioMcd6yo2NNHScTbc7jR7XEpG8a6JV3bxqK0Cd9DUbuWSeRHV2YIfaIlaVoGbRkcVk4AcVdDQ7VYnVU/s320/DSC_2534.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5245202592045480482" /></a> <br /><em>Asim «Baba»</em><br /><br />Til kvelden, da alt var ferdig skulle vi prøve om alt gikk greit. Dessverre oppdaget vi at radiatoren «kastet opp» vann, og at pakningen på selve motoren hadde blitt gjennombrent, og at vann gikk inn i sylinderen. Også trykk fra sylinderen gikk til kjølesystemet. Det betydde egentlig «død» for Isuzu, men vi mistet ikke håpet. Vi fant ut at det finnes Isuzuverksted i Baku. Det var allerede sent på kvelden da Asim fikk betalt for hele dagens jobb. Han hadde et trist ansikt, fordi han var skuffet over at vi ikke fikk reparert bilen. Han hjalp oss å finne en lastebil som kunne kjøre oss sammen med den ødelagte bilen til Baku. Hele dagen hadde Asim en flink hjelper. Hans sønn på ca 8-10 år. Han hadde sine egne arbeidsklær og jobbet fullt skift. Hadde kontroll over alt sammen med pappa. Uten tvil blir han en gang ny «Baba» i området. <br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIttaip3CV4OSLekYQoUwpNlwfrICM9H7R_inn81FM4O1kKkjYxEwF8vuTwtvwT5zvzRaOJtgCi1A73kJrDcJpjGVbLZrdRrUx_3Aul9xpRTxFc0ME2aJt0NOJXDKy-952QN49AsWYKbY/s1600-h/DSC_2532.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIttaip3CV4OSLekYQoUwpNlwfrICM9H7R_inn81FM4O1kKkjYxEwF8vuTwtvwT5zvzRaOJtgCi1A73kJrDcJpjGVbLZrdRrUx_3Aul9xpRTxFc0ME2aJt0NOJXDKy-952QN49AsWYKbY/s400/DSC_2532.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvkEXnOS44y4YrzjL_O6hTWUuchEDgST7jh2w-i9VwWebpeslSC83UcVe2lMmmRiwOdBPSh7rLm3ciOZF6VI-LABPZtCWeXc9q4AWA8BqDPNxpvkwezefiekZ_HC7gjn4pd3oMivvifsE/s1600-h/DSC_2491.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvkEXnOS44y4YrzjL_O6hTWUuchEDgST7jh2w-i9VwWebpeslSC83UcVe2lMmmRiwOdBPSh7rLm3ciOZF6VI-LABPZtCWeXc9q4AWA8BqDPNxpvkwezefiekZ_HC7gjn4pd3oMivvifsE/s400/DSC_2491.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5245202893322773346" /></a><br /><em>«Baba Junior»</em><br /><br />Hele dagen hos Asim var en fargerik dag. Vi fikk snakke med forskjellige folk. Rett ved siden av verkstedet var det bilvaskeri. Eieren var en grei man, og fortalte om den dårlige økonomiske situasjonen i Aserbajdsjan, om krigen mot Armenia og at alt dette er Russland sin skyld. Etter hvert fikk vi gratis bilvask. Neste mann var en sy-mann, han hadde ikke så masse å gjøre i sitt lille verksted. Han ville fikse setene våre, men siden vi hadde største utfordringer med bilen, brukte han tiden til å snakke med oss, se på bilder vi hadde med oss, og fortelle litt om seg selv. <br /><br />Det var flere som kom til verkstedet bare for å fikse tuter. Ja, riktig. Tuter og bilalarm er definitivt blant de viktigste tingene i hele bilen, selv om selve bilen er en gammel og stygg Lada. <br /><br />Mot slutten av dagen ble vi invitert på Aser-te, i et verksted hvor 4 gutter laget plastvinduer for eksport. På denne måten fikk vi kontakt med ekte Aserfolk, og det var litt av en opplevelse. «Baku er ikke Aserbajdsjan» sa en av dem. «Aserbajdsjan det er oss - folk som lever her i denne håpløse virkeligheten». Overalt traff vi veldig gjestfrie og åpne mennesker. Mange av dem fikk noen smågaver av oss (caps, lighter osv), men det var alltid de som gav oss hjelpende hender først!<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5sace1jwIJva02VTr8ODjA6TWeJE9G6A5KvUvYZDa5lylxllJ-h7PdpB5hLnrN3x8fixDMmdhke_IbCsTQFGvJ8cbUhZhFbLQnEzCjbt2C7lucMZ82FATe7Ql-Y_H492HQuv66kXqbuY/s1600-h/DSC_2557.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5sace1jwIJva02VTr8ODjA6TWeJE9G6A5KvUvYZDa5lylxllJ-h7PdpB5hLnrN3x8fixDMmdhke_IbCsTQFGvJ8cbUhZhFbLQnEzCjbt2C7lucMZ82FATe7Ql-Y_H492HQuv66kXqbuY/s400/DSC_2557.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br />Lastebilen som skulle hjelpe oss, kom rett fra Baku, og sjåføren måtte sove litt. Etter noe forhandlinger lovet han å komme tilbake kl 8 neste morgen. Vi måtte derfor betale $5 til, og overnatte på verkstedet en natt til. Vi slo opp teltet midt på plassen, og luftmadrass på taket. Parkeringsvakten lovet å ikke slippe bikkjene ut, slik at vi fikk sove i ro.<br /><br />Neste morgen kom lastebilen. Vi fikk lastet Isuzuen på den kjørte mot Baku. Det var dessverre bare to plasser i lastebilen og 5 i Pajeroen, så en av oss måtte sitte i Isuzu, på lasteplanet. Av hensyn til Politi, skulle han ligge, og vinduene skulle være lukket. Veien til Baku ble en 5 timers badstue, med ekstra 4D-effekter, når bilen hoppet på den dårlige veien.<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiX9zT-6mwTEI3LRU0d8Rh05jcniVt2FzLvD2mYTLdG16yWTuQn_bDm5YMZylzaCHim6Ly4sJxPDJ1RQ3tN3EFsOhxqik9rKzHJzoeGMwbMNOv383oHQyR4GvkPG5asUyYMcW2wMhEK1XQ/s1600-h/DSC_2631.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiX9zT-6mwTEI3LRU0d8Rh05jcniVt2FzLvD2mYTLdG16yWTuQn_bDm5YMZylzaCHim6Ly4sJxPDJ1RQ3tN3EFsOhxqik9rKzHJzoeGMwbMNOv383oHQyR4GvkPG5asUyYMcW2wMhEK1XQ/s400/DSC_2631.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br />Halvveis, skulle vi fylle på bensin og diesel. Da viste det seg at vi hadde mistet nøkkelen til Isuzu. Den hadde vi mistet på bakken da vi stresset hos Asim for å kjøre så fort som mulig til Baku for å nå verkstedet før det stengte. Situasjon ble da enda mer komplisert, men vi bestemte oss for å kjøre videre. «Hvis de klarer å fikse motoren, skulle ikke tenningen bli noe problem».<br /><br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjulLz02jD9G3m_w91Ok9UD0IShVu8AJ8x8gvF3o_-u1s3B4e9mbvEYS_ph4SEiprisnWP8iuPbM62fb6pfWUESmLUsFqnvrHuG_QaguanBH9UfmEEYfEDadffFLdtyWpiW-du99JVRVM/s1600-h/DSC_2620.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjulLz02jD9G3m_w91Ok9UD0IShVu8AJ8x8gvF3o_-u1s3B4e9mbvEYS_ph4SEiprisnWP8iuPbM62fb6pfWUESmLUsFqnvrHuG_QaguanBH9UfmEEYfEDadffFLdtyWpiW-du99JVRVM/s400/DSC_2620.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9jIiT_DPN3WXwwsuUpiljgNcZTbfNLhqp4C27KMyBqMlUnFrMNC8b6N5B_caqWKYouYCWrRUDY0hDQHH8DEoZlk6MjMj2GyZY24NQUpdPHmkWnIbv6799xvdeiTK0VthmBk6_T8yU8ng/s1600-h/DSC_2687.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9jIiT_DPN3WXwwsuUpiljgNcZTbfNLhqp4C27KMyBqMlUnFrMNC8b6N5B_caqWKYouYCWrRUDY0hDQHH8DEoZlk6MjMj2GyZY24NQUpdPHmkWnIbv6799xvdeiTK0VthmBk6_T8yU8ng/s400/DSC_2687.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhVZjVbZwDDgUjQhvJyLXY6a7Otgngz4V2KK8h8dxZL0_SyayTbvfItom8nNV4gPN6P_Qxcj7HAHDy76enrGEwQQMMed61YCahCI9nXV8GlYYMktvazlvK2Ud3yeb-PfBCP0SQUKv16Dk/s1600-h/DSC_2776.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhVZjVbZwDDgUjQhvJyLXY6a7Otgngz4V2KK8h8dxZL0_SyayTbvfItom8nNV4gPN6P_Qxcj7HAHDy76enrGEwQQMMed61YCahCI9nXV8GlYYMktvazlvK2Ud3yeb-PfBCP0SQUKv16Dk/s400/DSC_2776.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br />Vi kom til Baku sent på ettermiddagen, og heldigvis fant vi Isuzu-verkstedet. Da fikk vi tilbudet: «Vent en uke». Det var ikke aktuelt for oss i det hele tatt pga visum og tiden for resten av turen, men det var ikke noe annet mulighet. «Vi må hente reservedeler fra Kina eller Japan, og det tar minst en uke».<br /><br />Etter en kort dialog, bestemte vi oss å selge bilen. I Turkmenistan skulle vi ha guide med bil, og videre kunne vi ta taxi. Bilen var helt ødelagt, og de på verkstedet skjønte situasjonen vår. Etter noen forhandlinger fikk vi tilbud om $700. Dette var egentlig en bra pris i forhold til det vi har betalt for den i England. For å fullføre transaksjonen måtte vi få en signatur av myndighetene på kontrakten. Vi kjørte med taxi til 3 forskjellige steder i byen, men ingen ville signere dette. Biler med rattet på høyre side er forbudt i Aserbajdsjan, og det var et stort unntak at vi i det hele tatt fikk lov å kjøre den inn i landet. Allikevel solgte vi bilen, som delebil. Vi skrev med hånd en erklæring på russisk om at bilen overlates til disse folk. Mens to mann holdt på å selge bilen, jobbet resten med å pakke om Pajeroen, slik at all vår bagasje kunne få plass i en bil. Fra nå av ble turen litt mer utfordrende, men det skaper jo bare spenning.<br /><br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_DHZjWFFVhjt8FJWi8tclMIF-3HZ-q-CCB5c5H2Kj3NdxrPRVa7El0jLhGW0edJGSMEzvv5VLsxIL-fStszzu0PInxVgkB1ZJtOyhK2Ck_uLD7kUGB22R7ES3LZkFiwCza9QwI_F78kQ/s1600-h/DSC_2814.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_DHZjWFFVhjt8FJWi8tclMIF-3HZ-q-CCB5c5H2Kj3NdxrPRVa7El0jLhGW0edJGSMEzvv5VLsxIL-fStszzu0PInxVgkB1ZJtOyhK2Ck_uLD7kUGB22R7ES3LZkFiwCza9QwI_F78kQ/s400/DSC_2814.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIlFtkp24pvoAkK14mMSOxLtbzcu8IK5IniGbVxoEWk1MbU4IEVtgkLYoc3blpLRh36BzY06Jy40I38zi5jY3eIelPNKU_i0fU41WUtJlk2A9RDdnOj-IDGaXNywbErxL8Uos66AY_amg/s1600-h/DSC_2838.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIlFtkp24pvoAkK14mMSOxLtbzcu8IK5IniGbVxoEWk1MbU4IEVtgkLYoc3blpLRh36BzY06Jy40I38zi5jY3eIelPNKU_i0fU41WUtJlk2A9RDdnOj-IDGaXNywbErxL8Uos66AY_amg/s400/DSC_2838.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTFcBzvT2NlH9UbGUrarZNgqahpT3DAxD_POYRec45Dp5gGWFYX-bF6O_6ElbwNdyUt7mhNJz7vPfhdAKtd3Y_7yVBAA2qsPcBXz-tbCxQEn6oP1NMPwQzeVXWWDv9gaVqWz9EiuNOD5c/s1600-h/DSC_2872.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTFcBzvT2NlH9UbGUrarZNgqahpT3DAxD_POYRec45Dp5gGWFYX-bF6O_6ElbwNdyUt7mhNJz7vPfhdAKtd3Y_7yVBAA2qsPcBXz-tbCxQEn6oP1NMPwQzeVXWWDv9gaVqWz9EiuNOD5c/s400/DSC_2872.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><a href='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSkP1yzu20epdUhYs_xOgOYpG_oEHWWW5JumCjwRNedo-7vakThY_E_G_I6kxmLM1BdV0-AB3nsltsTCcOWTB22luurYQy6Wj5Dp9e5Lmuwkldy8YiSmItgfCQoQzwqx6V_34r3CuLjmE/s1600-h/DSC_2933.jpg'><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSkP1yzu20epdUhYs_xOgOYpG_oEHWWW5JumCjwRNedo-7vakThY_E_G_I6kxmLM1BdV0-AB3nsltsTCcOWTB22luurYQy6Wj5Dp9e5Lmuwkldy8YiSmItgfCQoQzwqx6V_34r3CuLjmE/s400/DSC_2933.jpg' border='0' alt='' /></a> <br /><br /><a style="font-size:medium;font-weight:bold" href="http://picasaweb.google.com/eirik.opstad/Day810Azerbaijan" target="_blank">Se mange bilder fra dagene her!</a></span>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-90042131959956724182008-09-06T00:35:00.009+02:002008-09-06T00:49:07.399+02:00We made it!We made it to Almaty, only 9 hours before departure!<br /><br />We will start publising the articles one by one, at least once a week. We have captured about 6000 photos and 7 hours of video (including hidden camera shots from the borders), so follow along the next weeks!<br /><br />The most interesting stories haven't been told yet!<p style="clear:both"><p>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com12tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-66013450009421146122008-08-26T11:23:00.026+02:002008-12-14T17:47:24.637+01:00Dag 7: Georgia<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjC-GvjPumNhBJSVWjaos9uMNU4s4iyzWrkpn6clL1NkD4o2ezzJIlI0e8bYMTEueDQYcUX5pNaBPYTXrDekI0h2ZHXET6mKeLGI7DXaZZrYHQcpPMgwcIlXmQBgzgSndPCzvyMlDw38Mg/s1600-h/DSC_2121_front.jpg"><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjC-GvjPumNhBJSVWjaos9uMNU4s4iyzWrkpn6clL1NkD4o2ezzJIlI0e8bYMTEueDQYcUX5pNaBPYTXrDekI0h2ZHXET6mKeLGI7DXaZZrYHQcpPMgwcIlXmQBgzgSndPCzvyMlDw38Mg/s200/DSC_2121_front.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238766491627961346" /></a>Etter en kjempelang kjøretur gjennom hele Tyrkia, var forventningene til Georgia veldig store. I tillegg hadde vi ikke noe informasjon om situasjon i Georgia for de to siste dagene.<br /><br />Les mer om Georgia her.<br /><br /><span class="fullpost"><object width="480" height="295"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/dAI9xZQQRaI&hl=en&fs=1"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/dAI9xZQQRaI&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="480" height="295"></embed></object><br /><br />Grensen selv var en spesiell opplevelse. Det kom to menn til oss og foreslo hjelp: «Dere betaler 25 dollar per bil, og vi ordner med at dere er i Georgia om en halv time». Vi sa «Nei takk... vi klarer det selv» og det var nettopp sant. Det tok litt lengre tid, men helt gratis og smertefritt.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvEkhI5u8pZGAXhAusEs6LFTa7aO-a3_2XDEaQ4tKDVwVK5nQgMsaT7RyNIm7kWuP_gfWmldTiGneW479EvGMXvOmyQNB1bDFOBV847BqShuTgoQuq4oOSteaCG9CLwVxHP4lnpxYvdts/s1600-h/DSC_1940.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvEkhI5u8pZGAXhAusEs6LFTa7aO-a3_2XDEaQ4tKDVwVK5nQgMsaT7RyNIm7kWuP_gfWmldTiGneW479EvGMXvOmyQNB1bDFOBV847BqShuTgoQuq4oOSteaCG9CLwVxHP4lnpxYvdts/s400/DSC_1940.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238756312260952546" /></a><br /><em>Grenseovergangen var en eneste stor byggeplass</em><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjl99daPSqpeiUqCFttAH4KbfQybg8iZBhLEq9onRW23TBMfy7IGtAR-1SJRje-JvM2f2uIC3ZQzqrr_U7Tg0xjnmpfhJJtHZQaWGJqDQMB1nnOrfYgomS99ck_izkRmAxKrztAF1FHGSc/s1600-h/DSC_1943.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjl99daPSqpeiUqCFttAH4KbfQybg8iZBhLEq9onRW23TBMfy7IGtAR-1SJRje-JvM2f2uIC3ZQzqrr_U7Tg0xjnmpfhJJtHZQaWGJqDQMB1nnOrfYgomS99ck_izkRmAxKrztAF1FHGSc/s400/DSC_1943.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238756687798954450" /></a><br /><em>De ser ikke akkurat så veldig smarte ut...</em><br /><br />Først utgangen fra Tyrkia: En stor flokk svetter og presser seg frem til en liten passkontroll-bu. Vi stilte oss lydig i køen og snart ble vi sendt videre til den Georgiske siden av grensen. Stemningen på grensen viste klart at dette ikke er det beste landet for turister. Grensevekterne ble litt overrasket over turen vår, men hele kontroll gikk uten problemmer.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZQJW8YRDF2CpZPJ3camq5Uq_C27KLsuGcGW1ewR79lWdEOPYIp2l8Ohd91jSVpjmcgGFIJ2ce0k49rlkA9QDJmSigBGpIArvZtdT-t_wwZSCs2sCMNGrYcZ8S4i6F4d6qw1a-yHEclYE/s1600-h/DSC_1947.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZQJW8YRDF2CpZPJ3camq5Uq_C27KLsuGcGW1ewR79lWdEOPYIp2l8Ohd91jSVpjmcgGFIJ2ce0k49rlkA9QDJmSigBGpIArvZtdT-t_wwZSCs2sCMNGrYcZ8S4i6F4d6qw1a-yHEclYE/s400/DSC_1947.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238758072473912946" /></a><br /><em>Her svettet vi sammen med Georgere</em><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhq81DqHFpPfI7J-Q6MH4kKZN6Htd7EPkRZ4hhhau3LzMeI-lJhUK7RU07pTJc8hYjgXR0iAMIuP8fsRNw1w-FTP8cHzwHrv2wggx5krKEzDCiXbzJS8Bolr552W556BXQKyYSKVrj38ZA/s1600-h/DSC_1945.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhq81DqHFpPfI7J-Q6MH4kKZN6Htd7EPkRZ4hhhau3LzMeI-lJhUK7RU07pTJc8hYjgXR0iAMIuP8fsRNw1w-FTP8cHzwHrv2wggx5krKEzDCiXbzJS8Bolr552W556BXQKyYSKVrj38ZA/s400/DSC_1945.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238757516877823666" /></a><br /><em>Med mindre Arve sover, gliser han.</em><br /><br />Rett etter grenseovergangen fikk vi snakke med en lastebilsjåfør. Vi spurte om muligheter for å komme seg gjennom Georgia. Han svarte at det finnes omvei for Tbilisi, men det finnes absolutt ikke omvei for Gori. Samtidig var Gori fullt av russene som etter planen skulle trekke seg tilbake i løpet av de to neste dagene, men som da hersket over byen. Vi fikk høre litt forskellige russiske banneord i denne sammenhengen, men av hensyn til barna som leser denne artikkelen, skal det ikke oversettes. Allikevel mistet vi ikke håpet, og kjørte inn i Georgia. <br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiY1NDGcK3fDo-Q5Pq3uz18rcVJuSDsmtHJIGxE4fa6Ly8VEiasmES2z-8_8c2cXmvG066Ok0XcOExfoWLTlzjchvdfXCziU_NBvrUsWTvJKX4kvLd9VmlQ19iMYNYIlksl65FmyEN3vWs/s1600-h/DSC_1969.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiY1NDGcK3fDo-Q5Pq3uz18rcVJuSDsmtHJIGxE4fa6Ly8VEiasmES2z-8_8c2cXmvG066Ok0XcOExfoWLTlzjchvdfXCziU_NBvrUsWTvJKX4kvLd9VmlQ19iMYNYIlksl65FmyEN3vWs/s400/DSC_1969.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238758690263342786" /></a><br /><em>Det første som møtte oss over grensen - ungdommer i tog med Georgisk flagg.</em><br /><br />Vi stoppet på den første bensinstasjon for å få litt mer informasjon. Det ble plutslig en lang stopp. Vi har hørt at folk i Georgia er veldig gjestfrie, og vi fikk kjenne dette med en gang. Vi fikk smake russisk øl, og etter at vi spurte om georgisk øl, fikk vi 3 liter rett fra kran - gratis. En av dem stakk hjem og hentet hjemmelaget vodka på 70% - så kraftig at vi var redd for at plastikkflasken ikke skulle holde. <br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZnEaMUKMYP_zKtBTxyBGXhqinDaBipRTKQFa6VgoagdREXnV6CjdreL8aJaJa7bT-QvKQ6yNP_LelmhAVf9cx4cwbfL8SGr6vHaBtJN9bgGzwUfKGZrVmFyNC283ra37SHW-fAf2E3w8/s1600-h/DSC_2009.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZnEaMUKMYP_zKtBTxyBGXhqinDaBipRTKQFa6VgoagdREXnV6CjdreL8aJaJa7bT-QvKQ6yNP_LelmhAVf9cx4cwbfL8SGr6vHaBtJN9bgGzwUfKGZrVmFyNC283ra37SHW-fAf2E3w8/s400/DSC_2009.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238759332224458882" /></a><br /><br />De som skulle hjelpe oss, hadde aldri sett ett så nøye kart over sitt eget område. En mann som virket litt mindre full en de andre, ville hjelpe oss med å finne vei. Han tok sin egen bil og kjørte med oss gjennom en liten by. Da sa han at vi bare må fortsette rett frem selv om veien blir litt dårlig. Forresten fikk han en flaske vin som vi kjøpte i Wien for 1 euro. Vi gjorde som han foreslo, men forstod ikke helt hva han mener med «dårlig vei». Det var en fjellovergang - skikkelig trang steinvei som det kunne bli vanskelig å gå på uten skikkelige fjellsko. Av og til kalte vi den helst for en elv enn en vei. Vi kjørte ca 80 km med gjennomsnitt på 10 km/h, med høyde opptil 2000m over havet.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwkXK-ooQBD3AtUPIWZhXqmQBigs3x4q8uzfRFQBP7HCt9B9Ii9uGLvfthzlna8ITKCX2FPCu61cg-K656HQgnWu4Ko3he_eheyovIoxSROXytU8jcA8UTonpabpc1ModE3McFp9D-ehY/s1600-h/DSC_2031.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwkXK-ooQBD3AtUPIWZhXqmQBigs3x4q8uzfRFQBP7HCt9B9Ii9uGLvfthzlna8ITKCX2FPCu61cg-K656HQgnWu4Ko3he_eheyovIoxSROXytU8jcA8UTonpabpc1ModE3McFp9D-ehY/s400/DSC_2031.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238759921562149794" /></a><br /><em>Store og dype hull i veien</em><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhERZ4zXINwLmXvc6ujAntkGPcFwY3Y7DkiWpB8GmwrJpEd_4Dup3AO4PzKIVElRvf-mNN6ONPWmw2pv9lv0GjKGlZwif6U2aQmawim1Ft9Bg7n4K5HiMLaeCbhWDV26A5kbb2oc_XjiyE/s1600-h/DSC_2033.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhERZ4zXINwLmXvc6ujAntkGPcFwY3Y7DkiWpB8GmwrJpEd_4Dup3AO4PzKIVElRvf-mNN6ONPWmw2pv9lv0GjKGlZwif6U2aQmawim1Ft9Bg7n4K5HiMLaeCbhWDV26A5kbb2oc_XjiyE/s400/DSC_2033.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238760271738285938" /></a><br /><em>Smal vei, og bratt på begge sider</em><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhq_M5LpmdS6rRFZlCXOP-FN1qpVbmQM8pZGkJ-oXuPtf6aQiKhG24PtWdH5jNz2AhiwqpHbPiCy9cILSHK4Zoz2z0YcyyKSCCUaEJxbpKQn-KOX-PDFRG7e4zYwQP1qltdVCFGDiB7MVM/s1600-h/DSC_2035.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhq_M5LpmdS6rRFZlCXOP-FN1qpVbmQM8pZGkJ-oXuPtf6aQiKhG24PtWdH5jNz2AhiwqpHbPiCy9cILSHK4Zoz2z0YcyyKSCCUaEJxbpKQn-KOX-PDFRG7e4zYwQP1qltdVCFGDiB7MVM/s400/DSC_2035.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238760780087543586" /></a><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjh9cjvx2Xn84yPIjuCrkEGhh7DUeyAqT365IuYlnVnE_iaKQVPFn7Pf5VGMQahmF6KklUKju-7TUx3oYf_2vAIf1zdvwwI7wHzr0LI70GHnRCZ71eqzS5wpd9ScoZsaseNV1JvuJCdvcA/s1600-h/DSC_2038.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjh9cjvx2Xn84yPIjuCrkEGhh7DUeyAqT365IuYlnVnE_iaKQVPFn7Pf5VGMQahmF6KklUKju-7TUx3oYf_2vAIf1zdvwwI7wHzr0LI70GHnRCZ71eqzS5wpd9ScoZsaseNV1JvuJCdvcA/s400/DSC_2038.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238761012960704290" /></a><br /><em>Elv midt i veien</em><br /><br />Vi kom til en liten landsby igjen, helt tom og mørk, ingen skilter og ingen biler. Heldigvis fant vi tre gutter i en liten lastebil som akkurat tok en liten melonspisepause på vei til Armenia. Vi spurte dem igjen om situasjon i Gori og eventuelle alternative veier. Vi fikk bekreftet at det nesten ikke er mulig å kjøre gjennom Gori. Med deres hjelp kom vi ut fra landsbyen og fant den riktige veien. De kjørte samme retning og sa at hvis det blir noe problem, må vi bare stoppe og vente på dem så hjelper de videre. <br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZEpqVWVF-Bs_Bu51Y0D5uRBTEQTIgZX56uap8E4I7IK7kMLWOK5J99RKu4Ir2gASQzaI4QpBiArKNSqbA-ba7CBDnIUup7JMLxJss3YgKS_IWql7J45UTEhyphenhyphenscsF4-3j2aAEqnmKMDlw/s1600-h/DSC_2040.jpg"><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZEpqVWVF-Bs_Bu51Y0D5uRBTEQTIgZX56uap8E4I7IK7kMLWOK5J99RKu4Ir2gASQzaI4QpBiArKNSqbA-ba7CBDnIUup7JMLxJss3YgKS_IWql7J45UTEhyphenhyphenscsF4-3j2aAEqnmKMDlw/s200/DSC_2040.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238761364068532242" /></a>Veien var ganske bra, og selv om det var mørkt kunne vi oppleve litt av det vakre georgiske landskapet. Skiltingen var kjempedårlig, eller rett og slett ingen skilting. Klokka 3 om natten kjørte vi gjennom øde landsbyer, og stemmningen var ekkelt. Ingen av husene hadde belysning. Vi kunne ikke finne ut hvor vi befant oss. Etter flere kilometer oppdaget vi et skilt som viste at vi er bare 15 km unna grensen til Armenia. Vi snudde med engang og prøvde å komme oss ut av området. Etter en stund fant vi tilbake til en bensinstasjon. Der oppdaget vi et «hjemmelaget» skilt, som vi skulle følge. Vi hadde problemer med å finne vei til Erevan selv om det er hovedstaden til Armenia. Rett før svingen mot Tibilisi traff vi igjen guttene fra Armenia. De kjørte rett frem, mens vi svingte mot venstre. Da kom vi igjen inn på en kjempedårlig vei, som vi fulgte ca 110km. <br /><br />Veien hadde så store huller og var en stor påkjenning for bilene. På den ene bilen hoppet radiatoren ut av festet, og fikk kontakt med viften, som igjen laget hull i radiatoren. Oppe på fjellet, midt på natten. Da forsvant vannet fra radiatoren, og motoren begynte å koke. Heldigvis hadde vi en fix-kit for radiatorhull, som vi bruke til å lime den. <br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6WoXf8XetF3lEnU0YpDlvgYNAM54osEcw-wki-eqC4D0tQVIHKEfDKpa0v7D2fdJLu669rhV0pAWZzssJEKcC6vgKtIItSQP4L7QWz1Jp31fjNGSjBKbGYfbr41lDq1Ch3zEpX0r3Bio/s1600-h/DSC_2047.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6WoXf8XetF3lEnU0YpDlvgYNAM54osEcw-wki-eqC4D0tQVIHKEfDKpa0v7D2fdJLu669rhV0pAWZzssJEKcC6vgKtIItSQP4L7QWz1Jp31fjNGSjBKbGYfbr41lDq1Ch3zEpX0r3Bio/s400/DSC_2047.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238761892447508386" /></a><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxcxYTt80ZtjeoR7j9XOK1aOh6fRu1lh3i_6g8q2ucrRwvLNBGv1ktDGN8zGthyphenhyphenoa2gY2aj1NjcAmXx7WD_bpImXtbbONhqSY-jf4KB-jxOnRMTNo7TtIIM0_1yWKc1CGok-gMi0sD8U0/s1600-h/DSC_2054.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxcxYTt80ZtjeoR7j9XOK1aOh6fRu1lh3i_6g8q2ucrRwvLNBGv1ktDGN8zGthyphenhyphenoa2gY2aj1NjcAmXx7WD_bpImXtbbONhqSY-jf4KB-jxOnRMTNo7TtIIM0_1yWKc1CGok-gMi0sD8U0/s400/DSC_2054.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238762204782366578" /></a><br /><br />Vi måtte hente vann fra en innsjø i dalen for å fylle på radiatoren igjen. Dessvere var det ganske lang vei til insjøen, så vi gikk bare ut fra bilen med to plastkanner gjennom en veldig liten og fattig landsby. Det var nesten som å være tilbake i steinalderen. En mann kom ut fra huset og gav oss vann og inviterte oss på kaffe. Dessvere måtte vi si nei pga dårlig tid. Dette angret vi på etterpå. Sannsynligvis har folk som bor i denne landsbyen aldri sett noe utlendinger, og kanskje ikke heller smakt sjokolade som gav dem som «takk for vannet»-gave (Deilig Manner Schnitten, fra Wien). Til nærmeste by har de ca. 60km med fjellvei, som tar minst 6 timer med bil.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPceCXoaUlvNXDNve2w5CQqe7_moCoU_1ccy_9eI5eLlHHKmzG74DTacp3x6NAQXyW5KYBWtOTMa-JmmJ9c4faTlJbE7aN6ew71DxZbwheUvJvW7hJaaLCIuXS_efzKURX8vjnZGZOYpo/s1600-h/DSC_2069.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPceCXoaUlvNXDNve2w5CQqe7_moCoU_1ccy_9eI5eLlHHKmzG74DTacp3x6NAQXyW5KYBWtOTMa-JmmJ9c4faTlJbE7aN6ew71DxZbwheUvJvW7hJaaLCIuXS_efzKURX8vjnZGZOYpo/s400/DSC_2069.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238762873256012402" /></a><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdFPV3mDwFV4WRuf8YGXzcxbbhFOTtVsGcumb0bmj-25tx4UU3xbJGzU1hk4W-sHSOazx1lg-kSuW_8MkwHyLenXGTBb8DkNbNQXHjWhXVfXIDlfRvI7U6gNPPjMIDFwrkhjI3aA6ALVg/s1600-h/DSC_2074.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdFPV3mDwFV4WRuf8YGXzcxbbhFOTtVsGcumb0bmj-25tx4UU3xbJGzU1hk4W-sHSOazx1lg-kSuW_8MkwHyLenXGTBb8DkNbNQXHjWhXVfXIDlfRvI7U6gNPPjMIDFwrkhjI3aA6ALVg/s400/DSC_2074.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238763373697162770" /></a><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNiieLK5-tJ9nsRfHjSU3Spc2IfRvF_MpEMLwnAHuvZVLU3GxShXeWtbyeiujEiT1e3SAT14pI6TyUG9bf1myKoVrI21VrJcsiqxidIC27Ic5ZK7kppo0AJ3BME9_lrqHI-e-5K7ItuZA/s1600-h/DSC_2082.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNiieLK5-tJ9nsRfHjSU3Spc2IfRvF_MpEMLwnAHuvZVLU3GxShXeWtbyeiujEiT1e3SAT14pI6TyUG9bf1myKoVrI21VrJcsiqxidIC27Ic5ZK7kppo0AJ3BME9_lrqHI-e-5K7ItuZA/s400/DSC_2082.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238763594465314338" /></a><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgycG3buRp1kfYZtq_2b4LqRbd0KpLW1QGzJYPJgeNRHuxrpVUfVMZYi9Y6yOk1nG3fYZ92amrScbjCfpnYzlzPuM7KoF-26345w5b2U-1kk0SEUVj5YQzyVL37JvlvXQGxXYZLCMt_5dw/s1600-h/DSC_2121.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgycG3buRp1kfYZtq_2b4LqRbd0KpLW1QGzJYPJgeNRHuxrpVUfVMZYi9Y6yOk1nG3fYZ92amrScbjCfpnYzlzPuM7KoF-26345w5b2U-1kk0SEUVj5YQzyVL37JvlvXQGxXYZLCMt_5dw/s400/DSC_2121.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238763808433172610" /></a><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLx1QVEIHQy4OjRI036gTM_B2FlOuEr43T-_q_xG7iF05_QPPKyVaS62vBKlzSybfQGzh0rfLHlWNjFHjy6jzcDI1qKK5dNCGaS7BmAtNLQVy6u3YE5V06v8lS8ZnyRV7lN9DqcNSxNrw/s1600-h/DSC_2155.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLx1QVEIHQy4OjRI036gTM_B2FlOuEr43T-_q_xG7iF05_QPPKyVaS62vBKlzSybfQGzh0rfLHlWNjFHjy6jzcDI1qKK5dNCGaS7BmAtNLQVy6u3YE5V06v8lS8ZnyRV7lN9DqcNSxNrw/s400/DSC_2155.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238764003983306658" /></a><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQaB3pV9louv8lmyzVoPOFA4rtnUaXfW6Gu4Roz0E8PUTq5zlFLejqAWxPeWyzq-nlLmufOyNcZe7jGkfQJtX646_Ms3bxNRLKxtjBMghLtPgHpCuyVAWERD4RDEO4l9EjRfnCdrP_qaY/s1600-h/DSC_2182.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQaB3pV9louv8lmyzVoPOFA4rtnUaXfW6Gu4Roz0E8PUTq5zlFLejqAWxPeWyzq-nlLmufOyNcZe7jGkfQJtX646_Ms3bxNRLKxtjBMghLtPgHpCuyVAWERD4RDEO4l9EjRfnCdrP_qaY/s320/DSC_2182.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238764264592232786" /></a><br /><em>Georgia har et eget skriftspråk, som ikke er særlig lett å forstå. Vi skulle mot venstre. Skjønner ikke hvorfor de ikke bare skriver «Tbilisi»</em><br /><br />Vi fortsatte på veien mot Tbilisi. I Tbilisi forventet vi litt kaos og krigsstemning, men det viste seg at byen lever sitt eget liv, rolig og stille. På veien så vi bare 2 biler med soldater på, og noen reklameskilter for rekruttering til militæret. Vi tok en runde i byen, kjøpte litt vann, og fikk gratis georgisk brød rett fra bakeriet. Vi kjørte videre mot Aserbajdsjan. I nærheten av grensen forandret landskapet seg. Det ble plutselig ingen trær, men mest ørken. Det minnet mer om Asia.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcl39IXybTHk1jmauiDDPMEMi4bQ5O4V_4UE-WJ_56UXtr4RrFDWmGp_sCcRlQ4F9NCKJXSWMeT_f-SaC3BUvFe4PxHiaGP92YzNwoydrMUjQbrpEy1PgqvA2IR6MLHnOtAe1ZY_Ml_JM/s1600-h/DSC_2224.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcl39IXybTHk1jmauiDDPMEMi4bQ5O4V_4UE-WJ_56UXtr4RrFDWmGp_sCcRlQ4F9NCKJXSWMeT_f-SaC3BUvFe4PxHiaGP92YzNwoydrMUjQbrpEy1PgqvA2IR6MLHnOtAe1ZY_Ml_JM/s400/DSC_2224.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238764688935363010" /></a><br /><em>Tbilisi</em><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFtjBx6WizXhiJeQIvuhyphenhypheng04KiFlIEGHI19sCNd5-R7VjyiY3lgpno20EMx7gAvAVQi-xDdkScG2jXbKKqJkRz2tqS0txgCHl8uWrBojYiuUOpmxZeRVl6ri5B74Y5_p-AlXZa1VdBrss/s1600-h/DSC_2296.jpg"><img style="cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFtjBx6WizXhiJeQIvuhyphenhypheng04KiFlIEGHI19sCNd5-R7VjyiY3lgpno20EMx7gAvAVQi-xDdkScG2jXbKKqJkRz2tqS0txgCHl8uWrBojYiuUOpmxZeRVl6ri5B74Y5_p-AlXZa1VdBrss/s400/DSC_2296.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238764954007258642" /></a><br /><em>Landskapet endret seg fort</em></span>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-77687260000504974722008-08-24T19:41:00.025+02:002008-08-24T20:11:26.668+02:00Dag 6: Kjøring fra IstanbulVi planla å kjøre direkte fra Istanbul til den Georgiske grensen. Vi forlot Istanbul 19. august kl. 13.00. Daniel Ö. kjørte med oss til et verksted hvor vi kunne fikse Air Condition-anlegget til den ene bilen.<br /><br /><span class="fullpost">Det viste seg at Pajeroen vår er import fra Japan til Storbritannia, og verkstedet kunne ikke fylle på gass fordi ventilen var anderledes. Vi betalte ingenting for en 1,5 timers jobb. «Klarer de ikke å fikse problemet, får dem heller ikke penger», sa Daniel. Slik er det bare i Tyrkia.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisbt6ebmqZxhyCuKRAqtsJD7sStdKy3Oan_vWlYBPh0M7dEDpmV7qI95QijHsn6fGULwnMZQUKiHFUB6lEK9o7vYoOzlQXrWEFlscSt3Io5Zl5P1c4shym5K0qAy7nNi3K1jLcyskn_0k/s1600-h/DSC_1608.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238141622821014242" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisbt6ebmqZxhyCuKRAqtsJD7sStdKy3Oan_vWlYBPh0M7dEDpmV7qI95QijHsn6fGULwnMZQUKiHFUB6lEK9o7vYoOzlQXrWEFlscSt3Io5Zl5P1c4shym5K0qAy7nNi3K1jLcyskn_0k/s400/DSC_1608.jpg" border="0" /></a><br /><em>På verkstedet.<br /></em><br />Vi fortsatter på motorveien østover. Masse trafikk og flere små ulykker skapte litt problemer. Det tok ca. 3 timer gjennom den europaiske delen av Istanbul, inkludert en stopp ved Mediamarkt for å kjøpe et ekstra batteri til videokameraet vårt. Elektrisk utstyr som TV og kamera koster mer enn hjemme i Norge. Rart å tenke på, når en vanlig jobb i Tyrkia ikke gir mer enn NOK 2000 til 3000 i måneden. Eirik får kjøpt en del t-skjorter og andre ting for en grei pris i et kjempestort supermarked ved veien.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjG1F1WB8tvhkBxraKCBWjeTnhIokiPqORaxxDlnIQcdIRZDYrJeyBPcdgW5SFxsiwQqHIJEpVYwb_Hq6tsAqI6VBrOnM_jQE37MqxwfKBJTZsYNnOUOxYx_hRkw1xPn21VhTBE0k3_boE/s1600-h/DSC_1634.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238141906739893730" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjG1F1WB8tvhkBxraKCBWjeTnhIokiPqORaxxDlnIQcdIRZDYrJeyBPcdgW5SFxsiwQqHIJEpVYwb_Hq6tsAqI6VBrOnM_jQE37MqxwfKBJTZsYNnOUOxYx_hRkw1xPn21VhTBE0k3_boE/s400/DSC_1634.jpg" border="0" /></a><br /><em>Vann er sundt, året rundt. (Spesielt i Tyrkia.)</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhS5tD6EM729mJH0xcCsM9H0_7ScD2jtvK8jKLHqOfTH_YTXXioVS7FprmWBbrGdUqRv_s4DEJ006qMXqMRC4fMS1WoQZrtOZDIkdic8zmyRYeTAn97TzYwTTxq4Ii8wNKorMdt0QIMcLY/s1600-h/DSC_1664.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238142177161191826" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhS5tD6EM729mJH0xcCsM9H0_7ScD2jtvK8jKLHqOfTH_YTXXioVS7FprmWBbrGdUqRv_s4DEJ006qMXqMRC4fMS1WoQZrtOZDIkdic8zmyRYeTAn97TzYwTTxq4Ii8wNKorMdt0QIMcLY/s400/DSC_1664.jpg" border="0" /></a><br /><em>En lastebil med øl hadde krasjet. Redningsmannskapet tar seg god tid.</em><br /><br />Etter noen timer krysset vi over Bosporus – bruen over til Asia. Vi hadde ikke anledning til å stoppe på brua – men spenningen og følelsen over at vi var i Asia, var topp. Motorveien mot Ankara er perfekt utbygget og vi kom raskt fram. Dette skal også betales for ved flere bomstasjoner på veien østover. Egentlig er det mest riktig og si at det <em>skulle</em> betales for. Som tidligere anbefalt av Aksel Ö., tok vi en snarvei gjennom «Automatisk betaling» ved bomstasjonen. Aksel uttalte seg om juks og usannheter: «Vi i Tyrkia lyver ikke. Bare hvis det er nødvendig».<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpZGNW8W-rQ284UpRlA0T8h0UjSsSGaeIRGvtJ5j_SS4WicS6Ye4vIpKhNHwi7LnQRlj-7XegUGEAjEzMMZQR9VgLya3CPGwkNhe_sUjwPEc4EC7WfWPdMv8sgg9gDqccohbRM1-8mfq8/s1600-h/DSC_1650.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238142538768446594" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpZGNW8W-rQ284UpRlA0T8h0UjSsSGaeIRGvtJ5j_SS4WicS6Ye4vIpKhNHwi7LnQRlj-7XegUGEAjEzMMZQR9VgLya3CPGwkNhe_sUjwPEc4EC7WfWPdMv8sgg9gDqccohbRM1-8mfq8/s400/DSC_1650.jpg" border="0" /></a><br /><em>Brua over til Asia - Bosporus</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinMQzGnAm4fEcANZfuMEkra8TFjv4d2bomFHeOBev8eh8Oqr2AuYPobzX2ZXZcXBKax4j4SPANLmElaJCt-ndrT_VwM_6d2TNgdH3tYwstLUp5ahADcaY90e3IC1QdS5Ze6zmKvBN1RVk/s1600-h/DSC_1658.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238142714232688018" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinMQzGnAm4fEcANZfuMEkra8TFjv4d2bomFHeOBev8eh8Oqr2AuYPobzX2ZXZcXBKax4j4SPANLmElaJCt-ndrT_VwM_6d2TNgdH3tYwstLUp5ahADcaY90e3IC1QdS5Ze6zmKvBN1RVk/s400/DSC_1658.jpg" border="0" /></a><br /><em>Utsikt fra brua</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVf2cnDWAeqlKNTccqjJ8tnLnXGCiTB1b9uN5x4HJ4CeoHhpNwAsQ4a5dErhWU6kOx7WSxx0BF1o7ESpYwCnvRfBHFAt7veQvJvgTWTG3bCkz3hytnUdzfSA1o3-mCwuTTQULCbGlqYCA/s1600-h/DSC_1688.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238143009441905410" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVf2cnDWAeqlKNTccqjJ8tnLnXGCiTB1b9uN5x4HJ4CeoHhpNwAsQ4a5dErhWU6kOx7WSxx0BF1o7ESpYwCnvRfBHFAt7veQvJvgTWTG3bCkz3hytnUdzfSA1o3-mCwuTTQULCbGlqYCA/s400/DSC_1688.jpg" border="0" /></a><br /><em>Noe humor må vi ha felles, selv om vi kjører to biler. «Boring? Ja, Nei, Hvet ikke» :)</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdv2ed4BsPkr32meH0mWGJP-OczajAcjT5oapj48FlN881tHdnMOCkwI9sAPv5gCtqP0ODf3w76UKqmwgf71-MfvpEOkf-x_sXQapzU8a8hb6illNadulsBKM-Am6Pd2McMaXn1nhaAr4/s1600-h/DSC_1722.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238143498961096322" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdv2ed4BsPkr32meH0mWGJP-OczajAcjT5oapj48FlN881tHdnMOCkwI9sAPv5gCtqP0ODf3w76UKqmwgf71-MfvpEOkf-x_sXQapzU8a8hb6illNadulsBKM-Am6Pd2McMaXn1nhaAr4/s400/DSC_1722.jpg" border="0" /></a><br /><em>Vannmelonpause. «Det hadde skjært seg helt på turen uten kniv», Thomas</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcQSrhUjTV8EPKkRhlNmhbws1Atcf5XiQYU61mXfrM5p2rokTG96KgARHDTOwRJEdVN51LAFvlW140HyNfnKKlz6ibiC14hua8WrtpQJmsZBHNkTlwK3jjUw-5K3rzRDe-vbPkZ_caIxo/s1600-h/DSC_1766.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238143939816449922" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcQSrhUjTV8EPKkRhlNmhbws1Atcf5XiQYU61mXfrM5p2rokTG96KgARHDTOwRJEdVN51LAFvlW140HyNfnKKlz6ibiC14hua8WrtpQJmsZBHNkTlwK3jjUw-5K3rzRDe-vbPkZ_caIxo/s400/DSC_1766.jpg" border="0" /></a><br /><em>Dette kalte vi «Kamikazevei». Man kan kjøre forbi i begge kjøreretninger. Det står et skilt før veien deles, hvor det står en «anbefalt kjøreretning», men etter det er det første mann til mølla. </em><br /><br />På kvelden ankom vi Samsun, en større by ved Svartehavet. Klokka var 03.30, og det er vanskelig å finne en plass å telte på natta. Etter noen kilometer fant vi en vei mot havet. Vi kjørte langs stranden, og Peter satt seg fast med Pajeroen i sanden. Han bruker 4-hjulstrekk med differensialsperre for å komme seg løs. Da tygger bilen de fleste underlag.<br /><br />Etter 2 dager med luxus (madrass og dusj), bestemte vi at det er ok å overnatte i bilen i stedet for å rigge opp telt og det som hører til. Marek og Joachim sov med luftmadrasser på taket til bilene. Vi sovnet inn til lyden av Svartehavets bølger, og klokka 5 om natten hørte vi bønnerop fra en moske. Merkelig stemning for oss.<br /><br />Om morgenen klokka 8 ble vi vekket av en tysker som eide området. Heldigvis var han vennlig mot oss, og ønsket oss god tur videre. Vi tok et bad i bølgene i Svartehavet (som for øvrig hadde en perfekt temperatur, og blå farge), og spiste frokost før vi reiste videre.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrVvVOP5iMU4phrvB4MDq227erd-0Ixh51JTadTci0m_cXsHwGbzCpGb8sf8gw92gmXAzQFCrHnmjOCGxPpbVbCpWGK8h5mPTjvqjYhqC2wLPjdO6zg30sjBtNOFmJA1Pq5N2pvCY25AE/s1600-h/DSC_1773.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238145309206137106" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrVvVOP5iMU4phrvB4MDq227erd-0Ixh51JTadTci0m_cXsHwGbzCpGb8sf8gw92gmXAzQFCrHnmjOCGxPpbVbCpWGK8h5mPTjvqjYhqC2wLPjdO6zg30sjBtNOFmJA1Pq5N2pvCY25AE/s400/DSC_1773.jpg" border="0" /></a><br />Den tyske «vekkerklokka»<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQVnuxV8zwM720D7AKiqaGpgfBJLK4TbGg-0piu9tLN88cdCFLFJojnlj3vH_bCdG2jlMElYIwYYWX4TG32V4ESHEFyGWtcTw-izrYuCJAX6yKOV8ryBQsSnvdX1hYmCsNt9RK5UWjhZ4/s1600-h/DSC_1777.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238145624646340754" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQVnuxV8zwM720D7AKiqaGpgfBJLK4TbGg-0piu9tLN88cdCFLFJojnlj3vH_bCdG2jlMElYIwYYWX4TG32V4ESHEFyGWtcTw-izrYuCJAX6yKOV8ryBQsSnvdX1hYmCsNt9RK5UWjhZ4/s400/DSC_1777.jpg" border="0" /></a><br /><em>Det kan være farlig å campe på natta. Heldigvis havnet vi på rett sted.</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhz7tSJdrp0tTIMXQC8-8DX9q7Q6bwo-uS2b8wZbvm-XCRuntNvx1cHJGrNa1LaFwNL1qY-U0IAqXwPkDiA9k7qf9yI4LcWl2P37rjdkvWDbT5OGbTOSLQ1UIouWwN1RlDu4K8ebhGsa58/s1600-h/DSC_1793.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238145937844721362" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhz7tSJdrp0tTIMXQC8-8DX9q7Q6bwo-uS2b8wZbvm-XCRuntNvx1cHJGrNa1LaFwNL1qY-U0IAqXwPkDiA9k7qf9yI4LcWl2P37rjdkvWDbT5OGbTOSLQ1UIouWwN1RlDu4K8ebhGsa58/s400/DSC_1793.jpg" border="0" /></a><br /><em>Bading i Svartehavet. En deilig opplevelse!</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifzbBFlybUtou1bATqv4Ctm0tY9D4suUVHqaBkkvwbFfdvZXgEYVekYlC6zbK-7Skhq84VILgYrGHbeAv4Kahfod31YEGx-Ia5BxtMMycU5fgFXyqeSo0L9FX3miWpOz2Y77JzdU2ZlWk/s1600-h/DSC_1800.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238146231102649266" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifzbBFlybUtou1bATqv4Ctm0tY9D4suUVHqaBkkvwbFfdvZXgEYVekYlC6zbK-7Skhq84VILgYrGHbeAv4Kahfod31YEGx-Ia5BxtMMycU5fgFXyqeSo0L9FX3miWpOz2Y77JzdU2ZlWk/s400/DSC_1800.jpg" border="0" /></a><br /><em>Oppvasken må også tas. Selv i saltvann.</em><br /><br />360km til Trabzon lovte skiltene. Etter noen timer kom vi til Rize, hvor vi skulle kjøpe en pumpe for luftmadrassene. Vi møtte en vennlig mann som raskt hjalp oss med å finne en pumpe i den totalt ukjente byen. Han kunne faktisk snakke litt svensk. Nå gjaldt det å komme seg så fort som mulig videre til grensen i Georgia.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFcT47Vqhg2UZVF-0PHdosB-3sFG_yDDTX8ODiJaa2nVEDGxPIvw3-LYRepYaAI8ZkPOOMvD-d0vcB4mdrBSF-AnW_WbhlNz8iqBj-FEz5rM3U9riGVF5_nP3kybMlTXx1RYivr9uy-X8/s1600-h/DSC_1836.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238146594614047602" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFcT47Vqhg2UZVF-0PHdosB-3sFG_yDDTX8ODiJaa2nVEDGxPIvw3-LYRepYaAI8ZkPOOMvD-d0vcB4mdrBSF-AnW_WbhlNz8iqBj-FEz5rM3U9riGVF5_nP3kybMlTXx1RYivr9uy-X8/s400/DSC_1836.jpg" border="0" /></a><br /><em>Det begynte å regne, og det var Tyrkerne tydeligvis ikke vandt med.</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhueV-_OkGmPoz_CidrjQkMDtj8ETB2bOUDD_f9VfF1PQhcZmokA9_1o1SpRIM_C-B4FvW01ygPyV3ugXqkFf3bJTYlihzRNscGlielL2mfion4HmRerRAo4NB8ZLbM2sxF3XFeDZVp0Eo/s1600-h/DSC_1863.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238146858504665586" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhueV-_OkGmPoz_CidrjQkMDtj8ETB2bOUDD_f9VfF1PQhcZmokA9_1o1SpRIM_C-B4FvW01ygPyV3ugXqkFf3bJTYlihzRNscGlielL2mfion4HmRerRAo4NB8ZLbM2sxF3XFeDZVp0Eo/s400/DSC_1863.jpg" border="0" /></a><br /><em>I Rize</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9u8XM_62kQVt_eTOT7Jg-X13hhWsdoos3uVQjr-CXpbF3PDbYAeActUqCzdorn17A33W9Kw4PAfUCWeKNzrZDpqJioh8tUjwB7iO7mnNmviFrtQ4rFnVsO5WebKtbcFsy64Tm9Q7aCbw/s1600-h/DSC_1886.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238147138368816434" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9u8XM_62kQVt_eTOT7Jg-X13hhWsdoos3uVQjr-CXpbF3PDbYAeActUqCzdorn17A33W9Kw4PAfUCWeKNzrZDpqJioh8tUjwB7iO7mnNmviFrtQ4rFnVsO5WebKtbcFsy64Tm9Q7aCbw/s400/DSC_1886.jpg" border="0" /></a><br /><em>Pause for å spise Tyrkisk kebab...</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJHhJKFiqxtD14gI_OCn1xwAyIFhz8INOlLpsSfUsPvPI4kQj0KyOcz25LmhU1B1cRggfoCeg1WyKRgQ4D-j-abJGE7V18yYbahOUi_8Tmfq4xE3BBeu8KcTL4K12d9J96RFJeR4iS4Og/s1600-h/DSC_1890.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238147361797297522" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJHhJKFiqxtD14gI_OCn1xwAyIFhz8INOlLpsSfUsPvPI4kQj0KyOcz25LmhU1B1cRggfoCeg1WyKRgQ4D-j-abJGE7V18yYbahOUi_8Tmfq4xE3BBeu8KcTL4K12d9J96RFJeR4iS4Og/s400/DSC_1890.jpg" border="0" /></a><br /><em>...som så slik ut</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjxqMnHOww9zvNqf2n5ciqcmS4A25tSRj-AQ6g7NJvKgKSp4W0KptGrZsIwo7Mcl5rnIXkHST_PGBFpWFwotvUWi-i9RmHAQ52rjjL6wMTYReSY27E2TZx6l0CJDlJHfj5G01urrsntf4/s1600-h/DSC_1892.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238147590610625314" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjxqMnHOww9zvNqf2n5ciqcmS4A25tSRj-AQ6g7NJvKgKSp4W0KptGrZsIwo7Mcl5rnIXkHST_PGBFpWFwotvUWi-i9RmHAQ52rjjL6wMTYReSY27E2TZx6l0CJDlJHfj5G01urrsntf4/s400/DSC_1892.jpg" border="0" /></a><br /><em>...og om noen timer vil kanskje disse også se slik ut!</em></span>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com10tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-62385154999339163332008-08-24T19:16:00.023+02:002008-08-24T19:39:18.818+02:00Dag 5: Istanbul<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmgJKewnjI4qpV8r_sXrmxPgnsLjvX-epU2M_2DhO8VLW38W6geArGjA-AgN3ITMRPFcDBzlscsD4oa5TcoxyzfwLQgUAzX329zwuQjbWahNDHPPrqp3qXBLHQvu9Kk68EsqSZ4TolVg0/s1600-h/DSC_1204.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238135288138832498" style="FLOAT: right; MARGIN: 0px 0px 10px 10px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmgJKewnjI4qpV8r_sXrmxPgnsLjvX-epU2M_2DhO8VLW38W6geArGjA-AgN3ITMRPFcDBzlscsD4oa5TcoxyzfwLQgUAzX329zwuQjbWahNDHPPrqp3qXBLHQvu9Kk68EsqSZ4TolVg0/s200/DSC_1204.jpg" border="0" /></a>Istanbul har 17 millioner innbygger, og det tar 4 timer og kjøre gjennom byen med bil.<br /><br />Les hva vi opplevde i Istanbul.<br /><br /><span class="fullpost">Etter en god frokost uten å blir spurt om <em><a href="http://www.blogger.com/2008/08/dag-3-og-4-wien-og-kjring-til-istanbul.html">Mixed Grill</a></em>, var vår første stopp på vei til Istanbul sentrum et reklamefirma som heter <a href="http://skyreklam.com/" target="_blank">Skyreklam</a>. Bilkjøring i Istanbul er en stor opplevelse. Det er vanlig og kjøre 120-130 km/t i 50km sone. På Skyreklam fikk vi en omvisning og en presentasjon om tidligere prosjekter som i feks Ashgabat i Turkmenistan. Vi klistret logoen deres på bilene våre.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg74rUNM557NTvaTQV0Jny3v9xJegNB8gNIr9ibi0Lii1MWMVP9CMLlSZbZIEZlwHNyCbxAjBkncVwL5G4wXYud1kkIkKkh0qtanH26Kpo4FRamfgsehtxDPiW7CAJVm3nFh7mEjykhKV8/s1600-h/DSC_1152.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238135644717945186" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg74rUNM557NTvaTQV0Jny3v9xJegNB8gNIr9ibi0Lii1MWMVP9CMLlSZbZIEZlwHNyCbxAjBkncVwL5G4wXYud1kkIkKkh0qtanH26Kpo4FRamfgsehtxDPiW7CAJVm3nFh7mEjykhKV8/s400/DSC_1152.jpg" border="0" /></a><br /><em>Frokost</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6tP31I9xgXp8-4HjN-On53LD3valy7LdEF_Kn9xHeIemawxJvtTxLFh-NX6d0lS5mILjMJcn-VycEqe3E46D9GJf9T94xctH_qTYPs6EfBmHtK3LS6qkTW7XOJtjVVDStgI6UVp5wLH4/s1600-h/DSC_1173.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238135860935436722" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6tP31I9xgXp8-4HjN-On53LD3valy7LdEF_Kn9xHeIemawxJvtTxLFh-NX6d0lS5mILjMJcn-VycEqe3E46D9GJf9T94xctH_qTYPs6EfBmHtK3LS6qkTW7XOJtjVVDStgI6UVp5wLH4/s400/DSC_1173.jpg" border="0" /></a><br /><em>I heisen, på vei opp til Skyreklam</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcBFApS4LObAJaqFaYECP6XIw9HOjyM79Jr657UzTCn-_KtdpLelAGUUaLfbQePg_xV_fhKAqMhNKcbsdUcLgWjqDlJ7VCDle-l_WAYp6pd-FZ2UH4n0hRPm09ol5i6fPQZ-mnPm9qsIQ/s1600-h/DSC_1169.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238136151674607826" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcBFApS4LObAJaqFaYECP6XIw9HOjyM79Jr657UzTCn-_KtdpLelAGUUaLfbQePg_xV_fhKAqMhNKcbsdUcLgWjqDlJ7VCDle-l_WAYp6pd-FZ2UH4n0hRPm09ol5i6fPQZ-mnPm9qsIQ/s400/DSC_1169.jpg" border="0" /></a><br /><em>Marek fikk prøve seg som businessmann</em><br /><br />Selv om vi ikke kaller oss selv for turister, fikk vi lyst å besøke basaren i byen. Den befinner seg i gamlebyen, på den europeiske siden av Istanbul. På basaren finnes alt utenom ting du trenger.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwc1RQwO20DAXyGg1TfvLc_fb-B24bxpmV24cuOScji-pCalChHKq-svd4wZ0lYVkE7Y4dOS-quqMm39iHpnPza5h3g_QH8jCpwAFY2u-RiWxe5-60qiTE9ZXTGNFQgk8ZUhvPjHDR6vU/s1600-h/DSC_1315.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238136482622728994" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwc1RQwO20DAXyGg1TfvLc_fb-B24bxpmV24cuOScji-pCalChHKq-svd4wZ0lYVkE7Y4dOS-quqMm39iHpnPza5h3g_QH8jCpwAFY2u-RiWxe5-60qiTE9ZXTGNFQgk8ZUhvPjHDR6vU/s400/DSC_1315.jpg" border="0" /></a><br /><em>Eirik i sitt rette element</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEij5I4gibxA4OqoL6zk8hjspyO96-2U85fY2XpadMaj8MzP2aJhMhNyUyk1ZLuGw3B9_Mu9f9PuoluAUYm5vJRwDt3DQNfE8IOlkgp-qsEL_YnkbAv-j7PlWqum1ioj3w2xV-ccGQrJr3g/s1600-h/DSC_1412.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238136751000009090" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEij5I4gibxA4OqoL6zk8hjspyO96-2U85fY2XpadMaj8MzP2aJhMhNyUyk1ZLuGw3B9_Mu9f9PuoluAUYm5vJRwDt3DQNfE8IOlkgp-qsEL_YnkbAv-j7PlWqum1ioj3w2xV-ccGQrJr3g/s320/DSC_1412.jpg" border="0" /></a><br /><em>Stian kjøpte klokke</em><br /><br />Da vi var på vei til å se på den blåe moskeen, ble vi stoppet av en Tyrker som snakket dansk. Han inviterte oss på et glass øl i hans forretning, fordi moskeen var stengt under bønnetiden. Vi fulgte ham gjennom smale gater opp til en liten skinnjakke-butikk. Der satt vi sammen og drakk Nescafe og Efes - Tyrkias mest popuære øl. Han fortalte om sin barndom i Danmark og hvordan han begynte med forretningen i Tyrkia.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgKbSTU8HRuffY0URSgnEwjvBCjqN7iNxPvgw5ykyeQcQgUuBEBW75F6dAYxQv1Z_YQ_GCHiZ4slkrDlymT1rJ_hx-MgJpfZlUuuudWeRvbXKDTCbxQrtOE5s1_J4VN2KuhCUkyof1C0RE/s1600-h/DSC_1444.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238137118640619490" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgKbSTU8HRuffY0URSgnEwjvBCjqN7iNxPvgw5ykyeQcQgUuBEBW75F6dAYxQv1Z_YQ_GCHiZ4slkrDlymT1rJ_hx-MgJpfZlUuuudWeRvbXKDTCbxQrtOE5s1_J4VN2KuhCUkyof1C0RE/s400/DSC_1444.jpg" border="0" /></a><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgI3-Vk9iZc7mJDUDMbzNryamjf8ph0AzCYRIty-LHrEP0hfLycU-0DLw2-fDEE390uL3aFFB-CiEEa1Obc73DcYtDunPQt-5clx3wBkvgb4IlVDHcoh7J6H3tXF9fLfVnbgoM8toIFPSU/s1600-h/DSC_1456.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238137254527556482" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgI3-Vk9iZc7mJDUDMbzNryamjf8ph0AzCYRIty-LHrEP0hfLycU-0DLw2-fDEE390uL3aFFB-CiEEa1Obc73DcYtDunPQt-5clx3wBkvgb4IlVDHcoh7J6H3tXF9fLfVnbgoM8toIFPSU/s400/DSC_1456.jpg" border="0" /></a><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9vCMGPqStwQYaQE9MwWtj8IzUlRy2W1ezDrAzMMx_9YjB5u0zC__ELhLuLDKbhwqcxM4TZtr_jcyoHQwuEPTlSO4dbX_0OcB8nyUetbBhFHzY5pKO3uBv6NY6-UHj1XHCNpoRCsnXYY4/s1600-h/DSC_1459.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238137374197319698" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9vCMGPqStwQYaQE9MwWtj8IzUlRy2W1ezDrAzMMx_9YjB5u0zC__ELhLuLDKbhwqcxM4TZtr_jcyoHQwuEPTlSO4dbX_0OcB8nyUetbBhFHzY5pKO3uBv6NY6-UHj1XHCNpoRCsnXYY4/s400/DSC_1459.jpg" border="0" /></a><br /><br />Den blåe moskeen er oppskrytt, synes vi. Vi var inne i ca. 1 minutt, men vi skjønner at det er interessant for muslimer. Det virket litt rart at turistene snakker høyt og ler i moskeen.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8HZjlDP0mTEnGpBfMMRqiF9t2bSI4afQui9rTftCuh6Ja2lTBJsHYQpwVwNPF0hof7EjouoSS4DHcGuAHsD0LbNHwt-tTc9ymo_04G1skarDiNHL-UFxwkMBrL_aCE9adlbm7H9k6rhk/s1600-h/DSC_1478.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238137798457891074" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8HZjlDP0mTEnGpBfMMRqiF9t2bSI4afQui9rTftCuh6Ja2lTBJsHYQpwVwNPF0hof7EjouoSS4DHcGuAHsD0LbNHwt-tTc9ymo_04G1skarDiNHL-UFxwkMBrL_aCE9adlbm7H9k6rhk/s400/DSC_1478.jpg" border="0" /></a><br /><em>Innsiden av moskeen</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtIofPFVKuGJnmRAqhjUnzxBwrFmPA_OwiewPQ13F-CH8VdYsPR-_dFbO9Po9-3uBXdxHVOC0JqlSZwOQzrBslNTuuy9rSOBazChyuwne-nG_doCcO9WOxa2prEVxs2WTzL6GEphNGoyo/s1600-h/DSC_1587.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238138125059937330" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtIofPFVKuGJnmRAqhjUnzxBwrFmPA_OwiewPQ13F-CH8VdYsPR-_dFbO9Po9-3uBXdxHVOC0JqlSZwOQzrBslNTuuy9rSOBazChyuwne-nG_doCcO9WOxa2prEVxs2WTzL6GEphNGoyo/s400/DSC_1587.jpg" border="0" /></a><br /><em>På kvelden hadde vi en grillfest. Yoel Ö. grillet perfekte kyllingfiléer/-vinger.</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEha-4A1Vheq4FNcZxYmGBa_976_pmgoXa_rAbIsc-gBoz05eM2pL63IPZBMiDHE0tXo5NOP_Dhi84Jg2LxAerP7-xVxG3Xf7NwzR_Jw0t2ehfCJhyphenhyphenH8AhF7OprqZsSeycGvs55chSRAoug/s1600-h/Fontene.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238138518241869090" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEha-4A1Vheq4FNcZxYmGBa_976_pmgoXa_rAbIsc-gBoz05eM2pL63IPZBMiDHE0tXo5NOP_Dhi84Jg2LxAerP7-xVxG3Xf7NwzR_Jw0t2ehfCJhyphenhyphenH8AhF7OprqZsSeycGvs55chSRAoug/s400/Fontene.jpg" border="0" /></a><br /><em>Marek prøvde febrilsk å ta bilde av en fontene i fart da vi kjørte til sentrum, men alle gode ting er tre...</em></span>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-16156603352280660452008-08-24T18:40:00.030+02:002008-08-24T19:14:50.289+02:00Dag 3 og 4: Wien, og kjøring til Istanbul<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixMhsei0pmubY6RviXVRUOagkgqS5xZoKJG8Tsc3SYe5dt94ZBHp7eFmPpi_fjuPNV9qoflfCHbZM3NUpT5bYpo4yg8U608xoeGZnwdH8mXouinw9cgg24AMIntkspw51y3JYSYVmH5yQ/s1600-h/DSC_0667.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238126394755978226" style="FLOAT: right; MARGIN: 0px 0px 10px 10px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixMhsei0pmubY6RviXVRUOagkgqS5xZoKJG8Tsc3SYe5dt94ZBHp7eFmPpi_fjuPNV9qoflfCHbZM3NUpT5bYpo4yg8U608xoeGZnwdH8mXouinw9cgg24AMIntkspw51y3JYSYVmH5yQ/s200/DSC_0667.jpg" border="0" /></a>For å spare tid, planla vi å kjøre i ett strekk fra Wien til Istanbul. Dette er omtrent 1500 km, og vi så for oss å klare det på 24 timer – medregnet grenseoverganger og de nødvendige pauser. Det stemte temmelig nøyaktig!<span class="fullpost"><br /><br />Som dere sikkert vet, er Central Asia 2008 <a href="http://www.blogger.com/2008/07/sponsorer.html">sponset av flere bedrifter</a> (se til høyre). Disse får hver sine logoer på bilene, noe vi begynte med på dag 3. Dette ble faktisk ganske kult, og vekker stor oppsikt i trafikken.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTUwzXgH9EALsHB595FfCwMjeVKU128JRvNhBfdCiWmXdsJ2c0vR-bsHA6u022Cdb7hLNJijrCEp8ITg6Qrk0WN-Nv5Wwf4BsJ_EmWmZI0HYizk_-adGpF-R09YQrNWbH52xyGuhdUUrI/s1600-h/DSC_0671.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238126838228065794" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTUwzXgH9EALsHB595FfCwMjeVKU128JRvNhBfdCiWmXdsJ2c0vR-bsHA6u022Cdb7hLNJijrCEp8ITg6Qrk0WN-Nv5Wwf4BsJ_EmWmZI0HYizk_-adGpF-R09YQrNWbH52xyGuhdUUrI/s400/DSC_0671.jpg" border="0" /></a><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiadnVwO3A-71lC_YYbmlipSAofxOvp_WcFG9aKXBhZAlixtvynaHH_1UsrQlOoq8_ldXk2vZNhD44mELt6mQzL-bl72rEwiMCQCqv2NMEYARt6v6ODsH_dS1-46pDdNLN2cxm2_v7KW7g/s1600-h/DSC_0757.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238127013375520034" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiadnVwO3A-71lC_YYbmlipSAofxOvp_WcFG9aKXBhZAlixtvynaHH_1UsrQlOoq8_ldXk2vZNhD44mELt6mQzL-bl72rEwiMCQCqv2NMEYARt6v6ODsH_dS1-46pDdNLN2cxm2_v7KW7g/s400/DSC_0757.jpg" border="0" /></a><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFbQ_kg4omQ6XZ0aJoMgve3juZtRn2YCszGJeGdo5lVqNgC7GvmIOVJk61HxkG6teHdZvzeL67rPPgvmj_2n8HzHh4Bw78eRxhNOmb0FIdVIr4rD-s5ZgfM0uRzVhyphenhyphen-pQiGNLnzXgdeZk/s1600-h/DSC_0763.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238127130142073906" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFbQ_kg4omQ6XZ0aJoMgve3juZtRn2YCszGJeGdo5lVqNgC7GvmIOVJk61HxkG6teHdZvzeL67rPPgvmj_2n8HzHh4Bw78eRxhNOmb0FIdVIr4rD-s5ZgfM0uRzVhyphenhyphen-pQiGNLnzXgdeZk/s400/DSC_0763.jpg" border="0" /></a><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4spWrN37dOiPAvpoyHP44gPkqzLGeYfj4gVwr3gheM9QCYZ6QU4FHgI23ETai6mquXXCHZEg6qrHydlfT_SkkpHydOXUiemxU_6_NHB34G_D3ghyphenhyphenGYxPuF0zidArdtWa_GUaHTF3dUhk/s1600-h/DSC_0764.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238127237483621154" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4spWrN37dOiPAvpoyHP44gPkqzLGeYfj4gVwr3gheM9QCYZ6QU4FHgI23ETai6mquXXCHZEg6qrHydlfT_SkkpHydOXUiemxU_6_NHB34G_D3ghyphenhyphenGYxPuF0zidArdtWa_GUaHTF3dUhk/s400/DSC_0764.jpg" border="0" /></a><br /><br />Etter å ha klistret plakater på, og pakket om bilen, dro vi på shopping. På dag 1, <a href="http://www.blogger.com/2008/08/dag-1-shopping.html">glemte vi en spade på taket, som vi kalte Fido</a>. I Wien glemte vi en vaskeklut på taket, og kjørte med den ganske lenge. Den har vi nå kalt Knut.<br /><br />Vi hentet Thomas – det siste reisemedlemmet – på flyplassen i Wien. Han er for øvrig lei av jobb, og klar for noen uker på reise. Vi hadde et skilt med oss, for at Thomas skulle kjenne oss igjen. Det viste seg at vi kunne klare det uten skiltet, fordi vår strålende entusiasme for å møte ham ble ganske synlig. Slik humor kan vi ikke bruke lenger øst, derfor benytter vi anledningen i Wien.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguzZz-Rj4Mb7nHJTRpfLeIHpkuLlBeDED2Ozy4Du2HpY1DJ96ZxH7szvUvfFreQabwC_iAqFHSl9Pfv-0ZCSxVoJ7bkYm0P31Ue3xgziTgHwEzISO4x1geUjatI-PKfZ5RvKuryJG792Y/s1600-h/DSC_0790.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238127802958338530" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguzZz-Rj4Mb7nHJTRpfLeIHpkuLlBeDED2Ozy4Du2HpY1DJ96ZxH7szvUvfFreQabwC_iAqFHSl9Pfv-0ZCSxVoJ7bkYm0P31Ue3xgziTgHwEzISO4x1geUjatI-PKfZ5RvKuryJG792Y/s400/DSC_0790.jpg" border="0" /></a><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3S26nqwj8Jbjhv5LpPNn-LOeeNMyzRtzATZXkpe4hesyH7lttUvf99ckZWkP1iz4H2-MrGk8Wz-m0aQeYy_VDPRLdsyNyvzfRcHpkrSlwBnti-PaDnRVfJCou586tLw110yf9XjLS3yo/s1600-h/DSC_0808.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238128091176409538" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3S26nqwj8Jbjhv5LpPNn-LOeeNMyzRtzATZXkpe4hesyH7lttUvf99ckZWkP1iz4H2-MrGk8Wz-m0aQeYy_VDPRLdsyNyvzfRcHpkrSlwBnti-PaDnRVfJCou586tLw110yf9XjLS3yo/s400/DSC_0808.jpg" border="0" /></a><br /><em>Thomas fester på taket</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh91hX5-4IVLeSFVk8myCY9lLJfn3GofVlEDGtAptvE78mAj4UlLV6xsjkAXoxaRluIFn2wXHFoCRJzSq4k2iQzUQa36QVbnthofAh2-xc1ORaE4F7e8VZ9ZdNwz0VyD3JZqu0X1lI4D-8/s1600-h/DSC_0810.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238128308211837538" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh91hX5-4IVLeSFVk8myCY9lLJfn3GofVlEDGtAptvE78mAj4UlLV6xsjkAXoxaRluIFn2wXHFoCRJzSq4k2iQzUQa36QVbnthofAh2-xc1ORaE4F7e8VZ9ZdNwz0VyD3JZqu0X1lI4D-8/s400/DSC_0810.jpg" border="0" /></a><br /><em>Siste sjekk før langkjøring</em><br /><br />Vi kjørte gjennom landene Ungarn, Serbia, og Bulgaria. I Ungarn kjørte vi delvis gjennom Budapest, fordi vi tok feil avkjørsel. Dette kostet oss litt mer tid, men Budapest er en fin by – selv på natten. Etter store forventninger til grensen til EU, gikk overgangen til grensen til Serbia fint, uten noen problemer. Serbia er et moderne land, i stor vekst, og landet overgikk alle våre forventninger. På grensen snakket de engelsk, og overalt bygges det nye veier og bedre veier.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGZ5ktTmmW5k1VlK0KSMaAqN9-EjxmBTy15hwFdoY4_IAgguml-m345-aN0a6Of7bfHkBKX7eVkWvq0NoQ5J7WK5XhVPUmEXF7NP03vCuV9WrxAyblvIz-wjsLW7Kb88oLp7ywaHfnwxk/s1600-h/DSC_0811.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238128764431150146" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGZ5ktTmmW5k1VlK0KSMaAqN9-EjxmBTy15hwFdoY4_IAgguml-m345-aN0a6Of7bfHkBKX7eVkWvq0NoQ5J7WK5XhVPUmEXF7NP03vCuV9WrxAyblvIz-wjsLW7Kb88oLp7ywaHfnwxk/s400/DSC_0811.jpg" border="0" /></a><br /><em>Kø for å komme inn i EU.</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOeGHvK3JHcud5tFLwTmZJlmdqvDR3nR2g5NglEnRnBt8ff9WtBz3XdrgQhZBO-5hG6wTXClPDZx7XlWzGbbf3CvYfIz8K2lDRwsUIhBwRXcYrhUYCNDk-7jqvWvvWOjtotyYKnGHM3KY/s1600-h/DSC_0899.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238129035662397666" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOeGHvK3JHcud5tFLwTmZJlmdqvDR3nR2g5NglEnRnBt8ff9WtBz3XdrgQhZBO-5hG6wTXClPDZx7XlWzGbbf3CvYfIz8K2lDRwsUIhBwRXcYrhUYCNDk-7jqvWvvWOjtotyYKnGHM3KY/s400/DSC_0899.jpg" border="0" /></a><br /><em>Landskap syd i Serbia</em><br /><br />Vi spiste frokost kl 0630 i Serbia på en kafé. Eieren snakket engelsk, og prøvde å selge oss alt han hadde. Vi ba om frokost, og han prøvde å selge <em>Mixed Grill</em>. Vi spurte hva mer han hadde, og bestilte så Ham & Egg, med Tomat-salat. Tomatsalaten bestod av kjempestore tomater (som vi kalte for Tjernobyl-tomater), og sterk hvit paprika, innbakt i en slags ost. Ham & Egg var som navnet tilsier, skinke og egg, speilet. Vi drakk serbisk kaffe, som var så sterk (og god) at man kunne spå oss i underbuksene i etterkant. Vi fikk selvfølgelig tilbud om å kjøpe <em>Mixed Grill</em> tre ganger til, noe som gjorde oss så nysgjerrige at det var rett før vi bestilte én stk, bare for å se hva det egentlig var, og hvordan det smakte. Det gjorde vi ikke, fordi vi vet at han hadde kommet med 8 stk <em>Mixed Grill</em>, for slike ting er lett å misforstå for en selger. Her fikk vi også møte det første «hull i gulvet»-toalettet på reisen. «<em>Luksus!</em>» kommer vi til å tenke om det om 3 uker...<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxwPtprQZxa1jGrnsj6DdJdrP0wVxzCogQPhEXH8hkFxiBT6rp-csH5bNe6xaDZPiuUmKIJtgwza_48fWb-zoJZIUZ-ibCQh7UxhrA-fkF_ZDqrYdaqrhDl3ttNICVD1CYZBgdcHFD6v4/s1600-h/DSC_0850.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238129333225334338" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxwPtprQZxa1jGrnsj6DdJdrP0wVxzCogQPhEXH8hkFxiBT6rp-csH5bNe6xaDZPiuUmKIJtgwza_48fWb-zoJZIUZ-ibCQh7UxhrA-fkF_ZDqrYdaqrhDl3ttNICVD1CYZBgdcHFD6v4/s400/DSC_0850.jpg" border="0" /></a><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgk_vWB2nPWZ_Bf20WqabOzHhDjZniF_YR-ZbNz4Q9YQmJHW7rixIUdVgFQnhBwmUGs3PuNPAT4K3u5GArkfcXBiwI5ETbOiw04KMPiP5v_ceHdfsozf-5GfoBfVCZ-grsmfNs588Og3Fw/s1600-h/DSC_0874.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238129484986664370" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgk_vWB2nPWZ_Bf20WqabOzHhDjZniF_YR-ZbNz4Q9YQmJHW7rixIUdVgFQnhBwmUGs3PuNPAT4K3u5GArkfcXBiwI5ETbOiw04KMPiP5v_ceHdfsozf-5GfoBfVCZ-grsmfNs588Og3Fw/s400/DSC_0874.jpg" border="0" /></a><br /><em>Tomatsalat med brød</em><br /><br />Bulgaria er et land som minnet mer om steppene i Argentina. Det så tomt ut, og hadde dårlige veier. Jo lenger syd vi kom i landet, jo høyere ble temperaturen. Nord i landet var det omtrent 25 grader, og syd i landet ble det opp til 38 grader. Selv om vi er vandt til et anderledes klima, taklet vi varmen bra, ved blandt annet å drikke masse vann.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhjclaQhfwX8hZSPO-VjnmXKGvsk51Dhz3K0gVtQZ4veibbzkrZmJ9G3t0UBsdb9_CVnBFNfeEc5pgvzUcQ0DZdw5MMTLYDe5H0Zn2jlnojZemvz_XJnKuM1FYloTikA7yuxYKU88yIA0/s1600-h/DSC_0979.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238130187869400674" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhjclaQhfwX8hZSPO-VjnmXKGvsk51Dhz3K0gVtQZ4veibbzkrZmJ9G3t0UBsdb9_CVnBFNfeEc5pgvzUcQ0DZdw5MMTLYDe5H0Zn2jlnojZemvz_XJnKuM1FYloTikA7yuxYKU88yIA0/s400/DSC_0979.jpg" border="0" /></a><br /><em>Litt snakk må til for å få to engelske biler inn i et slikt land.<br /></em><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhS0zxaZ_s810VIw39rOME38hGd5E1tW1d7f5QdxcuKmdGMV1EeqicSwF-0EgaNICnajc1et05BDyimpSkIIIHrAXmPfcCubaqD5-sdL1uRKfqQxkq2I_OKsF57itUQ6R_nFarEdJoLOe0/s1600-h/DSC_1010.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238130328977121106" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhS0zxaZ_s810VIw39rOME38hGd5E1tW1d7f5QdxcuKmdGMV1EeqicSwF-0EgaNICnajc1et05BDyimpSkIIIHrAXmPfcCubaqD5-sdL1uRKfqQxkq2I_OKsF57itUQ6R_nFarEdJoLOe0/s400/DSC_1010.jpg" border="0" /></a><br /><br />Grensen til Tyrkia var den verste til nå. Vi måtte skaffe ekstra papirer og visum, og det var rimelig varmt, for å si det mildt. Vi brukte over en time på å komme over grensen. «<em>Luksus!</em>» kommer vi til å tenke om dette om 3 uker... Fra grensen, og flere kilometer inn i Tyrkia, står det lastebil på lastebil på rad og rekke i kø for å komme inn i Bulgaria. Det ser ut til at de er vandt med dette, og bruker tiden til å nyte en god kopp kaffe eller hundre, mens de venter i dagevis på å komme gjennom. </span><br /><span class="fullpost"><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2q7xTBSLHH0y4ctQL7fTXFVKwMgJdY6gNYRnhThwpSSQaH5tr4OFNZwYk008agBk8b3PBEs9B3DpoDi8UUYjMqWQxLS1OJw_eFwsWpyHDDliOCTEKFJyOgJODm-WDCZCFGfWiY3i34hs/s1600-h/DSC_1059.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238130793534648290" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2q7xTBSLHH0y4ctQL7fTXFVKwMgJdY6gNYRnhThwpSSQaH5tr4OFNZwYk008agBk8b3PBEs9B3DpoDi8UUYjMqWQxLS1OJw_eFwsWpyHDDliOCTEKFJyOgJODm-WDCZCFGfWiY3i34hs/s400/DSC_1059.jpg" border="0" /></a><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixr28FiM9Akh2WWjdp9UpQyUzbCQDhljn2Ze4h_xSsB12TkJTJnLYOO-rlRkTupAWKAinTSl4bDpI8JVPLhkcb5W68TLULSdI_4exr_XuaTGhmPzNY42Vu8BhofyNoynqg1qzf4iOp-lY/s1600-h/DSC_1068.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238131031710398946" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixr28FiM9Akh2WWjdp9UpQyUzbCQDhljn2Ze4h_xSsB12TkJTJnLYOO-rlRkTupAWKAinTSl4bDpI8JVPLhkcb5W68TLULSdI_4exr_XuaTGhmPzNY42Vu8BhofyNoynqg1qzf4iOp-lY/s400/DSC_1068.jpg" border="0" /></a><br /><br />Veiene i Tyrkia er veldig bra, og trafikk-kulturen er nydelig. Landskapet gjenspeiler at det er et varmt klima, og vi merker tydlig at vi er på vei inn i Asia. Bebyggelsen og arkitekturen har en god standard (utvendig i hvert fall), og er farget i farger som passer inn i landskapet. Dét, i kombinasjon med bønnerop fra moskéene, synes vi er spesielt å oppleve – i hvert fall så lenge vi bare er på gjennomreise.<br /><br /><a href="http://www.blogger.com/2008/08/dag-2-bilklargjring.html">Vi skrev tidligere at vi mistet revers-giret på bilen.</a> Denne kom tilbake da vi startet på turen til Istanbul, men fjerde gir forsvant. Dette var litt dumt egentlig, for vi hadde akkurat funnet ut at vi ikke trenger å rygge. Vi kan bare snu setene.<br /><br />Vi bruker radiokommunikasjon mellom bilene. Vi snakker mye, så disse går ganske fort tomt for batteri. Hvis vi ikke har tid til å stoppe, må vi pent bytte radio mens vi kjører. Dette gjøres ganske enkelt ved en håndsutstrekning.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIvTsoNwlP-3VeLCwNyPbrjyiyo2YhuLWDUTUv4YMdoDBy0tM_ghM1xSHOJ9x_HZmNHl4yxiZNAQ0kNOeA_jkyZ2tAtRcD9eIt7NpRkC2inXpFcJLFWa6WHNut3D-85owbOAU83bTaD-E/s1600-h/DSC_1706.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238131470706403362" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIvTsoNwlP-3VeLCwNyPbrjyiyo2YhuLWDUTUv4YMdoDBy0tM_ghM1xSHOJ9x_HZmNHl4yxiZNAQ0kNOeA_jkyZ2tAtRcD9eIt7NpRkC2inXpFcJLFWa6WHNut3D-85owbOAU83bTaD-E/s400/DSC_1706.jpg" border="0" /></a><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlV-tmohOQmMmR0XVJcgfH-pVcCxL4s0J-l9D7RBPSzDIeALwIs_Gvaa2uKEMgERhd-Holg6yY7wgzU9ggQhiLyHmBkTPPzrOe2ld0ChqNdWM8-2C4Kj08iiNAHMz-kUYrLdcyrXshyYw/s1600-h/DSC_1060.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5238131859696687778" style="FLOAT: right; MARGIN: 0px 0px 10px 10px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlV-tmohOQmMmR0XVJcgfH-pVcCxL4s0J-l9D7RBPSzDIeALwIs_Gvaa2uKEMgERhd-Holg6yY7wgzU9ggQhiLyHmBkTPPzrOe2ld0ChqNdWM8-2C4Kj08iiNAHMz-kUYrLdcyrXshyYw/s200/DSC_1060.jpg" border="0" /></a>«<em>Thomas? Ikke kjør over 120km/t, for Mitsubishien har nå samme aerodynamikk som et <a href="http://www.iec-hus.no/hustyper/diana.html" target="_blank">dianahus</a></em>», Marek om at det koster mye drivstoff å kjøre med to bildekk på taket. </span><br /><span class="fullpost"><br />«<em>Den paprikaen brenner to ganger - på vei inn, og på vei ut</em>», Marek på kaféen om en veldig sterk paprika.</span>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-28748453144640086452008-08-16T13:07:00.025+02:002008-09-12T20:54:32.473+02:00Dag 2: Bilklargjøring<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEwNlT9f11_vw033czQuJypBRARgqhsVD-KmJM71JPcEXkMm7lbO8IZL5BaqooZbYr9cSqBZ3MMZqpXcKwoKz3FTCb_JdwgbVzb5s63U4_JHmxPiaH59bp_nbwY5krAopQf6AMyJvyXR0/s1600-h/DSC_0255.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5235081555681232882" style="FLOAT: right; MARGIN: 0pt 0pt 10px 10px; CURSOR: pointer" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEwNlT9f11_vw033czQuJypBRARgqhsVD-KmJM71JPcEXkMm7lbO8IZL5BaqooZbYr9cSqBZ3MMZqpXcKwoKz3FTCb_JdwgbVzb5s63U4_JHmxPiaH59bp_nbwY5krAopQf6AMyJvyXR0/s200/DSC_0255.jpg" border="0" /></a>Vi skulle etter planen kjøre til Wien imorgen lørdag, men ombestemte oss i dag tidlig fordi vi trenger mer tid til forberedelser. Les mer om dag 2.<br /><br /><span class="translated">The plan was to go to Vienna tomorrow Saturday but we decided then to leave today very early because we need way more time. Read more about the 2nd day.</span><span class="fullpost"><br /><br />Dagen ble hektisk, da den startet med at vi stod opp klokka 13, Arve og Stian spilte sjakk til kl. 15, og Marek og Eirik benyttet internettforbindelsen til å oppdatere seg om situasjonen i Georgia, finne ut hvilken vei vi skulle ta til Wien, og rett og slett lese VG-nett. Fido brukte dagen til å bearbeide <a href="http://www.blogger.com/2008/08/dag-1-shopping.html">gårsdagens traumatiske hendelse</a>.<br /><br /><span class="translated">The day started with getting up at 01:00 pm, Arve and Stian played chess until 03:00 pm while Marek and Eirik checked the situation in Georgia on the web, the route to Vienna and the news. Fido got some time to get over <a href="http://www.blogger.com/2008/08/dag-1-shopping.html">the traumatic experiences on the day before</a>.</span><br /><br />Som tidligere skrevet, venter flere billioner bakterier på oss. For å imøtekomme dem, tok vi turen innom apoteket. Vi kjøpte medisiner mot diaré, høydesyke, forkjølelse, hodepine, feber, forgiftning og øyeinfeksjon. I tillegg til dette kommer selvfølgelig plaster, nål og tråd (i tilfelle ulvebitt). Vi har også kjøpt øks, for å kunne kappe slanger som biter og ikke vil slippe taket. Det meste av det vi kjøpte er reseptbelagt i Norge, men i Polen får man kjøpt det meste – til en rimelig penge. Vi kjøpte en bærepose med medisiner for 500 kroner.<br /><br /><span class="translated">As we mentioned earlier, there are billions of bacteria awaiting us. We were forced to stop at a pharmacy to equip with everything you can find against diarrhea, altitude sickness, cold, headache, fever, poisoning and eye-infection. Moreover we needed some plasts, needle and wire (just in case of a wolf-bite). We also bought an axe to use on snakes that won't get off. Most of the stuff we bought you would only get with an agreement of a doctor. Well, in Poland you get everything – and it's really cheap. So we got a whole bag with medicine for about 500 Norwegian krones.</span><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNne_24narjwPzRBo_vkK6ZWAVX05dMSEx9UdzBaHIbfLI5N2PSF7cFP2E-Qr7zzLdE5DA5GrunHj7V2f8O5T8Mneq7yLr7mzggRffzq-hQuWc91H4IP7mxQzsQGSZk_EcLZp_KTlPeuA/s1600-h/DSC_0319.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5235078647185988642" style="FLOAT: right; MARGIN: 0pt 0pt 10px 10px; CURSOR: pointer" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNne_24narjwPzRBo_vkK6ZWAVX05dMSEx9UdzBaHIbfLI5N2PSF7cFP2E-Qr7zzLdE5DA5GrunHj7V2f8O5T8Mneq7yLr7mzggRffzq-hQuWc91H4IP7mxQzsQGSZk_EcLZp_KTlPeuA/s200/DSC_0319.jpg" border="0" /></a>Den andre delen av dagen brukte vi til teknisk klargjøring av bilen. Mens Eirik jobbet hardt med å prøve å fikse lydanlegget, jobbet Marek med å imøtekomme Fidos behov til en mer sikker takinstallasjon.<br /><br /><span class="translated">The rest of the day we used for car service. While Eirik struggled with the sound-system, Marek was responsible for finding a safer place for Fido on the car.</span><br /><br />Vi testet også bilen i terreng – en fjellovergang på grensen mellom Polen og Tjekkia, hvor veien stort sett består av svært grov grus, krydret med kampesteiner. Resultatet er vi meget fornøyd med, bortsett fra at 9 av 10 forsøk på å sette bilen i revers mislykkes.<br /><br /><span class="translated">You can't just leave without testing the car in an off-road session. A mountain-road between Poland and The Czech Republic with rough gravel and rocks was fitting for us. The result was satisfying except of that we couldn't put in the reverse gear 9 of 10 times.</span><br /><br /><span style="FONT-STYLE: italic">«Det er bare fint at revers ikke fungerer. Vi skal jo bare kjøre til Kasakhstan – ikke tilbake.»</span>, Marek<br /><span class="translated"><em>«It’s no problem at all that the reverse gear is defect. We`re going to Kazakhstan – one way, no return»</em>, Marek</span><br /><br /><span style="FONT-WEIGHT: bold">På dag 3 kommer vi til å gjøre de siste nødvendige innkjøp i Wien, for deretter å kjøre i ett strekk til Istanbul! Artikkeloppdateringsfrekvensen blir nok lavere og lavere nå, men posisjonen vår kommer vi til å oppdatere jevnlig.</span><br /><br /><span class="translated" style="font-weight:bold">On the 3rd day we did the last shopping in Vienna for to be ready to go to Istanbul right after that! The arcticle-update-frequency is getting lower and lower from now on but our position will be updated by us regularly.</span><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhU4l4kiTIlCPT5sL-U5zMhIsKh4GFAyJaCJIkalQst8u4GuDgD4NMW2SXQ9VcI2XcVVCXksIpDXIR7J0dLv1JfD2ridAePJzef-0_xUPuE8805VcIdv9vWSKwfo8JPsPJ8RkOeW2yDPEE/s1600-h/DSC_0272.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5235081434246660818" style="CURSOR: pointer" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhU4l4kiTIlCPT5sL-U5zMhIsKh4GFAyJaCJIkalQst8u4GuDgD4NMW2SXQ9VcI2XcVVCXksIpDXIR7J0dLv1JfD2ridAePJzef-0_xUPuE8805VcIdv9vWSKwfo8JPsPJ8RkOeW2yDPEE/s400/DSC_0272.jpg" border="0" /></a><br /><em>Det blir nok flere slike veier...</em><br /><em><span class="translated">I guess we’ll see more of these roads...</span></em><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOelKZsHlKkQ9VsOHVlwACWvGcY0pQs9HMqeUH3SCpqvPBYUK2Y5dcuQvxO6UfHtDUwyb65vz6BdeQrZMkzp1eiuRUCl3nlr8lIVLEMrd6Vp8ZRRo14H4ZBtDQLsCi5Np_At6ffmADflw/s1600-h/DSC_0287.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5235078488009176610" style="CURSOR: pointer" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOelKZsHlKkQ9VsOHVlwACWvGcY0pQs9HMqeUH3SCpqvPBYUK2Y5dcuQvxO6UfHtDUwyb65vz6BdeQrZMkzp1eiuRUCl3nlr8lIVLEMrd6Vp8ZRRo14H4ZBtDQLsCi5Np_At6ffmADflw/s400/DSC_0287.jpg" border="0" /></a><br /><em>Det hersker stor tvil blandt reisemedlemmene om bilen kommer til å holde eller ei.</em><br /><em><span class="translated">There are great doubts whether the car will do or not.</span></em><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuatLhrzSn-PKa_AV3K0qN-kvfcUO1xml2nKzrK0XRKCgYmODvyPPkn6kGYpVR8Usi6OznO8DeAcJmr23743gB3QsVkPCieKlXhbACIoXSCVayyEICl-He1cUjDkmnDIdm216fZ7qRDws/s1600-h/DSC_0278.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5235078393079343090" style="CURSOR: pointer" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuatLhrzSn-PKa_AV3K0qN-kvfcUO1xml2nKzrK0XRKCgYmODvyPPkn6kGYpVR8Usi6OznO8DeAcJmr23743gB3QsVkPCieKlXhbACIoXSCVayyEICl-He1cUjDkmnDIdm216fZ7qRDws/s320/DSC_0278.jpg" border="0" /></a><br /><em>Stian er litt på grensen (til Tsjekkia)</em><br /><em><span class="translated">Stian on the border (proverb can`t be translated)</span></em><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjC8ryYomannvsiwK9I6ODUGnkKz_LIdenX6Vi-OFIzvLnobGP68a8ciaZh2eyFo86MKXaxNUGr_FZIf6SUrhRg1uD8JFyvQelkSDDornLs1YWxNt8s5kcT_hitnnMJliYRjybxyeTG5k0/s1600-h/DSC_0316.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5235078567070204210" style="CURSOR: pointer" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjC8ryYomannvsiwK9I6ODUGnkKz_LIdenX6Vi-OFIzvLnobGP68a8ciaZh2eyFo86MKXaxNUGr_FZIf6SUrhRg1uD8JFyvQelkSDDornLs1YWxNt8s5kcT_hitnnMJliYRjybxyeTG5k0/s400/DSC_0316.jpg" border="0" /></a><br /><em>Vi tenkte å ta med Martin i midten i baksetet, fordi han er så søt.</em><br /><em><span class="translated">We thought about taking Martin with us, in the backseat, because he is so cute.</span></em><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYIsNniiBIkD6jLImwm3OucutcUE0j6WfidA99Ypu_-u2xHuyeIydCHFox2gt9TkXQ0OZvmQi6eWNnQOCcXr5vWLNE0wUvRbW7ZIlWzByLdFugJutV9z5YJOJdOWgrgd0clpQ7s8TbOBc/s1600-h/DSC_0345.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5235078731610749394" style="CURSOR: pointer" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYIsNniiBIkD6jLImwm3OucutcUE0j6WfidA99Ypu_-u2xHuyeIydCHFox2gt9TkXQ0OZvmQi6eWNnQOCcXr5vWLNE0wUvRbW7ZIlWzByLdFugJutV9z5YJOJdOWgrgd0clpQ7s8TbOBc/s400/DSC_0345.jpg" border="0" /></a><br /><em>Ha det til familien Czyż!</em><br /><em><span class="translated">Goodbye to the Czyż family.</span></em><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHnp4a_NcdS3KxRImMCxB-s8cocJP1tDctI5fGBy1au3FEeRZXnjwSwp7uNLoKavGKxxUZwLI3sZhPcNc2ozoZ9wlHUxNh_WRTzoNT3omfNWXh24-4j0oqHU1AihLGHObZx3qV1R3iSZU/s1600-h/DSC_0385.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5235078799908293186" style="CURSOR: pointer" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHnp4a_NcdS3KxRImMCxB-s8cocJP1tDctI5fGBy1au3FEeRZXnjwSwp7uNLoKavGKxxUZwLI3sZhPcNc2ozoZ9wlHUxNh_WRTzoNT3omfNWXh24-4j0oqHU1AihLGHObZx3qV1R3iSZU/s400/DSC_0385.jpg" border="0" /></a><br /><em>Det var kraftig uvær på vei til Wien. Eirik benyttet anledningen til å ta bilder.</em><br /><span class="translated"><em>Storm on the way to Vienna. Eirik used the opportunity to take pictures.</em></span></span>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com13tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-37170539448713496942008-08-15T00:54:00.024+02:002008-08-24T19:13:09.393+02:00Dag 1: Shopping!<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjaonwMcgirxgclP8kzA316zllIEIjBPEvzanZN6fuZ5Yy57IFOZG9NMaBAo17g23uqFtWOILCyNj2rlEE6uS9hr_MFR6XVV1zoTiYWU2mFdlPWyXweeLM5NkiWktpyEO_4akEXRzy2pE/s1600-h/P1010571_red.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5234542020341979874" style="FLOAT: right; MARGIN: 0pt 0pt 10px 10px; CURSOR: pointer" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjaonwMcgirxgclP8kzA316zllIEIjBPEvzanZN6fuZ5Yy57IFOZG9NMaBAo17g23uqFtWOILCyNj2rlEE6uS9hr_MFR6XVV1zoTiYWU2mFdlPWyXweeLM5NkiWktpyEO_4akEXRzy2pE/s200/P1010571_red.jpg" border="0" /></a>Det er ikke alltid man kan kalle en spade for en spade. Spaden vår kaller vi for Fido, og den liker daglige lufteturer.Les mer om hva vi opplevde på den første dagen av ekspedisjonen vår.<br /><br /><span class="translated">Day 1 on our trip and time for us to call a spade a spade. But actually, our spade is called Fido (common norwegian dog name), and he needs a daily go for a blow. Here you can read here more about our experiences on the first day of our Expedition.</span><span class="fullpost"><br /><br />Rett før vi reiste fra Norge, fikk Marek beskjed om at det ikke blir mulig å gjøre innkjøp på fredag, fordi det er en katolsk helligdag i Polen, og alle butikkene holder stengt. Derfor bestemte vi å dra å handle rett etter middagen. Saken var ikke så enkel som planlagt fordi maten smakte bra, og vi ble derfor litt forsinket.<br /><br /><span class="translated">Marek realised right before leaving Norway that there is a bank holiday on Friday. All shops are closed in Catholic Poland, we cannot do any of our planned buying in of equipment. We had to do all our shopping right after dinner. The problem was that the served food was excellent, and the whole task was delayed.</span><br /><br />Selv om du har alle verdens penger på konto, og kan bruke kredittkort til betaling, får du ikke kjøpe noe hvis du ikke har en liten 2 PLN-mynt, som har en verdi på ca. 5 NOK. Den brukes til handlevogna. Etter noe forhandlinger med butikkens vektere fikk vi bruke en handlevogn beregnet for foreldre med småbarn. Vakten uttrykte «Det er greit, men jeg har ikke sett det».<br /><br /><span class="translated">You can have the entire worlds money on your account, and you could actually pay with your Credit Card. But it doesnt help because you need a 2 Zloty Coin to get a shopping trolley. After some negotiations with the Supermarkets Security Guy we could use to trolleys reserved for parents with babies. The Watchmen metioned afterwards "I did not see you".</span><br /><br />Tiden gikk veldig fort og innkjøpslisten vår var ganske lang, men vi rakk å kjøpe nesten alt vi trengte, fra melk til spade. Ja, den kommer vi aldri til å glemme... Mens vi holdt på å pakke varene inn i bagasjerommet på bilen, prøvde Marek om spaden passet bra på taket. Når alt var pakket ferdig, hoppet vi inn i bilen og kjørte hjemover. På veien testet vi bilens evner, og slo fartsrekord på nesten 150km/t. Plutselig bryter Marek ut: «Hvor er spaden? Har vi glemt å pakke den?». Tvilende titter Arve opp av takluka, og oppdager at Fido fortsatt ligger der. Uten feste, i 10 minutters kjøring med høy fart på motorveien! Sjåføren bak oss fikk sjokk når han så Arve fjerne den stumpe gjenstanden, som kunne ha gått gjennom frontruten hans, gjennom magen hans og kanskje gjennom hele bilen hans, og ned i asfalten.<br /><br /><span class="translated">Time passed quickly and our shipping list was long but we managed to buy everything from a spade to milk. Yes, and buy the way, there was one thing we will not forget.... While we were packing things in our car, Marek placed the spade on the roof carrier. On the way home we tested the cars maximum speed. We could almost do 100 miles per hour. Suddenly Marek says: "Where is the spade?” ”We did not forget it there at the store?". Arve takes a look through the roofwindow and spotted Fido there. Without any securing, Fido managed to stay up there even while Marek tryed the top speed of the car. The driver behind us got really scared when he saw Arve taking the spade inn the car through the roof window. Fido could have been thrown off the roof carrier, going through the windscreen of the car behind us. Or even Fido could have gone further through the drivers stomach and maybe even through the entire car and down to the tarmac.</span><br /><br />Etter en liten forsmak av kjøring i Pajeroen, ser vi fram til turen. Det er ingen tvil om at vi er veiens konger!<br /><br /><span class="translated">After testing our Pajero we are really looking forward to the trip. No doubt about who is the King of the Road.</span><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdZzEleDVZX6_HZjDFHTjfawHyt6_1rT8mRy3VxMXhdChvSq7-QUjbJwDwGj3sFeoFebA-FymakxloWybHR3hSfA7tonmdskxpZiYtUF_-YrEQSE25yrO9eFBsT4upsue-z44vZKW3uhQ/s1600-h/P1010571_red.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5234511128891701538" style="CURSOR: pointer" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdZzEleDVZX6_HZjDFHTjfawHyt6_1rT8mRy3VxMXhdChvSq7-QUjbJwDwGj3sFeoFebA-FymakxloWybHR3hSfA7tonmdskxpZiYtUF_-YrEQSE25yrO9eFBsT4upsue-z44vZKW3uhQ/s400/P1010571_red.jpg" border="0" /></a><br /><em>Siste bilde før avreise...<br /><span class="translated">The last image...</span></em><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdgboR5taPcIuxiNjtkwOsPX_5zIzaVcpmHxdu3QYBY8P36MdX1wZlswosWk36ZwQE5_mqbnKETotBww_uyRt661xn8OOvCt7Eqr2yt5zgkRijwLhmZ13Y8JVF4nV0tAMDPfeZYobNJag/s1600-h/DSC_0171.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5234510807331405938" style="CURSOR: pointer" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdgboR5taPcIuxiNjtkwOsPX_5zIzaVcpmHxdu3QYBY8P36MdX1wZlswosWk36ZwQE5_mqbnKETotBww_uyRt661xn8OOvCt7Eqr2yt5zgkRijwLhmZ13Y8JVF4nV0tAMDPfeZYobNJag/s400/DSC_0171.jpg" border="0" /></a><br /><em>...og siste telefon hjem til mor!<br /><span class="translated">...and the last phone call home!</span></em><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhL7wpDfyU1wqvJ3oEf9_SkEXsRGjg1wBTlEzGDEQgvdOb2qTKRJ7uzH9y2bCVgR_FcXe0A6GQMFE2k-RxvRLNztYOBD5ORNqCYvpe5yJ35cePLu6PE4AWlKrZV7b9_Y08nTeQw0OhzyVg/s1600-h/P1010581_red.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5234511207173871138" style="CURSOR: pointer" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhL7wpDfyU1wqvJ3oEf9_SkEXsRGjg1wBTlEzGDEQgvdOb2qTKRJ7uzH9y2bCVgR_FcXe0A6GQMFE2k-RxvRLNztYOBD5ORNqCYvpe5yJ35cePLu6PE4AWlKrZV7b9_Y08nTeQw0OhzyVg/s400/P1010581_red.jpg" border="0" /></a><br /><em>I Polen ventet den ene bilen på oss. Helt rått...<br /><span class="translated">In Poland, one of the cars waited for us. Awsome...</span></em><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRQ6dmdSv61FQwGCHMltI-9jDqLOo5wFT57lNHQKDJRQsmXzPAxc7PQs_1mv-ZslMezUrMcEPj5J0cee4_mxHHffiyOXDSz_VO6QVQG72sydNd_aNaCU_FC2uia5JLXmLPOyOpGgYm620/s1600-h/DSC_0244.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5234511049251875522" style="CURSOR: pointer" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRQ6dmdSv61FQwGCHMltI-9jDqLOo5wFT57lNHQKDJRQsmXzPAxc7PQs_1mv-ZslMezUrMcEPj5J0cee4_mxHHffiyOXDSz_VO6QVQG72sydNd_aNaCU_FC2uia5JLXmLPOyOpGgYm620/s400/DSC_0244.jpg" border="0" /></a><br /><em>Polsk Fiat, haha...<br /><span class="translated">Polish Fiat, haha...</span></em><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcIHcWP_u1hokzarPP9c2AUYrny5YXJ6n4kbkZTtGOD_y3ntQKxWd2SWJE2e2q_NWS0hp8kWmC-mHE6TGMh4PLKI2miuLJb0yORahkMbZXt7tmMSRHhUpFdKybFpsKl33MqV5IXKo9kM8/s1600-h/DSC_0234.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5234510954666033938" style="CURSOR: pointer" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcIHcWP_u1hokzarPP9c2AUYrny5YXJ6n4kbkZTtGOD_y3ntQKxWd2SWJE2e2q_NWS0hp8kWmC-mHE6TGMh4PLKI2miuLJb0yORahkMbZXt7tmMSRHhUpFdKybFpsKl33MqV5IXKo9kM8/s400/DSC_0234.jpg" border="0" /></a><br /><em>Test av bilen! Uvandt med høyreratt.<br /><span class="translated">Car test! We're not used to right-hand driving.</span></em><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJyY1nAvt6Loj8UpidzYaVvxdzBO0m4TmHsenCCoXlYDUapoMHHU30EPC5p7CzJEWDt48xwrggwAt1xXLK5phw1aPqMG2qKcDxfyDYReAyF0zLUNXv5Xohvld2QeOACJqCuQM3KEwLeUA/s1600-h/P1010598_red.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5234511351855929586" style="CURSOR: pointer" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJyY1nAvt6Loj8UpidzYaVvxdzBO0m4TmHsenCCoXlYDUapoMHHU30EPC5p7CzJEWDt48xwrggwAt1xXLK5phw1aPqMG2qKcDxfyDYReAyF0zLUNXv5Xohvld2QeOACJqCuQM3KEwLeUA/s400/P1010598_red.jpg" border="0" /></a><br /><em>Vi fylte to handlevogner med varer. Sovepose, luftmadrasser, spade, batterier, masse mat, osv...!<br /><span class="translated">We filled two shopping trolleys with essentials. Sleeping bags, air mattresses, spade, batteries, lots of food, etc...!</span></em><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzGDIBiXMTmr5dM4YCAopKfgLXTI2Ti2z4kCUI0bV48yDpjPUje0pAxHqIKXHkwyu-G8M0XjgJpjbBCt4S7eCnUc6cn0mWFlD3thARgdlpPCJwQUPYQX9kZPb3FEXJp8yAE3eFXjg8C2U/s1600-h/DSC_0211.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5234510885971232066" style="CURSOR: pointer" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzGDIBiXMTmr5dM4YCAopKfgLXTI2Ti2z4kCUI0bV48yDpjPUje0pAxHqIKXHkwyu-G8M0XjgJpjbBCt4S7eCnUc6cn0mWFlD3thARgdlpPCJwQUPYQX9kZPb3FEXJp8yAE3eFXjg8C2U/s400/DSC_0211.jpg" border="0" /></a><br /><em>Morra til Marek er flink å lage mat, og til å ta kule bilder (dette)!<br /><span class="translated">Mareks mom is good at cooking, and good at catching the moment on a photography.</span></em></span>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-64881899993890509452008-08-13T18:29:00.014+02:002008-08-13T19:26:46.781+02:00Brikkene faller på plass!Det meste er endelig på plass. Etter noe vanskeligheter fikk vi det siste visumet i passet på mandag. Dessverre rakk vi ikke å sende passene tilbake til Norge, derfor måtte de norske skaffe seg et nødpass for å komme til Wien. Eirik har kjøpt ny trillebag, og krigen i Georgia har blitt litt roligere.<span class="fullpost"><br /><br />Vi holder nå på å pakke alle saker fra undertøy til laptop, og skriver ut billetter og diverse dokumenter. Overalt ligger lister med ting vi ikke må glemme å kjøpe eller ta med. Alle har fått skikkelig reisefeber allerede. Dette har vi ventet lenge på!<br /><br />Snart får også logoen på kartet litt mer liv. Torsdag kl. 12.40 letter et fly fra Torp, hvor vi sitter om bord. Da er turen offisielt i gang, helt til vi lander trygt på London Heathrow etter 24 dager - 6. september.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgoplL68kJ9Dp4hPMOUWkQWJ6aoX7Y37KuD8n2YjeFL95O-U9dTfgN0RUkOD20qTmELi7Bu67h8BU5w4N5q6NLCgEd0w42VwftXaFZav8R678os_z4N-A39dCTePckDEiUqVYvHB-P3cI/s1600-h/Bakterie-small.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5234043381384588050" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgoplL68kJ9Dp4hPMOUWkQWJ6aoX7Y37KuD8n2YjeFL95O-U9dTfgN0RUkOD20qTmELi7Bu67h8BU5w4N5q6NLCgEd0w42VwftXaFZav8R678os_z4N-A39dCTePckDEiUqVYvHB-P3cI/s400/Bakterie-small.jpg" border="0" /></a><br /><em>34 729 miliarder bakterier er klare til å hoppe inn i kroppen vår. Men, vi har tatt visse forholdsregler, og har stjålet desinfeksjonsmiddel fra BCC for å prøve å forhindre sykdom. CentralAsia2008 er derfor sponset av <a href="http://bcc.no/" target="_blank">BCC</a>.</em></span>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-42639228569316867972008-08-08T22:07:00.009+02:002008-08-09T01:26:09.188+02:00Krig i Georgia<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgytzDU7jB3pvRpD_3FreSN3vqZhwfROvrNSvwKgUjtYK_jTqUBkdAKzacxBWHP52HWSD8i87aIUP-b9yDWwLhQtISfMLN_2SrZ8ZB59BOM4MRwTTelUNeVkromQn4G906hQEnkphBymxk/s1600-h/georgia3-140_623149b%5B1%5D.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5232242748684908434" style="FLOAT: right; MARGIN: 0px 0px 10px 10px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgytzDU7jB3pvRpD_3FreSN3vqZhwfROvrNSvwKgUjtYK_jTqUBkdAKzacxBWHP52HWSD8i87aIUP-b9yDWwLhQtISfMLN_2SrZ8ZB59BOM4MRwTTelUNeVkromQn4G906hQEnkphBymxk/s320/georgia3-140_623149b%5B1%5D.jpg" border="0" /></a>Georgia er under angrep av Russland, og flere hundre er blitt drept. Mens russiske tanks ruller inn i Sør-Ossetia, ser vi fram til turen vår. Vi er i kontakt med den Georgiske ambassaden og har fått nærmere informasjon om situasjon i forhold til vår gjennomreise.<br /><br /><span class="translated">Georgia has been under attack by Russia, and several hundred casualties have been reported. While tanks are rolling over the border, we are looking forward to our trip. We are in contact with The Georgian Embassies and received detailed information about the current situation and how it would affect our journey through.</span><br /><br /><span class="fullpost">Det er fullt mulig å kjøre gjennom landet, og på reiseruten vår er det helt trygt. Vi holder oss til Tbilisi-området og dropper nord-Kaukasus denne gangen. Det er ikke noe forandring i reiseplanen så langt. Det ser ut at vi har full kontroll.<br /><br /><span class="translated">It is absolutely possible to travel through the country. Our passage is completely save. We stay around the capital Tiblisi and will leave out the North Georgia – Caucasus area. This means actually no chance of our travel route so far. It seams like are in full controll.</span><br /><br />Marek forutså allerede i februar at det kunne komme til å bli krig i dette området, og vi bestemte oss straks for å dra uansett. Han tegnet i denne anledning følgende tegning, lenge før situasjonen i Georgia oppstod.<br /><br /><span class="translated">Marek predicted allready in February that it might by unrest and war in this area, and we decided swiftly to go there howsoever. He has drawn this illustration in connection to this, long before the reports about situation in Georgia.</span><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgA-OD3V9_bwTTbLFfDfTEKAB3uX5hM53OvYE7-yWQdyusPIIWQzuld6TkS9L6yAVcJRhsnhkHadlHhErg2pfJSDhVkqSGRRKu9Zm0p-uBiS6jl2oCGl2pWvyhbval1AArDFf98YOJUeFs/s1600-h/Soldat-small.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5232249865147402530" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgA-OD3V9_bwTTbLFfDfTEKAB3uX5hM53OvYE7-yWQdyusPIIWQzuld6TkS9L6yAVcJRhsnhkHadlHhErg2pfJSDhVkqSGRRKu9Zm0p-uBiS6jl2oCGl2pWvyhbval1AArDFf98YOJUeFs/s400/Soldat-small.jpg" border="0" /></a><br /><em>Flere tusen soldater venter på oss i Georgia.</em></span>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-79610799824900233422008-08-06T14:19:00.022+02:002008-08-06T15:30:03.704+02:00The trip membersEn liten oppsummering om hvem vi er, og hvilken oppgave vi er tildelt på turen.<br /><br /><span class="translated">A short summary of who we are, and which position we are assigned on the expedition.</span><span class="fullpost"><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaR1zza5Mox92yqhWYJbIWl-U2HXO4sCgy5R870877esd2NhKgY9CWM-hP8jzhQNOzpehQFPM24wRH1UhJ6DjJvy_o3vgUXWJbj51xR4C4U71U05RSSNAwiAZTQB5TM7PEObO9Bw2gxgw/s1600-h/marekc.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaR1zza5Mox92yqhWYJbIWl-U2HXO4sCgy5R870877esd2NhKgY9CWM-hP8jzhQNOzpehQFPM24wRH1UhJ6DjJvy_o3vgUXWJbj51xR4C4U71U05RSSNAwiAZTQB5TM7PEObO9Bw2gxgw/s200/marekc.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5231390868209961154" border="0" /></a><span style="font-weight: bold;">Marek: The Interpreter and Diplomat</span><br />Marek is from Poland and familiar with Slavic Languages. He's also practiced a bit of Russian over the past few weeks. That seems to be the right qualification for the position as a diplomat and interpreter.<br />The Oxford Dictionary defines this term as followed: "Interpreters convert spoken statements from one language to another in various settings. Interpreting involves listening to." Marek likes to talk, we all know that, and he will be fine with talking, but listening will be the hard part for him.<div class="clear"></div><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSsSmY9kHbIXSGPrrIwL6K4jIAVlnS1-e0MiDKtBTsJAnIT3-lDqOZSkU-q6N0yoK8vZ2ru8Ume3lwpZ9BrxrKlhFR7K3t212jmoEWc_HXUWyvzUyoq_WUp9nrAJjdo873DooaOIq4VMc/s1600-h/stian-web.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSsSmY9kHbIXSGPrrIwL6K4jIAVlnS1-e0MiDKtBTsJAnIT3-lDqOZSkU-q6N0yoK8vZ2ru8Ume3lwpZ9BrxrKlhFR7K3t212jmoEWc_HXUWyvzUyoq_WUp9nrAJjdo873DooaOIq4VMc/s200/stian-web.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5231391080702549010" border="0" /></a><span style="font-weight: bold;">Stian: The Tour Chef</span><br />Stian speaks fluent Norwegian with a characteristic Bergen accent and he is doing OK with English. Stian can also listen to excellent spoken Russian, but he would not understand a word said. It's a pity, the position as an interpreter is already taken. The conclusion is to give Stian the second most important task on our trip: Taking care for Food. Being in charge of food includes preparing breakfast, lunch and dinner. We would also appreciate little snacks on the go. Cold drinks and refreshments once in a while would add convenience to our trip. Oh, I almost forgot to mention Coffee. We don't think we can do a 3 week trip without Coffee.<div class="clear"></div><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNbpIYsPZdGDKySmut5MXNlcM0omTgKTyybFsW5do4gkiBPw_8FmVB1VbOoBLDnjY-ecBsJVJea6CqMaA17PcYXxSaAob0axTgoyq_oTYZLTzZs67IASVDWIxCqkKuSln5PfCVJKoU9Ng/s1600-h/finland-bw.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNbpIYsPZdGDKySmut5MXNlcM0omTgKTyybFsW5do4gkiBPw_8FmVB1VbOoBLDnjY-ecBsJVJea6CqMaA17PcYXxSaAob0axTgoyq_oTYZLTzZs67IASVDWIxCqkKuSln5PfCVJKoU9Ng/s200/finland-bw.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5231390748552030642" border="0" /></a><span style="font-weight: bold;">Joachim: The Treasurer / The Banker</span><br />Switzerland is known to be the world's bank. Joe is a reliable and responsible guy. That's the perfect combination to be the man in charge for all money matters. Joe needs to cooperate with Marek. Bribe money is an issue on the trip and we don't want Marek to use too much of our money to ease his task negotiating with police, border-control and other friendly helpers.<div class="clear"></div><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh772ttcx0xsPtPzmN1N-k2z-P_g9E8sCgSmbmcGPymmNlZeAN9STxbBq7Ur2S-XHYjoQHx58MMQJsvbBcsMyKVCHnAYx3yvhC8zr5wy9CET4x2xI61thF_Naf2WuNjvaVMn1Gxm1TYZZ8/s1600-h/IMG_8689_2816x2112.JPG"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh772ttcx0xsPtPzmN1N-k2z-P_g9E8sCgSmbmcGPymmNlZeAN9STxbBq7Ur2S-XHYjoQHx58MMQJsvbBcsMyKVCHnAYx3yvhC8zr5wy9CET4x2xI61thF_Naf2WuNjvaVMn1Gxm1TYZZ8/s200/IMG_8689_2816x2112.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5231390806392334258" border="0" /></a><span style="font-weight: bold;">Daniel: The Motivator</span><br />He studied all about Botany, knows Latin- Terms for all the vegetables in your kitchen and everything which grows in your garden. You might say that his knowledge would not be very helpful on the trip. We agree. But you should consider that Daniel is a completely motivated and healthy guy, always in a good mood and never loses faith. Daniel will be in charge to motivate all other tour members, helping them to be in good spirits.<div class="clear"></div><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuHiSccHJJEnz1WhAW5y1owD5dartkrVHg1myzqjYCBdWvtr09iifgBOJmz0SHgm3WFz5AS7ZG_S-vZs0FNqqcWTRfpTyTELsM4iFbbURNij1rFTxu_ptbLFnzDYCn3lMbCJ8Gxjt0QCA/s1600-h/Vifte_small.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuHiSccHJJEnz1WhAW5y1owD5dartkrVHg1myzqjYCBdWvtr09iifgBOJmz0SHgm3WFz5AS7ZG_S-vZs0FNqqcWTRfpTyTELsM4iFbbURNij1rFTxu_ptbLFnzDYCn3lMbCJ8Gxjt0QCA/s200/Vifte_small.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5231391140710137090" border="0" /></a><span style="font-weight: bold;">Eirik: Information Technology</span><br />Eirik is a professional graphics designer and experienced with programming computers. We provided him with power for his Laptop from the car's battery. His task is to keep the website up-to-date and take care of all Multimedia matters. Keeping all our pictures safe and sorted is quite a task. Eirik will also provide live GPS positions on our website – a comfort for our mums and dads at home.<div class="clear"></div><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdAnX-ScdAMSidMfxhyphenhyphenf0YWX8tdXK31Q4AnZqY8FCruYAh5IU3cw-hi-vcPfN6mqEgJh01vKx0pulAS0ZMAedlTzP8WTDr2P1lflW1v7zkzLdTzdIWkFke2ga4QWL8Yo1bzFWhXO1Z9lM/s1600-h/Arve+Kristiansen.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdAnX-ScdAMSidMfxhyphenhyphenf0YWX8tdXK31Q4AnZqY8FCruYAh5IU3cw-hi-vcPfN6mqEgJh01vKx0pulAS0ZMAedlTzP8WTDr2P1lflW1v7zkzLdTzdIWkFke2ga4QWL8Yo1bzFWhXO1Z9lM/s200/Arve+Kristiansen.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5231390634067924898" border="0" /></a><span style="font-weight: bold;">Arve: The Doctor</span><br />Arve studied Biotechnology. He is good friends with bacteria, infections, worms and half-life-period. That all sounds a bit foreign to us, but it could be a great helper in time of need. Arve has work experience as a Bar- Manager. We heard rumours that Vodka can be used for disinfections purposes. We trust in Arve to handle this matter in a professional way.<div class="clear"></div><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOKIzcrSkzg4uzaNfHkYy-mbumHOzZ8-BTGaMyAHCrPfTS26aZzwkbRDZIE4zCT_Iw5KZEx7QbegdByMYzcMP3uBCh5hBlgMOmbYcPUqValKinHmgK_HJSyWeeHKqqe5-vtWAAh6b9dFQ/s1600-h/Peter2.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOKIzcrSkzg4uzaNfHkYy-mbumHOzZ8-BTGaMyAHCrPfTS26aZzwkbRDZIE4zCT_Iw5KZEx7QbegdByMYzcMP3uBCh5hBlgMOmbYcPUqValKinHmgK_HJSyWeeHKqqe5-vtWAAh6b9dFQ/s200/Peter2.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5231391035091449042" border="0" /></a><span style="font-weight: bold;">Peter: The Navigator</span><br />He was the first one to buy a map of Central Asia. Already in the months before the trip he was familiar with all the Stan-Countries. Right from the beginning he said that Kazakhstan might not be part of the European Union... And Peter knows all four cardinal points by heart and can name them even in reverse order. We hope he will guide us safely through all of these 16 countries. Topical point: By the way, some of these countries are known for dismounting road signs and selling them for the raw material price.<div class="clear"></div><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjl-PlxIpo3DKtPkpfHPdEX29yh2YYG3YAxNwffWTP2hYSXEpepXMX2JvTRUMcCVwWtpy18i5jqbWVquFbkDEY98ofNs6ddy9FQ4vj6jkwoE19JN7dPRYUL4XNTIKPaWzyModUM9hgUePc/s1600-h/Thomas.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjl-PlxIpo3DKtPkpfHPdEX29yh2YYG3YAxNwffWTP2hYSXEpepXMX2JvTRUMcCVwWtpy18i5jqbWVquFbkDEY98ofNs6ddy9FQ4vj6jkwoE19JN7dPRYUL4XNTIKPaWzyModUM9hgUePc/s200/Thomas.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5231390965337371154" border="0" /></a><span style="font-weight: bold;">Thomas: The Driver</span><br />All important tasks are already assigned. So Thomas can do what he thinks he is good at - driving cars. After 6 months living in the UK he is quite used to drive Right Hand Cars. We have to add on that he has recently been to a 4 hour "Speed Choice Course" in Bristol. A training which you have to attend after being caught speeding.<div class="clear"></div><br /><br /><a style="clear: both;" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkq262Tpv8BSqdidbPbqlbD5JbLSwtl8spdIf2kjcJhBD1ymsKAdR3PrbV7FFf_uFNMyOTY824VdnDUAo99Rt9ajkHTDeAYXHylgy_J01uB52_4FPn2UCUqg93c7yXU8yTUHQFYWiV9cg/s1600-h/Bj%C3%B8rn_small.jpg"><img style="cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkq262Tpv8BSqdidbPbqlbD5JbLSwtl8spdIf2kjcJhBD1ymsKAdR3PrbV7FFf_uFNMyOTY824VdnDUAo99Rt9ajkHTDeAYXHylgy_J01uB52_4FPn2UCUqg93c7yXU8yTUHQFYWiV9cg/s400/Bj%C3%B8rn_small.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5231394503823924962" border="0" /></a><br /><em>Det er synd denne karen ikke kunne bli med oss. Mange bjørner og andre pelskledde dyr venter på oss i Kasakhstan!<br /><span class="translated">It's a pity this one couldn't join us. Plenty of bears and other furry animals awaits us in Kazakhstan!</span></em></span>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-87478740993834110792008-08-03T21:28:00.023+02:002008-08-05T01:10:07.093+02:00The Pamir Highway<div style="FLOAT: right; MARGIN: 0px 0px 10px 10px"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZSTrrGOjS1N6my8ecOcqJ6GBgQrZOKcQSq0I_1i5Fsdk1UV4wlJr5Z2WXqJWqzKXI0X70FWrGA5U4zmBbqBgolLR4lYO-G_YdnJrM0-FAeOSsJy_4OqiUG5qcB_EinNgzkTNPRkEfzLE/s1600-h/Afghanistan-web.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5230592065607616754" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZSTrrGOjS1N6my8ecOcqJ6GBgQrZOKcQSq0I_1i5Fsdk1UV4wlJr5Z2WXqJWqzKXI0X70FWrGA5U4zmBbqBgolLR4lYO-G_YdnJrM0-FAeOSsJy_4OqiUG5qcB_EinNgzkTNPRkEfzLE/s320/Afghanistan-web.jpg" border="0" /></a><br /><em>Afganistan ligger på den andre siden av elva.<br /><span class="translated">Afghanistan on the other side of the river</span></em></div>Det fines noen få godt kjente fjellveier i verden. Karakoram Highway (KKH), som forbinder Kina og Pakistan, er sannsynligvis mest kjent. KKH er den høyeste stenlagte internasjonale vei. I Andesfjellene i Peru finnes Ticliopasset, en stenlangt vei som går opp til 4843 meter over havet.<br /><br /><span class="translated">There are a few well-known high mountain roads in the world. The Karakoram Highway (KKH) connecting China and Pakistan is probably best-known. KKH is the highest paved international road. In the Andean Mountains in Peru you can find the Ticlio Pass, a paved road ascending to 4.843 meter above sea level.</span><span class="fullpost"><br /><br />Central Asia 2008 har formet seg sagte men sikkert – og vi holder oss lavt. Pamir Highway er kjent for å være den andt-høyeste internasjonale vei i verden (4655 meter). Denne ukjente og ofte forsømte "lillebror" blandt Sentral-Asias fjeller, ser ut til å passe oss bra.<br /><br /><span class="translated">Central Asia 2008 has grown from humble roots – and we are staying low. Pamir Highway is known as the second-highest altitude international highway in the world (4.655 m). This unknown and often neglected "younger brother" among Central Asia’s mountain roads seems to suit us well.</span><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzKUGuj_ip3heu3L1fARCj_lBoDklGup2l4sDGB513w2rYQDTgiSCZl4wTpqwpRy42Va7i6delFo0709MIWmvdy0_iZmo7yNl88u3qUVHBLZ5RQQh9QvLd4OMaEhl0T6GIjH85HKM8oSM/s1600-h/From-Dushanbe-to-Khorog-web.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5230593661219278018" style="FLOAT: right; MARGIN: 0px 0px 10px 10px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzKUGuj_ip3heu3L1fARCj_lBoDklGup2l4sDGB513w2rYQDTgiSCZl4wTpqwpRy42Va7i6delFo0709MIWmvdy0_iZmo7yNl88u3qUVHBLZ5RQQh9QvLd4OMaEhl0T6GIjH85HKM8oSM/s320/From-Dushanbe-to-Khorog-web.jpg" border="0" /></a>På tross av å kalles en hovedvei, er veien dårlig vedlikeholdt. Noen steder er den stenlagt, men det er ofte grus/jord, på steder som er kraftig ødelagt av erosjon, jordskjelv, snø- og fjellskred. Veien ble bygget av det Sovjetske militæret i 1931, for at tropper, transporteringer og proviantforsyninger kunne bli levert til det som var den mest avsidesliggende utpost i det Sovjetske imperiet. Det er fortsatt geografisk avsides i dag, fordi det er få mennesker som bor så høyt som 4000 meter over havet, og det er også lite transport og kommunikasjon der. Det hele høres ut som et perfekt eventyr.<br /><br /><span class="translated">Despite being called a highway, the road is poorly maintained. Though sometimes paved, it might often be a dirt road, in places heavily damaged by erosion, earthquakes, landslides and avalanches. The highway itself was built by Soviet military engineers in 1931 so that troops, transportations and provisions could be supplied to what was a very remote outpost of the Soviet empire. And it remains geographically remote today, because there are neither many settlements and people living at the height of 4000m, nor much transport or communications. It all sounded like perfect adventure.</span><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYrAYbDYPKkHNrCvkRRQgS7W-4tz49BFm1aD33Eh0QDvNC1QyzcjZxqAoXCvli0upMVRWgAbq-71QvmiTbCGbM69scNx9HVXVAnjg31aMXG3IYA51u4v-S5Uld2u0mk0zUIjzBZkLxUU4/s1600-h/Pamir_Highway_Route.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5230379180940099314" style="FLOAT: right; MARGIN: 0px 0px 10px 10px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYrAYbDYPKkHNrCvkRRQgS7W-4tz49BFm1aD33Eh0QDvNC1QyzcjZxqAoXCvli0upMVRWgAbq-71QvmiTbCGbM69scNx9HVXVAnjg31aMXG3IYA51u4v-S5Uld2u0mk0zUIjzBZkLxUU4/s200/Pamir_Highway_Route.jpg" border="0" /></a>Vi planlegger å entre Tadsjikistan via Anzob-fjellene. Etter å ha besøkt Dushanbe - hovedstaden i Tadsjikistan, med omtrent 600 000 innbyggere - setter vi kursen mot Khorog. På veien må vi kjøre over to fjellpass som er høyere enn 4300 meter. For 150 kilometer kjører vi langs grensen til Afganistan, kun separert av en liten elv. Lenger øst i Pamir, møter vi enda tre pass over 4000 meter, hvorav den siste er på 4655 meter.<br /><br /><span class="translated">We are planning to enter Tajikistan via the Anzob Mountains. After visiting Dushanbe, the capital of Tajikistan with a population of around 600.000, we are heading towards Khorog. On the way we will have to climb two mountain pass roads at a height of more than 4.300 meter. For around 150 km we will drive close to the Afghani border, only separated from it by a small river. Further east through the Pamir’s, we will face another three passages above 4,000 meter whereof the last one is 4,655 meter high.</span><br /><br />Eventyret gjennom Pamir-fjellene vil gi oss landskap som kan ta pusten av enhver (se banneret i toppen), interessante avsidesliggende steder og landsbyer svært få visste eksisterte. Vi håper på å se og møte folk som lever i Jurt (telt), som klarer seg uten strøm og vann. Grenseområdene er nøye patruljert av politi og militær på grunn av narkotikasmugling fra Arghanistan til Russland. Hvis alt går bra, får vi et glimt av Afganistans orken!<br /><br /><span class="translated">The adventure tour through Pamir Mountains will reward us with astonishing landscape, interesting remote places and forgotten villages. We will see and hopefully meet people living in Yurts, managing life without electricity or water. The border area is thoroughly patrolled by police and military due to drug transport from Afghanistan to Russia. If everything goes well we will get a view of Afghanistan's desert.</span><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4Y_Tbra65oOu1kKZ2TBjlupd1mWPn1IksV9B58SuBqWRqtF7rLSUnxa5FzeUvZFsFUf74fuppoD0L56HogGhAh984Jyd9-wz9kMOD1KBCLyt04Pim6OAzOnKedmmrU7gyBuUNb2Kdx08/s1600-h/broken-road-web.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5230593783136555970" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4Y_Tbra65oOu1kKZ2TBjlupd1mWPn1IksV9B58SuBqWRqtF7rLSUnxa5FzeUvZFsFUf74fuppoD0L56HogGhAh984Jyd9-wz9kMOD1KBCLyt04Pim6OAzOnKedmmrU7gyBuUNb2Kdx08/s400/broken-road-web.jpg" border="0" /></a><br /><em>Ødelagt vei<br /><span class="translated">Broken Road</span></em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5jrcLHHU7yIcJo6myQaPY3kqm402xWCbYGOjjY-dOLaffN-So_caHSvg__Cxm35Up2flZSu-grS-Jw-fNn0jkq9JH2llit_Y0JJ9-376dThbzrzmbYS8iSAnk_QX_fb_HddD5BkXREbo/s1600-h/gas-station-web.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5230593879744320018" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5jrcLHHU7yIcJo6myQaPY3kqm402xWCbYGOjjY-dOLaffN-So_caHSvg__Cxm35Up2flZSu-grS-Jw-fNn0jkq9JH2llit_Y0JJ9-376dThbzrzmbYS8iSAnk_QX_fb_HddD5BkXREbo/s400/gas-station-web.jpg" border="0" /></a><br /><em>Bensinstasjon på Pamir. Vi skal spørre om vi kan betale med VISA-kort.<br /><span class="translated">Gas Station in the Pamirs. We'll ask if we can pay by VISA card.</span></em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRrKeWeZWNby7MHnOgJiQeIwvPwTgySX0fgyrwu28t3bC_jBzaiUs0HQdCqqbiBDsZmKvmWXr8mST4SqinRDDXM6exm4NeKfuFQUIjevUwpwwJARFMRvddPsKjxc1uT4d57NPOus1HJMc/s1600-h/%C3%98rkenrotte-web.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5230586966501730370" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRrKeWeZWNby7MHnOgJiQeIwvPwTgySX0fgyrwu28t3bC_jBzaiUs0HQdCqqbiBDsZmKvmWXr8mST4SqinRDDXM6exm4NeKfuFQUIjevUwpwwJARFMRvddPsKjxc1uT4d57NPOus1HJMc/s400/%C3%98rkenrotte-web.jpg" border="0" /></a><br /><em>Det lever få, eller ingen dyr på Pamir, men derimot venter mange tusen ørkenrotter på oss i Kasakhstan!<br /><span class="translated">There are few, or none living animals in the Pamirs. On the other hand, thousands of desert rats awaits us in Kazakhstan!</span></em></span>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-77085946515713866102008-08-02T13:09:00.011+02:002008-08-03T02:02:59.900+02:00Det kaspiske hav<div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijYQ6_RMeWlyJSpXf4tI5F8gyisi0RgPTQvhbHI4yQUF5hsFLdI3TYVwiWi0sTwqBbNX7PLXUL5IIwRNPN8AjgTSOKBuS_mG4MI4XDVd8d1RGFhrJdex4__627D2uAaJD5StUvt-XAuoA/s1600-h/Sturgeon.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5229876394793885010" style="FLOAT: right; MARGIN: 0px 0px 10px 10px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijYQ6_RMeWlyJSpXf4tI5F8gyisi0RgPTQvhbHI4yQUF5hsFLdI3TYVwiWi0sTwqBbNX7PLXUL5IIwRNPN8AjgTSOKBuS_mG4MI4XDVd8d1RGFhrJdex4__627D2uAaJD5StUvt-XAuoA/s200/Sturgeon.jpg" border="0" /></a>Verdens største innsjø har ingen forbindelse med andre hav. Derfor ligger overflaten 28 meter under havnivå og varierer hele tiden ved regn og fordamping. Nord for havet ligger Russland. Visum for Russland er dyrt, og veien gjennom Kaukasus og Tsjetsjenja er en region rammet av krig og uro. I syd ligger Iran, som sikkert har forberedt masse spennende for 8 europeiske turister, men siden bilene våre ikke er skuddsikre og ikke har maskingevær på taket, måtte vi vurdere å ta ferge over Det kaspiske havet. <span class="fullpost"><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEioFYX2eFzfhSpuaulaiJq-pRApwUpEs5y2_vNcAKPjiULuqx2NZzFrejbBf_hyljCSiBcH4MOncvsuHsvJinOAAii4Q-Twmr3q_LaGOg8lqr4fcjYNg8K4rbtMt6PxMDzQyiNagKuoZ6I/s1600-h/Caspianseamap.png"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5229877385237062626" style="FLOAT: right; MARGIN: 0px 0px 10px 10px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEioFYX2eFzfhSpuaulaiJq-pRApwUpEs5y2_vNcAKPjiULuqx2NZzFrejbBf_hyljCSiBcH4MOncvsuHsvJinOAAii4Q-Twmr3q_LaGOg8lqr4fcjYNg8K4rbtMt6PxMDzQyiNagKuoZ6I/s200/Caspianseamap.png" border="0" /></a>Fergen går fra Baku i Aserbajdsjan til Türkmenbaşy i Turkmenistan. Fergeselskapet gir ikke informasjon om når båtene kommer, og garanterer ikke at den når den andre siden. «Vi er fleksible», sier de. «Det kommer an på været og hvor mange lastebiler som vil være med». For de russiske lastebilsjåførene må 18 timer på en gammel råtten båt være ganske kjedelig, men hva med en flaske vodka... eller to? «Du må holde deg fast for å ikke falle ut i vannet», sier en turist som fikk oppleve litt av det.<br /><br />Det kaspiske havet er fullt av stør - en fisk mest kjent for den beste russisk kaviaren, som lages av størens egg. Fisken selv smaker godt. Vi skal holde oss fast for ikke å måtte svømme sammen med størene, for vannet er kaldt.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjDgSBdfVouSgHz0XowwaDAsVvgiYmBh1apiEyrfd9dwhMhyjGZcxeTiQJwK_eh6IXOjJKsPoh1hFWwjUFCX6RNasDTVr2yRfIVYHXaAdAWfyZo_Ys4vfVEhjnPR2d6s65zDsviuhs_fhw/s1600-h/elg-small.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5229936976025915138" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjDgSBdfVouSgHz0XowwaDAsVvgiYmBh1apiEyrfd9dwhMhyjGZcxeTiQJwK_eh6IXOjJKsPoh1hFWwjUFCX6RNasDTVr2yRfIVYHXaAdAWfyZo_Ys4vfVEhjnPR2d6s65zDsviuhs_fhw/s400/elg-small.jpg" border="0" /></a><br /><em>Det anbefales å passe på verdisaker, men tap av verdisaker kan også skje i Norge. Ingen elger venter på oss i Kasakhstan!</em></span></div>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-65774483379228967462008-07-31T18:04:00.004+02:002008-08-04T11:54:58.866+02:00SponsorerDet ble fort fullt inni bilen, men PÅ bilen er det fortsatt plass. Vi har bestemt oss for å selge noen kvadratmeter til reklame.<br /><br />Alle som kjøper sponsorpakke, får reklame på bilen og banner på nettsiden. Websiden er en suksess så langt, og vi skal jobbe hardt med å publisere fersk informasjon underveis. Dersom du ikke har bestemt deg for å bli sponsor, er det fortsatt en mulighet.<br /><br />Målgruppen for sponsorene er ikke i Sentral-Asia, men derimot er det en stor målgruppe som kommer til å se bilder fra turen i etterkant, hvor logo kommer godt frem.<br /><br />Ønsker du sponsoravtale? <a href="mailto:contact@centralasia2008.com?subject=Sponsoravtale">Kontakt oss!</a>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-36267982084607611182008-07-29T23:04:00.015+02:002008-07-31T10:55:00.281+02:00Vaksinering<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIJYkZK28-x-HcXu_9F1jajSQyX6R9-wEYqC4DnpqE5iGou327ES-n4a4bZkqY2_B_24tVv97yoa06-LhQmOKDotWmBDMbxZ3EShVl3xyKBc8d50W-eHfanNy-h1_2dBDLg6kkAquZogQ/s1600-h/Alle.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5228859238492661890" style="FLOAT: right; MARGIN: 0px 0px 10px 10px; CURSOR: hand" alt="Alle utenom Arve (han tok bildet...)" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIJYkZK28-x-HcXu_9F1jajSQyX6R9-wEYqC4DnpqE5iGou327ES-n4a4bZkqY2_B_24tVv97yoa06-LhQmOKDotWmBDMbxZ3EShVl3xyKBc8d50W-eHfanNy-h1_2dBDLg6kkAquZogQ/s320/Alle.jpg" border="0" /></a>I dag besøkte den "norske" delen av asiagjengen Tønsberg Reiseklinikk for å få nødvendige vaksiner sprøytet direkte inn i blodet. Sykepleieren måtte bla igjennom urørte hvite sider i sitt vaksineleksikon for å finne informasjon om landene vi skal til. Hun har aldri hatt besøk av noen som ville reise dit – vi var de første!<span class="fullpost"><br /><br />Vi fikk Hepatitt A som beskytter mot bakterier i mat og drikke, og stivkrampevaksine som beskytter mot stivkrampe – som for øvrig sprees mest gjennom dyreavføring (altså en slags donglebærsykdom).<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMzzu6gJUZaHLeImWMCvSsPpVE-v9p-MB8JJnAaYdYB4kFJjfgYaSZly37VpLDk7nqFS4PCHaII2wXttDcWixxp1B4t5x9NpUzdOlf80-18j0laALT5FSFJdVTNtp4c8fMwNMbzz9SeTo/s1600-h/spr%C3%B8yte.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5228860029961700194" style="FLOAT: right; MARGIN: 0px 0px 10px 10px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMzzu6gJUZaHLeImWMCvSsPpVE-v9p-MB8JJnAaYdYB4kFJjfgYaSZly37VpLDk7nqFS4PCHaII2wXttDcWixxp1B4t5x9NpUzdOlf80-18j0laALT5FSFJdVTNtp4c8fMwNMbzz9SeTo/s320/spr%C3%B8yte.jpg" border="0" /></a>Vaksinedamen var meget hyggelig og hadde lang erfaring innen yrket. Vi fikk masse praktisk informasjon: «Dere er 8 gutter. Bandittene vil helst ta neste bil.», «Når dere får høydesyke, kan dere bli veldig slitne eller veldig aggressive. Det kan hende at dere ikke merker det selv en gang». Til slutt fikk vi gratis myggspray og desinfeksjonsvæske. Med smil fra øre til øre, og plaster på begge armene, forlot vi stedet.<br /><br />Når reisen blir kjedelig, kan vi lese litt om alle slags sykdomer som står beskrevet i vårt vaksineringsbevis <em>(International Certificate of Vaccination)</em>.<br /><br />Vi har vurdert å ha med motgift mot slangebitt, ettersom vi skal bo i telt store deler av turen. Det finnes dessverre ingen universalmotgift for slangebitt - man må ha en type motgift for hver slange. Stort sett rekker man ikke å spørre en slange «Hva heter du?», før den biter deg, så vi får bite i det giftige eplet, og klare oss uten.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2aAX_DZme1XzSfO-xRbvIx9qwu2W4wvgOQHFnNqKs_SiMFJz_PjBLBwhNTNrDqNphb-rQ6M2qAwtryoSrK-LROp8XNo9FcXVTenhc84I5yAYrgoEx4VQG54y7ahdD5pigu9QxgD25XRI/s1600-h/Stian.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5228860384074161394" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2aAX_DZme1XzSfO-xRbvIx9qwu2W4wvgOQHFnNqKs_SiMFJz_PjBLBwhNTNrDqNphb-rQ6M2qAwtryoSrK-LROp8XNo9FcXVTenhc84I5yAYrgoEx4VQG54y7ahdD5pigu9QxgD25XRI/s400/Stian.jpg" border="0" /></a><br /><em>Stian - lettere nervøs</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnlbwC4MRza9J17K9juRuOHK1U1OBEViAQhfZxeUGAl6hJCzGKX4xXmV6oundSAwPf9OhmpioH-bA3tddHash7jKkWSam8wNEtX804-8OSS2LgKwrl-u62228HtP6FyZSJuxzDbC5PzX4/s1600-h/Marek.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5228860475588415330" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnlbwC4MRza9J17K9juRuOHK1U1OBEViAQhfZxeUGAl6hJCzGKX4xXmV6oundSAwPf9OhmpioH-bA3tddHash7jKkWSam8wNEtX804-8OSS2LgKwrl-u62228HtP6FyZSJuxzDbC5PzX4/s400/Marek.jpg" border="0" /></a><br /><em>Marek</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyhBBcB2_WczkCCbMxMoJbU5yaTSH8rmvHOsGMmOf-zGmnvo69VzpJuFxyuEiB_f2inlTFxK_aix-HBYdPDFzAtIGScXvhU68ByZdXWJ35q-4KJ4VQLbrwjTYURVGEYDZaXL-l8jQ0Ijw/s1600-h/Eirik.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5228860524931058642" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyhBBcB2_WczkCCbMxMoJbU5yaTSH8rmvHOsGMmOf-zGmnvo69VzpJuFxyuEiB_f2inlTFxK_aix-HBYdPDFzAtIGScXvhU68ByZdXWJ35q-4KJ4VQLbrwjTYURVGEYDZaXL-l8jQ0Ijw/s400/Eirik.jpg" border="0" /></a><br /><em>Eirik - det er no' sprøyt at dette gjør vondt.</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKQim7D86zf_yiKKr4ZXl6-Ld4g91F9RI2IYtxdn2eS-mD0nTXI8n7B6yBabk-SCkd4gCQCI4219v9ZlOLZD9tueOnGDGx9S6_hyphenhyphenPHz52Flatbuc8LjDl6uHNJu1280TsnCS5ovPuj7ac/s1600-h/Arve.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5228860575410688178" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKQim7D86zf_yiKKr4ZXl6-Ld4g91F9RI2IYtxdn2eS-mD0nTXI8n7B6yBabk-SCkd4gCQCI4219v9ZlOLZD9tueOnGDGx9S6_hyphenhyphenPHz52Flatbuc8LjDl6uHNJu1280TsnCS5ovPuj7ac/s400/Arve.jpg" border="0" /></a><br /><em>Arve</em><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJgkpSyGKAVBuyLG3cmVLraIJ6grd3tYKU_zBX2Nt8Ypaln5AnWj0E2vDry3RXodYV1QA_LwBsniFdDvgY4NqJaXjqAO9jbTD8GN0AjnxLWMUuromGnW9oRTwkgjS7CfhshJ7aeAorPCI/s1600-h/Kamel_small.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5228861543209950178" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJgkpSyGKAVBuyLG3cmVLraIJ6grd3tYKU_zBX2Nt8Ypaln5AnWj0E2vDry3RXodYV1QA_LwBsniFdDvgY4NqJaXjqAO9jbTD8GN0AjnxLWMUuromGnW9oRTwkgjS7CfhshJ7aeAorPCI/s400/Kamel_small.jpg" border="0" /></a><br /><em>Stivkrampe sprees ofte gjennom donglebær. 1000 vill-kameler venter på oss i Kasakhstan!</em></span>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6624982123510548258.post-58951153859810266542008-07-24T19:54:00.016+02:002008-07-29T19:46:10.881+02:00The Idea and all the Preparations<a href="http://centralasia2008.com/uploaded_images/day1-copy-736428.jpg"><img style="FLOAT: right; MARGIN: 0px 0px 10px 10px; CURSOR: hand" alt="" src="http://centralasia2008.com/uploaded_images/day1-copy-736384.jpg" border="0" /></a>Hele idéen ble født 16. januar 2008. Etter en lang arbeidsdag satt Arve K, Marek C, Stian H og Thomas S sammen i Hus 33. «Vi kjøper en drittbil og kjører helt til Kina!» «Hva gjør vi der?». Forlater den der på en eller annen parkeringsplass, for så å ta et fly hjem, var svaret. Alle var begeistret over idéen. «Hvis dere virkelig skal på den turen, blir jeg med – helt sikkert!»<br /><br /><span class="translated">The whole idea was born on January 16th 2008. After a long working-day was ended, Arve K, Marek C, Stian H and Thomas S sat together in House 33. "We’ll buy a crappy car and drive it all the way to China". "What will we do then?" Leave the car at a random car park and then travel by air home, was the answer. Everyone was excited about this idea. "If you guys really are going on that trip, I’ll go with – for sure!"</span><span class="fullpost"><br /><br />Etter en stund fant vi ut at det ikke var mulig å krysse den kinesiske grensen med en privatbil, eller at det kunne bli svært dyrt. Vi endret planene, og bestemte oss for å besøke «-stan»-landene (Kasakhstan, Turkmenistan, Uzbekistan, Kirgisistan og Tadsjikistan). Almaty i Kasakhstan er et rimelig billig sted å fly hjem fra.<br /><br /><span class="translated">After a while we found out that crossing the border to China in a private car was not possible or at least very expensive. We changed our plans and decided to meet the Stans (Kazakhstan, Turkmenistan, Uzbekistan, Kyrgyzstan and Tajikistan). Almaty in Kazakhstan is a reasonably cheap destination to return from.</span><br /><br /><strong>Visum</strong><br /><a href="http://centralasia2008.com/uploaded_images/car-visa-copy-799167.jpg"><img style="FLOAT: right; MARGIN: 0px 0px 10px 10px; CURSOR: hand" alt="" src="http://centralasia2008.com/uploaded_images/car-visa-copy-799097.jpg" border="0" /></a>Vi reiser gjennom 17 forskjellige land, hvorav 6 av dem krever visum. Vi er fra fire forskjellige nasjonaliteter, så å skaffe visum til alle oss var litt av en jobb. Vel, vi er nesten ferdig nå! Vi har fått utlevert 43 individuelle visum så langt, og brukt omtrent 20 000 kr på gebyrer og avgifter. Den tidligere Sovjetunionen var verdens største byråkratimaskin, noe som fortsatt er synlig i de tidligere Sovjet-landene. Vi strever for tiden med å få visum til Uzbekistan for Norge og Polen, og er derfor i kontakt med enda et reisebyrå for å få de nødvendige godkjennelsene som trenges. Men vi håper at det snart skal gå i orden.<br /><br /><span class="translated"><strong>Visa</strong><br />We are travelling through 17 different countries, whereof 6 require visas. Four different nationalities are represented among us, so getting visas for all of us are quite a job. However, we’re almost done now. We’ve got 43 individual visas issued so far, spending around 2500 EUR on fees. The former Soviet Union was the world’s largest bureaucratic machine; something one still easily can see in the former Soviet States. And we are currently struggling to get Uzbekistani visas for Norway and Poland. We are therefore in contact with yet another travel agency to get the necessary approvals. We hope to get this done soon.</span><br /><br /><strong>Bilene</strong><br /><a href="http://centralasia2008.com/uploaded_images/prepare-copy-761210.jpg"><img style="FLOAT: right; MARGIN: 0px 0px 10px 10px; CURSOR: hand" alt="" src="http://centralasia2008.com/uploaded_images/prepare-copy-761202.jpg" border="0" /></a>Bilene våre kjøpte vi på eBay – så simpelt er det. Har du en eBay-konto? Ja, da kan du også kjøpe biler på nett, krangelfritt og uten problemer. Vel, det er ikke akkurat så enkelt. Begge bilene har rattet på høyre side, da de er kjøpt i England. En Isuzu Trooper V6, 1993-modell med 177 hestekrefter var til salgs. Det var en tøff budrunde på bilen, men Peter – vår erfarne eBay-handelsmann – lukket kjøpet i siste sekund. 3600 kr er ikke en gal pris for et slikt dyr av en bil.<br /><br /><span class="translated"><strong>The cars</strong><br />We got our cars from eBay – it is as simple as that. Do you have an eBay account? Yes, then you can also purchase cars online, hassle free and without any trouble. Ok, it’s actually not that easy. Both cars are RHD (right hand drive) because they were bought in the UK. An Isuzu Trooper V6, model 1993, 177 horsepower was on sale. It was a tough bidding round on the car, but Peter – our experienced eBay dealer – sealed the deal in the last second. 360 Pound Sterling is not too bad for such a beast of a car.</span><br /><br />Den andre bilen vi fant som passet turen vår, var en Mitsubishi Pajero, også ’93-modell, manuell girkasse og en 115 hestekrefters turbodieselmotor. Det beste med den er at den har aircondition! Alt dette til salgs rett i nærheten av Oxford. Den tidligere eieren var på vei til å flytte inn i et nytt hus, og trengte sårt noen penger til innredning. Det ble 7000 kr, og Thomas trodde han hadde gjort en god handel. «Vi må bare fikse turboen, airconditioneren, frontruta, batteriet, viftereima og blinklysene». Mye å fikse, men ingenting er umulig for polske mekanikere. De klarte det på bare fire dager, styrt av Mareks far. Thomas hadde heller ikke forstått kommentaren som stod på eBay: «The boot is dogged», hvilket betydde at eieren hadde en svær og hårete hund i bagasjerommet. Etter en tretimers vaskejobb var lukta borte. Bilen var «de-dogged» (av-hundet).<br /><br /><span class="translated">The other car we found suitable for our trip was a Mitsubishi Pajero, also ‘93 model, manual transmission, and 115 horsepower turbo diesel engine. The best thing, though, is that the Pajero has got air conditioning. All this was for sale on eBay, close to Oxford. The former owner was about to move into a new house, and needed money badly for some furniture. 700 Pounds in cash were handed over, and Thomas thought he’d landed a clever deal; "We just have to fix the Turbo, the air-conditioner, the windscreen, the battery and the flashers". A lot of things to fix, but nothing are impossible for Polish mechanics. They fixed it in only four days, directed by Marek's father. Thomas had also not understood the notice on eBay: "The boot is dogged." (“boot” is a UK term for “trunk”) It meant that the owner used to have a big hairy dog in the boot. After a three hour cleaning session we were rid of the smell. We’d "de-dogged" the car.</span><br /><br /><a href="http://centralasia2008.com/uploaded_images/file-747658.jpg"><img style="CURSOR: hand" alt="" src="http://centralasia2008.com/uploaded_images/file-747648.jpg" border="0" /></a><br /><em>200 000 kuer venter på oss i Kasakhstan. Tegning av Marek.</em><br /><em class="translated">200,000 cows are awaiting us in Kazakhstan. Drawing by Marek.</em></span>Kælvenhttp://www.blogger.com/profile/10106994655825338018noreply@blogger.com6